 |
| Yak i Hanle |
6. september er dagen for det aller høyeste punktet, Umling la på 5800 moh.
Jeg har jo fått litt erfaring med disse høye passene på 5000++ meter etter hvert og gruer meg litt..
Før vi drar ser vi på tradisjonelt yak-hold hos noen bønder som holder til utenfor murene til hotellet.
De tjores på rekke i lange rep og melkes og stelles litt før de slippes ut på beite.
Tydelig at de kan være litt ampre, for guttungen i familien er livredd dem :-)
 |
| På vei mot Umling La |
 |
| Brann! |
Det er humpete men det går ganske fort. Ved en stopp kommenterer Gaute "Er det noe som brenner?"
Da får vi se at veska til Lars har hengt inntil hjulet og friksjonsvarmen har fått hele greia til å ta fyr!
Darmender, sjefsmekanikeren, kaster seg over veska og begynner å kaste ut innholdet, klær, pass, billettkopier etc. Gudskjelov får de reddet passet som er brent i alle kanter, men "i live" :-)
"Dette passet skal jeg aldri kaste", sa Lars :-)
Når vi kommer ned får vi en skikkelig overhøvling i en militærkontroll, vi skulle visst ikke vært i dette området i det hele tatt.
"Go back where you came from!" var den bryske beskjeden, godt han ikke visste at vi kom oppe fra Umling La :-)
Fra nå av går det nedover - altså med tanke på høydemeter!
Vi har levd under strenge øl-restriksjoner helt siden vi passerte 3000 moh første gangen.
Øl og høyde passer ikke sammen, det gjør tilstanden for de som ikke tåler høyden enda dårligere.
"Dette passet skal jeg aldri kaste", sa Lars :-)
Det er en del uklarheter om utlendinger har LOV til å kjøre opp på fjellet, det finnes en masse regler som ikke er så lett å forstå.
Men vi velger til slutt å ta sjansen og kjører opp på ganske fine asfaltveier, faktisk, men max 3 meter brede med heftige stup på nedsiden.
Oppe på toppen hamrer hodepinen inn, jeg puster og peser, blir svimmel og uvel.
Smiler til fotografen, mer er ærlig talt usikker på om jeg klarer å kjøre ned igjen.
 |
| På toppen av Umling La |
Inderne, som vanligvis er veldig høflige og nesten underdanige, får skikkelig huggtenner når de skal fotograferes foran dette merket; Alle 200 skal fotograferes en og en - og helst på motorsykkel, da er det slutt på enhver mulig nedarvet britisk køkultur.
Heldigvis kommer vi oss ganske raskt av gårde nedover og høydesyken roer seg litt når vi kommer lavere.
Jeg har for øvrig fått et HELT annet forhold til fjellklatrer Harilas bragder etter dette!!
Hun besteg Mount Everest på 8849 uten oksygen i mai i år - 3000 meter over meg, respekt!!!
Heldigvis kommer vi oss ganske raskt av gårde nedover og høydesyken roer seg litt når vi kommer lavere.
Jeg har for øvrig fått et HELT annet forhold til fjellklatrer Harilas bragder etter dette!!
Hun besteg Mount Everest på 8849 uten oksygen i mai i år - 3000 meter over meg, respekt!!!
Når vi kommer ned får vi en skikkelig overhøvling i en militærkontroll, vi skulle visst ikke vært i dette området i det hele tatt.
"Go back where you came from!" var den bryske beskjeden, godt han ikke visste at vi kom oppe fra Umling La :-)
Over de støvete slettene igjen og tilbake til det fine hotellet som har varmtvann i dusjen - det er en luksus vi ikke finner hver dag lenger.
Natta blir igjen halvdårlig pga pusten, og fra klokka 01:00 til 03:00 er det et bilhorn som henger på.
Ved frokosten morgenen etter spør jeg om det er andre som har vært plaget av dette?
Men det er ingen andre enn Gaute som har hørt noe, så den rådende teorien rundt bordet er at jeg har fått så høy tinnitus av toppturen at Gaute ble plaget av den han også.
Turen går videre til Pangong Lake, en salt innsjø uten noe naturlig utløp på 4500 moh.
Ved frokosten morgenen etter spør jeg om det er andre som har vært plaget av dette?
Men det er ingen andre enn Gaute som har hørt noe, så den rådende teorien rundt bordet er at jeg har fått så høy tinnitus av toppturen at Gaute ble plaget av den han også.
Turen går videre til Pangong Lake, en salt innsjø uten noe naturlig utløp på 4500 moh.
 |
| Pangong Lake |
Vi slapper av, her er det en svak, men eksisterende internettforbindelse på hotellet fra kl 18:30.
