Viser innlegg med etiketten Policoro. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Policoro. Vis alle innlegg

fredag 8. september 2023

Rundlurt!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9808036337


Dagens frokost, jeg talte 9 forskjellige kaker og et par, tre skinkebiter


Ikke velkommen....
Det sier noe om statusen til fotgjengere og syklister her i Italia, det jeg opplevde på dagens rute.
Den startet med en detour på 15 km opp i fjellet, se den gule ringen i bildet over.
Dette skyldes at den eneste muligheten til å krysse elven etter Policoro er via motorveien og der har man ikke lyst til å være. 
Det er faktisk strengt ulovlig å være der!

Og det finnes intet annet alternativ enn den bratte fjellturen - som for øvrig var fin nok, men man blir jo litt irritert!

Men hadde jeg visst at elven var redusert til slik en puslete bekk skulle jeg jammen ha tatt frk Merida i favnen og vadet over lenger nede med henne :-)
 


Ynkelig bekk

Litt seinere på dagen opplevde jeg noe av det samme. Her virker det som om det stort sett alltid finnes en gamlevei, en nyere gamlevei og hovedveien - side om side.
Men den veien jeg syklet på var plutselig stengt for veiarbeide - og ingen omvei var finne på kartet.
Så da var det å ta seg over alle sperringene og komme seg ut på autostradaen da.
Heldigvis var det grei skulder å sykle på, så det gikk greit, det var ikke så langt.

Limone verdello - grønn sitron
Det er tørt her!
Landbruket pumper åpenbart opp grunnvann og vanner en mengde frukttrær. Jeg gjenkjenner ikke noe annet enn aprikos og limone verdello. Den siste er det masse av, i tillegg til litt druer og oliven.
Lurer på hvor lenge DET går når man vet at alle elvene er borte.... Grunnvannsstanden må da synke kjapt?

Jeg er kommet ned til havet og sykler langs kysten på oversiden av toglinja og motorveien.
Det er vesentlig varmere og fuktigere her nede enn oppe i fjellet og jeg tror jeg skal være glad for at det er litt skyer som demper sola litt.


Denne kaktusfrukten prøvde Mette 
og jeg oss på i 2012.
Aldri mer, plukker pigger fra
kjeften fortsatt!





Et tilbakevendende tema på turer i sør-Italia er dessverre søppel.
Jeg vet ikke om det er et mangelfullt renovasjonssystem eller om det skyldes folks manglende vilje og evne til å tenke miljø - eller kanskje begge deler.
Faktum er at det flyter av søppel langs veiene; madrasser, bleier, hvitevarer, møbler, døde katter, plast, flasker.
Dette er noe italienerne virkelig burde tatt tak i, det blåser med vinden og havner i havet alt sammen, ikke noe å være stolte av der....

Jeg er er glad jeg endret ruta i dag til bare 63 km.
Jeg kjenner disse dagene i beina og er litt tung i kroppen.
Tror jeg skal holde meg på omtrent slike dagsetapper framover.



Vakkert landskap og majestetiske pinetas

Jeg kom fram til Trebisacce og hadde god kontakt med min AirBnB vertinne Marina.
Hun fortalte at leiligheten lå ved jernbanestasjonen - og det gjorde den virkelig. 
Den ligger faktisk I jernbanestasjonen;

Min første overnatting i en Trenitalia jernbanestasjon!

Marinas hyggelige mann Vincenzo kom og tok meg i mot og introduserte meg til hunden og katten.
Han bød på en øl og vi pratet litt om løst og fast: Han behersker en del engelsk så kommunikasjonen gikk bra. Men jeg stusset litt på at han aldri gikk sin vei?

Helt til jeg skjønte at dette er en sånn AirBnB der de leier ut et rom i hjemmet sitt :-)

Va bene :-)

Vincenzo og katten

I skrivende stund sitter jeg nede ved havet.
Her er det bare noen få, VELDIG brune badegjester og meg - som foretrekker det det tørre, f.eks et glass tørr hvitvin




Noe jeg lurer på her i Italia er alle de storslagne, påbegynte byggeprosjektene som aldri ble noe av!
Hva skjedde?
Hvorfor fjernes de ikke igjen?


A dopo, ci vediamo a domani!


Alltid greit å få vite når man er på toppen!
Toppen i sikte!


Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

torsdag 7. september 2023

The long and (not so) winding road

 

Den laaaange dagen

https://www.strava.com/activities/9802071974

103 km i dag, det kjennes - selv om det var mye utforbakke!
Livet er selvfølgelig ikke helt slik at man bare kan trille fra fjellet og ned til havet, men det har vært en annerledes dag i dag, litt mer smooth.

Jeg valgte option 2 i går kveld og kjøpte noe ordentlig skrot på den lokale butikken og tok med hjem og "nøt" på terrassen. Man snakker om ultraprosessert mat, dette var heller gigaprosessert - men det er en slags næring og det ser da lekkert ut? :-)


Den gode vertinnen i Marsico feilet på ett punkt; den andre 'B'en i AirBnB.
Bed - but no Breakfast....
Så jeg startet i Marsico Nuovo i morges på tom mage og holdt det gående slik en stund til jeg tok til vettet som enhver god italiener, stoppet på en bar og tok en caffe lungho og en sjokoladesmultring - slik!

