Dag 1 og 2, Hirtshals-Hamburg, Autozug, München und weiter

Dagens tur: München - Lienz
Har stoppet på en veikro mellom München og Salzburg.

Det er mest tyske pensjonister som sitter her og skråler. 

Ordentlige folk er på jobb nå!

Planene er lagt om, heller ikke denne gangen skulle jeg få oppleve det forjettede Stelviopasset, fillern og!!

Nå nærmer det seg 30 grader her, da skal vel for søren ikke fjellovergangene være stengte pga snø!?? Ja, ja, de er på 2750 meter men man har da vel folk til slikt?

Dette må de jobbe med!

Har satt kursen mot Grossglockner i steden, rett sør for Zell am See. Kommer langt øst, men skitt au.

Slitsom dag i går med regn, regn, regn og atter regn!! Og vind!!!

Det høljet fra jeg kom av fergen i Hirtshals klokka 12 til klokka halv 7, et godt stykke nord for München. Da skinte solen opp!

O' lykke, O' glede!! 

Men værgudene satt selvfølgelig bare der oppe og lurte - det var bare for å lure meg til å ta av meg regndressen.

10 minutter etterpå fortsatte skybruddet med uforminsket styrke.

Jeg hadde litt bedre tid enn jeg trodde på vei til Hamburg. Det var jaggu bra, for et stykke nord for Aarhus opplevde jeg det som ikke skal skje – jeg gikk tom for bensin....

Hadde jo sett at det begynte å blinke, men hjemme kan jeg kjøre lenge slik. Det kan jeg ikke med full oppakning i 140 km i timen. Det kommer sikkert til å bli en dyr lærdom.

Det var ikke noe morsomt å stå der i regnet... Heldigvis fikk jeg strålende hjelp fra Falck i Norge og Danmark, så i løpet av en time var redningen der.

At jeg etterpå fant ut at det var en bensinstasjon 300 meter unna kommer jeg ikke til å fortelle noen om... GPS fortalte meg om den, men da jeg ba den om å sette opp ruta dit var det plustelig blitt 22 km, så jeg antok at det første var bløff.

GPS KAN være en sann forbannelse!

Etter mange slitsomme mil på Autobahn fant jeg omsider fram til Autozug på Hamburg Altona, langt baki noen bakgater.

GPS KAN være en sann velsignelse!!

Oppmarsj for Autozug i Altona, Hamburg

Der søkte en gjeng forhutlede med-mc-folk tilflukt fra regnet inne på stasjonen mens vi ventet på å få kjøre ombord. Med tysk effektivitet og en smule brysk vennlighet ble vi endelig loset ombord og syklene ble stroppet fast. 

I passasjervogna var vi 5 stykker stuet inn i en liten couchette – sånn kupeer der setet blir seng nederst, seteryggen seng på midten og bagasjehylla øverst.

One-armed-Knud og makker Klaus

Heldigvis var alle de andre dansker, så det gikk an å kommunisere, selv om de stadig ville slå over på engelsk. Tror vi nordmhenn har mye å takke “Riget”, “Forbrydelsen”, “Borgen” osv for. De hadde ikke hatt vondt av noen norske tv-serier der nede, sånn for å bedre forståelsen broderfolk imellom.

Vi hadde kjøpt oss noen øl og litt snacks og stemningen ble riktig så trivelig underveis.

Nick og Emilie på konfirmasjonstur

Det var vante mc-folk. 

Nick var på konfirmasjonstur med sin datter Emilie,

Knud og Klaus var på en av sine utallige turer nede på kontinentet. 

Jeg hadde lagt merke til Knud på stasjonen. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han gikk rundt og bar på bremsehåndtaket sitt? Det stakk fram fra ermet på jakka. En slags tyverisperre?

Da han skulle kjøre ombord forstod jeg. Han HADDE ingen høyrearm, derimot hadde han en slags festemekanisme festet til ermet som han kunne klipse fast på styret. Gass foregikk med venstre hånd og de ombygde bremsene ble betjent fra fotpedalen. Høyrearmen forsvant i sin tid i lesseapparatet på en traktor som bestemte seg for å svinge til venstre uten å gi tegn.....

Han fortalte at kjørelæreren som hadde hjulpet ham å få tatt lappen på enarmet mc OGSÅ manglet en arm – den venstre. Det passer veldig godt, for hver gang Knud handler nye hansker drar han forbi og slipper høyrehansken i brevsprekken til kjørelæreren

Noen folk gir seg aldri – makan til oppkomme av svart humor!!

Takk igjen for turen - om dere leser dette!

Avlessing i München

Etter en litt halvsjaber natt våknet vi i morges til strålende sol og varmt. Og varmere er det blitt utover dagen. Klær og hansker har i alle fall tørket.

Nå er klokka 13 og jeg holder på å daue av varme og trøtthet, selv etter 2 sterke kaffe.

Egentlig hadde det vært deilig å tatt en time på øyet borte på plenen her, jeg vurderer det sterkt!

To be continued......