DET er også en luksus vi har måttet avstå en god stund og det blir reine lesesalsstemningen når alle skal sjekke ståa i heimen, betale regninger og oppdatere seg på jobb
 |
| Lesesal, heeeeeelt stille.... |
Her oppe i fjellheimen må vi også venne oss til at strømmen kuttes om natta, vanligvis ca 23:00 - 06:00.
De kjører aggregat og må spare på drivstoffet.
De kjører aggregat og må spare på drivstoffet.
Middagen er den samme som vi har fått den siste uka med små variasjoner;
Ris, daal (krydret gul linsesaus), en saus med paneer (ferskost) og naan. For å være helt ærlig er den indiske maten på indiske restauranter i Norge mye bedre!
Ris, daal (krydret gul linsesaus), en saus med paneer (ferskost) og naan. For å være helt ærlig er den indiske maten på indiske restauranter i Norge mye bedre!
Det er flere som begynner å hallusinere om koteletter, burgere og biff!
 |
| Fint besøk på hotellet, ikke lovlig som biff! |
Etter middag blir vi invitert inn i en liten improvisert bursdagsfeiring for sjefskokken.
Dette innebærer at stakkaren får sunget bursdagssangen til seg av en del rustne stemmer og deretter blir smurt grundig inn med sin egen bursdagskake
Dette innebærer at stakkaren får sunget bursdagssangen til seg av en del rustne stemmer og deretter blir smurt grundig inn med sin egen bursdagskake
 |
| Sære tradisjoner |
Fra nå av går det nedover - altså med tanke på høydemeter!
Vi kjører over to nye 5000+ pass og kommer til slutt ned til Sumur i Nubra Valley.
For første gang på veldig lenge ser vi vegetasjon, ikke bare brun og grå grus og stein.
Det er herlig å hvile øynene på trær og blomster til tross for at vi er på nesten 3500 moh fremdeles.
Blir fremdeles andpusten av å pusse tennene...
For første gang på veldig lenge ser vi vegetasjon, ikke bare brun og grå grus og stein.
Det er herlig å hvile øynene på trær og blomster til tross for at vi er på nesten 3500 moh fremdeles.
Blir fremdeles andpusten av å pusse tennene...
 |
| Nubra Valley |
Vi bor i et veldig koselig hotell i en hage og alt er vel.
Det er bare EN ting....Vi har levd under strenge øl-restriksjoner helt siden vi passerte 3000 moh første gangen.
Øl og høyde passer ikke sammen, det gjør tilstanden for de som ikke tåler høyden enda dårligere.
Men her er det blitt lovet at det skulle vente en kald en når vi kom frem.
Og det gjør det ikke!
Inderne drikker visstnok medbragt brennevin og ikke øl, så det er ofte at hotellene ikke har slike varer, eller skjenkebevilling i det hele tatt.
De skulle jo bare visst - de kunne jo krevd omtrent hva de ville for en pils til 21 tørste og slitne motorsyklister :-)
Men vi har vårt eminente indiske team som hiver seg i bilen til nærmeste tettsted, handler inn og får slukket denne brannen også.
Inderne drikker visstnok medbragt brennevin og ikke øl, så det er ofte at hotellene ikke har slike varer, eller skjenkebevilling i det hele tatt.
De skulle jo bare visst - de kunne jo krevd omtrent hva de ville for en pils til 21 tørste og slitne motorsyklister :-)
Men vi har vårt eminente indiske team som hiver seg i bilen til nærmeste tettsted, handler inn og får slukket denne brannen også.
Det er utrolig flott å ha denne organiseringen med de to norske guidene og det indiske teamet som står på pinne for oss hele tiden.
Men det har også en bakside; Vi blir passiviserte. Alt blir ordnet for oss, vi behøver ikke tenke og vi får ikke / behøver ikke ha noen kontakt med de lokale.
Har tenkt mye på det gjennom turen, at det blir en veldig annerledes tur enn å reise bare 3-4 stykker.
MEN - med så mye rare regler og forordninger som er her (spesielt Ladakh) tror jeg DETTE området hadde vært veldig vanskelig å reise i uten lokalkunnskap.
Så vi koser oss med en øl til sola går ned og da dratter temperaturen rett ned, vi er høyt oppe fremdeles.
Her finnes det heller ikke øl på hotellet, men heldigvis nok av ansatte som gjerne tar seg en tur på butikken for deg i arbeidstiden. Overleveringen skjer i beste gangsterstil, i nøytral pose, vaktsomme blikk og raske pengeoverføringer.