Har fulgt Valle del Agri hele veien ned i dag. Vakkert, nokså frodig og med en elv i dalbunnen - Agri - som åpenbart både gir vann til folk, landbruk og kraftproduksjon. Men det var lav magasinfylling, det er jo noe vi nordmenn kan noe om!

Tildels svære demninger.

Bikemap var flink til å finne både fine og helt dustete avstikkere og det var bra for det kunne bli litt monotont i dag.
En stakkars syklists usle lunch



Jeg priser NRK og alle deres interessante podcasts, det hjelper å få tankene vekk fra hvor vondt man har i ræven og hvor langt det er igjen. Fryktelige saker som hvordan norske jøder ble plyndret av staten og "gode nordmenn" under krigen og der de få gjenlevende måtte kjempe en Sisyfos kamp etter krigen for å få igjen eiendommene, fabrikkene, gjenstandene sine - med blandet hell....

Det har vært overskyet og fin sykkeltemperatur i dag.
Har til og med hatt litt reg, som med denne temperaturen kun er forfriskende. Og når man er inne på temaet; Startet med jakke på i morges, men når jeg var kommet lengst ned i dalen traff tropevarmen - et HELT annet klima her nede ved kysten, her var det plutselig VARMT!

Litt svinn må man visst regne med i de moderne akveduktene

Var god og sliten når jeg var nesten fremme og plutselig ikke fant veien over elva!?
Hovedveien var stengt for syklister, seff!
Bikemap mente helt klart det skulle gå enda en vei over elva, men terrenget stemte ikke helt.
Det var ikke før jeg syklet ned i en eplehage og kikket opp at jeg så at det skjulte seg en ekstra bro ved siden av de andre der inni jungelen!
En smal grussti ledet igjennom krattet og ut på den gamle, nedgrodde broa.
Litt sånn zombiefilmfølelse der :-)

Postapokalyptisk bro - motorvei til høyre

Jeg har lagt opp til nye 90 km i morgen.
Skjønner ikke hva jeg har tenkt - det skjer ikke!!
Dette er da for svarte ferie!!!?




Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:




onsdag 6. september 2023

Jeg lever!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9795322444

Men la det ikke være noen tvil om at jeg er sterkt preget av dagens strabaser 😅
En proff syklist vil sikkert bare smile i skjegget over de kurvene jeg viser over, men for en sofasliter fra Ås har det vært en heftig dag!
Heldigvis ble det litt slik jeg håpet, bakkene var bratte - men ikke så ille at jeg jeg måtte trille sykkelen slik jeg holdt på med i går opp til Sicignano degli Alburni.

Sicignano by night

Italiensk sikringskost
Det var akkurat så bratt at jeg klarte å holde farten oppe på det laveste giret hele veien (satte heldigvis på et lettere gir før jeg dro).
Heldigvis hadde vertinnen min sist natt full forståelse av at jeg skulle ut på en heftig tur og stilte med en kraftig italiensk frokost;
Sjokoladepannekake, cornetto, kake, bakverk med ricotta, mazarin, caffe og caapucino - sikringskost alt sammen!

Uten mat og drikke, osv osv


Dagen har gått litt på autopilot, stirrende på bakken mens svetten dryppet jevnt og trutt og fant de underligste ruter på sin vei mot havet. Forfriskende unntak var hver gang jeg ble antastet av små og store fillebikkjer som gjerne ville smake på en nordisk turist, det livet opp litt.
Ved et uhell hadde jeg kjøpt noe jeg trodde var vann i morges, men som viste seg å være noe slags vemmelig sitronbrus.
Den viste seg i alle fall å være en glimrende våpen mot fillebikkjene. En god sprut fra drikkeflaska og de stakk :-)

Bikemap har gitt meg (stort sett) gode ruter og det er deilig å være langt borte fra den masete trafikken i Napoli og Salerno. Her oppe i fjellene møter jeg kun et fåtall biler pr dag.

Landskapet er flott, når jeg orker å se på det. Sykler mellom nesten litt pyramideformede fjell.
Jeg har passert turens høyeste punkt i dag, og stemmer kartet er det kun utfor eller flatt ned til kysten ved Policoro.
Tenker derfor litt på å ta hele strekket i et jafs i morgen. 10 mil.
Bare sånn at jeg har noe nytt å grue meg til siden dagen i dag ikke ble så verst :-)

Her i Marsico Nuovo har jeg verdens flotteste Airbnb leilighet med en herlig vertinne.
Da jeg spurte etter en bar for å få slukket tørsten etter dagen, sprang hun resolutt hjem for å hente en øl for å døyve det verste :-)
Sjekk terrassen min:

Terrassen i Marsico Nuovo

Marsico er nok en sånn fjelltoppby med en festning på toppen og bebyggelse i bratte trinn og gater nedover. I skrivende stund sitter jeg på en bar nede i byen og har nå to valg;
1. Bli her til middag og deretter klatre hjem.
2. Kjøpe med noe mat og klatre opp til leiligheten, sette på noe bra italiensk tv og tilbringe kvelden der.  

Orker ikke så mye mer i dag, kjenner jeg.
A domani!

PS. Mens jeg satt her på baren sammen med de andre gutta så jeg de eneste andre syklistene jeg har sett med bagasje på sykkelen på denne turen - tror de var franske.


Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks: