Dag 1 - På vei!

Klokka – dvs BEGGE klokkene - skriker opp kl 04:00.

For en ugudelig tid på døgnet!!

Og så så tregt som kroppen fungerer...

Styrtregnet fra i går kveld er over, og jeg som har brukt SÅ mye energi på å grue meg! Til ingen nytte!

Lesser på sykkelen, sier farvel til Miller og Fredag – de eneste som orker å stille opp på den tiden - og kommer avgårde, litt over halv fem. 

Mannen med verdens største reisefeber klarer som regel likevel å komme avsted LITT for sent, akkurat slik at nervene får satt klørne i mellomgulvet. 

(Kjører likevel IKKE ned avisbudet)

Når man da i tillegg finner ut at man ikke har tenkt på at tanken er tom OG at man ikke visste at E18 var stengt i sydgående løp griper panikken tak igjen...

OK - rask tanking på Shell og deretter kreativ grisekjøring langs småveiene langs E18. Jaggu godt man er lommekjent :-)

Når Moss-Horten-ferga med god margin, hele 2 minutter før den går.

Tenk om Moss-Horten skulle velte hele reiseplanen..... "Nei, gitt, jeg kom meg ikke nedover jeg - mista båten i Moss, gitt..."

I et hjørne i kafeen på båten sitter en dame som åpenbart skal til Torp og ut og fly. Hun tar mange bilder av seg selv med mobilen, åpenbart for å sende til misunnelige venninner: “Se på meg'a dere, jeg er på vei til Syden, jeg nå...”

Ellers er det mest meg og trailergutta som er ute nå på denne tida. Jeg føler et visst samhold med de andre langveisfarende og har lyst til å gi dem et karslig nikk, men jeg tør ikke.

Ute med de andre gutta...

Hadde SVÆRT god tid til til å nå Superspeed i Larvik.

Nå har jeg spist skikkelig cowboyfrokost, full pakke med egg og bacon og pølser og kaker og kaffe og....

Kom ellers i prat med noen Harley-typer, men mista interessen – de skulle bare lurke ned til København. Pingler! Typisk Harley – mye skrik og lite kjøring.

Så nå sitter jeg her og leker med blogformatet mens noen morgenslemme unger løper hysteriske rundt.

Kjenner trøttheten siger på, tror jeg skal gå og rappe en sånn liggestol et sted. Vi mc-folk skyr ingen midler....