Har tenkt mye på det gjennom turen, at det blir en veldig annerledes tur enn å reise bare 3-4 stykker.
MEN - med så mye rare regler og forordninger som er her (spesielt Ladakh) tror jeg DETTE området hadde vært veldig vanskelig å reise i uten lokalkunnskap.
Så vi koser oss med en øl til sola går ned og da dratter temperaturen rett ned, vi er høyt oppe fremdeles.
Siste stopp på mc-turen er den større byen Leh på 3500 moh.
Vi kommer hit etter enda et pass, Khardung La, på 5400 moh.
Jeg kjenner det virker om om jeg er blitt allergisk mot høyder, hodepinen slår umiddelbart inn og lysten på flere pass er totalt borte.
Vi får en fridag i Leh, leverer fra oss syklene og tar en liten sightseeing i området til noen klostre/borger. Men vi er der nå at et kloster er et kloster er et kloster...
 |
| Bønnehjul hele veien fra dalen og opp til klosteret, det koster å være gudfryktig |
 |
| Stupaer og Buddha (Må ha vært i yngre/lettere dager) |
Leh ligger i en dal med snø-/brekledte topper hele veien rundt, det er et flott scenario.
Etter så mange dager rundt på "bøgda" er det både fantastisk og forferdelig å se så mye folk og trafikk og høre så mye støy igjen.
 |
| Hotellhagen i Leh |
 |
| Gateliv i Leh |
Morgenen etter tar vi innenriksfly tilbake til New Delhi, sikkerhetskontrollen er strengere enn noen andre steder vi har vært og vi er flere som må flere ganger gjennom røntgen før de er fornøyde.
Å komme tilbake til den fuktige heten, støyen og kaoset i New Delhis gater var ikke noen høydare og vi var sjeleglade for at Indian Adventures hadde ordnet hotellrom for oss der vi kunne slappe av og vente på flyavgangen til Paris kl 01:00
 |
| Vår blide bussjåfør trer oss sikkert gjennom New Delhis gater |
Det har vært en strålende gruppe å reise med!
Det er ikke gitt at en SÅ uensartet gjeng skal gå så godt overens på en så lang tur.
Alle har vært vennlige, blide og positive.
Det eneste tilfellet av kortvarig dårlig stemning jeg så var da styrkeløfteren vår mot slutten av turen ble lurt til å kjøpe en "American Burger" bare for å finne en flat veggisburger.
DA var det antydning til bad vibes :-)
Det er ikke gitt at en SÅ uensartet gjeng skal gå så godt overens på en så lang tur.
Alle har vært vennlige, blide og positive.
Det eneste tilfellet av kortvarig dårlig stemning jeg så var da styrkeløfteren vår mot slutten av turen ble lurt til å kjøpe en "American Burger" bare for å finne en flat veggisburger.
DA var det antydning til bad vibes :-)
Opplevelsene har stått i kø og vi er alle mange erfaringer rikere - og blitt veldig mye dyktigere gruskjørere.
Mark Twain skal ha uttalt dette om reising, som jeg skulle sagt det selv :-)
Og da tenker jeg både på India og stedene og folket her, og også på reisefølget
Og da tenker jeg både på India og stedene og folket her, og også på reisefølget
Takk hvis du har lest helt ned hit.
Om drøye to uker blir jeg pensjonist og en av de første oppgavene da er å gjøre Mette til video-enke igjen og sette sammen filmen fra turen - heng på!
Om drøye to uker blir jeg pensjonist og en av de første oppgavene da er å gjøre Mette til video-enke igjen og sette sammen filmen fra turen - heng på!
 |
| Gautes avsluttende bilde til fellesgruppa etter hjemkomst |
 |
| New Delhi |
 |
| New Delhi |
 |
| Matsalg på "The Toy Train" |
 |
| Apegangstere |
 |
| Sykkern! |
 |
| Våre gode guider |
 |
| Kloster i Tabo |
 |
| Gutta fra Sørlandet - herlige typer selv om de så litt skumle ut! |
 |
| Bønneflagg i fjellet |
 |
| A-team, Marius, Gaute, Steinar |
 |
| Fredelig i Hanle |
 |
| A-team, Marius, Gaute, Steinar |
 |
| Man har ikke mer moro enn det man lager selv... |
Artig å lese og følge deg på turen Marius. Vekker gode minner fra samme turen som vi hadde for 2 år siden, de samme guidene også 👍🏻. Da er det bare å glede seg til pensjonist livet, blir vel bra aktivt det også tenker jeg 🏍️😀
SvarSlettMuligens. 😀
Slett