The Grand Tour 2024

Tungt lastet

Så er den endelig her, dagen jeg har ventet på  - bokstavelig talt i flere år!

Jeg har gledet og gruet meg, grublet, frydet og angret, lengtet og fryktet, planlagt og prokrastinert så det holder.  Og i dag starter selve TUREN! 

Det kjennes litt absurd i skrivende stund....

Slik er planen i grove trekk; 3 mann, 60 dager, 14 land, mer enn 12.000 km, millioner av inntrykk.

En ikke HELT korrekt skisse, men skitt la gå...

Jeg setter meg på motorsykkelen i Ås idag, 14. august, og drar med ferge fra Oslo til København.
Jeg treffer vår nederlandske venn Erik i Hamburg, og sammen entrer vi Autozug som over natta tar oss til Innsbruck. På den måten sparer vi en laaaaang og kjedelig transport gjennom Tyskland.
Vi fortsetter ned gjennom Østerrike og Italia, dels på kule sideveier som følger Adventure Country Tracks (ACT), og dels på vanlige  (og raskere) veier, til vi til slutt ender i Brindisi

Derfra blir det nattseilas til Igoumenitsa, videre gjennom Hellas, inn i Tyrkia til Istanbul.
Her skal vi også følge deler av gresk og tyrkisk Trans European Trail (TET), noe som byr på litt heftigere utfordringer med grus og mer ulendt terreng.
I Istanbul møter vi 3. mann, Gaute, som flyr dit og leier seg en motorsykkel.

Gaute, Erik og Marius

Vi tre musketerer gjør så en rundtur i Tyrkia, Georgia og Armenia.
Erik påstår han ikke er redd for NOE, så han forlater oss lengst øst i Tyrkia til fordel for en lang rundtur i Iran. Vi andre følger UDs reiseråd (VI har ikke lyst til å råtne i et iransk fangehull som CIA-spioner) og vender nesa vestover igjen.
Gaute og jeg skiller lag nordvest i Tyrkia, han leverer sykkelen tilbake i Istanbul mens jeg fortsetter vestover.

Vi har bevisst ikke lagt strikte planer, men lar turen bli til underveis. Vi har selvfølgelig en grovskisse, men avviker og korter ned/forlenger der vi må og vil. Håper å treffe mange folk underveis som kan gi gode råd og forslag til steder å se.

1. oktober flyr Mette til Korfu og tar samme kveld ferga over til Sarandë - tvers over fjorden i Albania - der vi møtes. Vi får en drøy uke sammen oppover langs kysten av Balkan før hun flyr hjem fra Split og jeg får det siste transportstrekket hjem.
Jeg klokker etter planen inn hjemme 13. oktober - akkurat i tide til å gå på vakt på mandagen ….. Topp!

Følg meg gjerne her på bloggen så skal jeg etter fattig evne prøve å formidle inntrykk underveis - gode som dårlige..
Blir veldig glad for tilbakemeldinger, bare husk å sette navnet ditt på kommentaren, ellers ser jeg ikke hvem det er som skriver.
Jeg tenker også å bruke PolarSteps underveis - en app som tracker turen slik at du kan se på kartet hvor jeg befinner meg til enhver tid - link HER.  Trykk følg/follow så får du oppdateringer underveis.

Til vinteren kommer det flere helaftens spillefilmer fra turen på min YouTube kanal Geriatracks, det er bare å begynne å glede seg 😋

De fleste som kjenner meg har hørt alt DETTE før, men for ordens skyld:

Ewan McGregor og Charlie Borman

I 1994 kjøpte jeg min første motorsykkel og i 2012 kjøpte jeg min første BMW R1200 GS – og kan du gjette hvorfor?

Selvfølgelig kan du det, jeg hadde jo kommet over tv-serien "The Long Way Round" (2004) der Ewan McGregor og Charlie Borman "helt på egen hånd" taklet alle brasene og tok seg rundt jorda fra London til New York (!!) på sine BMW R1150 GS motorsykler. 

Min fremtid var beseglet, jeg skulle bli en MC Adventurer som dem!
Men som alle vet - jeg er sent utviklet.

Jeg tok et grunnkurs i gruskjøring da jeg ble 50 for å forberede meg for eventyret, Mongolia kaller!
Neste år tok jeg et nytt. Og året etter også. Og deretter enda ett. Og sånn gikk no åran....

Jeg er antakeligvis den i verden som har flest grunnkurs i gruskjøring.

Men jeg turte liksom aldri å ta steget over i «videregående» der de gærne gutta herjet, så det BLE med disse grunnkursene som jeg nå kaller «årlig rustløsing» for å skjule tafattheten litt. (Har vært på grunnkurs i år også! )
Jeg rakk å «slite ut» den første GS'en mens jeg forberedte meg, så det ble en ny BMW R1250 GS i 2021. Det skal ikke stå på utstyret!
Uansett - jeg føler at jeg er bra forberedt på det vi måtte møte av dårlige veier, grus, fjellpass, elveleier etc etc 😀.

Ønsk oss lykke til!

Sånt man må regne med...