Viser innlegg med etiketten Mekong delta. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mekong delta. Vis alle innlegg

fredag 17. januar 2014

Tunnelene Knutsen og Ludvigsen aldri bodde i.....

Saigon - 9 millioner innbyggere, 5 millioner scootere....
Original tunnel - legg merke til flaggermusene!
 I dag dro vi ut til "the Cu Chi tunnels" - et underjordisk nettverk laget av/for Viet Cong under Vietnamkrigen. Det vil si, det heter ikke Vietnamkrigen her - det heter "Amerikakrigen"
Det er et imponerende nettverk av tunneler, tilsammen 250 km i lengde. Disse fungerte som base og gjemmested for Viet Cong soldatene som angrep Saigon. De forbandt skyttergraver og oppholdsrom, sykestuer, verksteder, systuer osv. Systemet var laget i 3 etasjer i den hardpakkede leirjorda og selv et direkte treff av en stor bombe fra et B52-fly ødela normalt bare det øverste nivået. Ved angrep flyktet beboerne en etasje ned og i sikkerhet.
Undertegnede prøver en original nedgang. Den er så godt som
usynlig fra utsiden og når du er kommet ned er det for trangt
til å kunne bøye seg frem og begynne å krabbe

De originale gangene var lave og trange og alt for små for andre enn spinkle vietnamesere, jeg kikket inn i en og anslår at den var ca 3/4 meter i diameter. Ikke skjønner jeg hvordan de tok seg frem! De av oss som ville fikk prøve 100 meter under bakken i en tunnel som er utvidet for turister, men selv det var ganske jævlig for en velfødd nordmann. Det ble en blanding av krabbing, gåing i hockey og å skli på rumpa. Amerikanerne hadde store problemer med å finne Viet Cong her nede og det var ikke populært å begi seg inn i dem ettersom tunnelene var spekket med et utall sinnrike feller, fra enkle varianter som å falle gjennom gulvet og bli spiddet på bambusstokker til slange- og skorpionfeller.


Jeg tipper at bare redselen for disse fellene gjorde at lysten til å utforske gangene noe særlig var liten. Du kan lese mer om dem her Wikipedia: Cu Chi tunnels

En av de mer obskure severdighetene på området var skytebanen der du kunne kjøpe så mange skudd du ville, inntil 1000, og prøve ut hvilket som helst av våpnene som var i bruk på den tiden, fra AK47 og M16 til tunge maskingeværer. Selv prøvde jeg 10 skudd med en AK47. Skjøt ikke noe dårligere enn de østeuropeiske halvtullingene på banen bortenfor i alle fall.... Hadde ikke riflene vært festet godt til muren ville det skjedd mye uhell her, mye testosteron...!
Ganske sær attraksjon, egentlig?
Deretter var vi på War Museum. Interessant å se krigen fremstilt fra DEN siden for en gangs skyld.
Utrolig mye propaganda og svada, selvfølgelig, men også en annerledes og bra fremstilling - og slett ikke bare demoniserende overfor amerikanerne heller, merkelig nok.
Mye plass var viet støtten FNL fikk fra mange steder i verden, også fra Norge med disse bidragene. Teksten under bildet til venstre lyder: "Residents in MOSS quay (Kingdom of Norway) demonstrated..."
Moss, faktisk!?






Ettermiddagen tilbrakte vi bare med å rusle litt rundt i byen.
Fra det lille vi har sett av den er Saigon VELDIG annerledes enn Bangkok og Phnom Pehn.
Det er mer som å vandre rundt i en europeisk by med kjøpesentre og snobbebutikker som Versace Louis Vuitton etc. Borte er det meste av gatesalget, tuk-tukene og kaoset. Skjønt det kommer vel an på hvilken del av byen man er i, for Exodus har ordnet oss et riktig flott hotell i et fint strøk her!
Det er mye spektakulær belysning nattestid, under er bare en liten smakebit

Som en av de skotske jentene sa, "there is so much light, you fucking need sunglasses at night here" 

De liker å pynte litt!




















torsdag 16. januar 2014

Vietnam - en positiv overraskelse

Arbeidere på rismarkene på vei til lunch, kan du tenke deg hvilken Disneyfilm jeg fikk assosiasjoner til...?
Kambodsjaner som har etterplukket
på de allerede høstede rismarkene
og tørker fangsten  langs veien
Så syklet vi ut av Kambodsja, da - dette litt ulykkelige landet med sine vakre og vennlige mennesker.
Et land jeg føler har en litt uviss fremtid med all fattigdommen og all den korrupsjonen som florerer...
Et land der nabolandene investerer for harde livet men der mesteparten av overskuddet går i lommene på korrupte politikere eller trekkes ut av landet. Det var for eksempel vietnamesere som "eide" både Angkor og The Killing Fields, dvs tok billettinntektene.
Jeg unner kambodsjanerne alt godt, det var et hyggelig land å reise i!
Madrasser....




Turen bar over nok en travel grense og inn i Vietnam. På vietnamesisk side stod alle rismarkene grønne og fine og her høster de 3 ganger i året.
Dels har de naturen på sin side og dels har de mye mer utviklede irrigasjonssystemer med kanaler og rør og små og store pumper som står og putrer og går og fører elvevannet utover markene.

2 gamle damer i tradisjonsrike klær
 Vi hadde ikke før passert grensen før de første karakteristiske, spisse, vietnamesiske hattene dukket opp. Menneskene skiller seg også utseendemessig fra folket i Thailand og Kambodsja, de er høyere og har annerledes trekk uten at jeg helt klarer å definere det.

Nå begynte vi å nærme oss det berømte Mekong-deltaet, dette enorme sletteområdet dannet av elva Mekong som kommer helt oppe fra Tibet og renner ut i havet noen mil fra der vi er nå.
Kanaler og elveløp forgrener seg utover landskapet.

Hus på påler ut i kanalen








Vi tok av fra hovedveien og syklet inn på mindre veier. Disse er anlagt oppe på diker og bebyggelsen, som ligger tett i tett langs med veien, går fra dikene og ut på påler over kanaler og dammer.
Alle hus er dekket med bølgeblikk, både tak og vegger. Det så veldig fattigslig ut ved første øyekast, men når man kikket inn i husene så det helt greit ut, strøm og tv og alt på stell.


Sånn kan man bygge når livet likevel for det aller meste føres utendørs; arbeid, matlaging, avslapning. Dessuten er klimaet bra her, tyfoner og annet utøy rammer uhyre sjelden og temperaturen holder seg mellom 20 og 40 grader året rundt.



Jeg må nok si at vi har hatt noe av den mest eksotiske syklingen på hele turen her i Vietnam.
Alle dikene, kanalene, broene og vegetasjonen gir mer variasjon enn vi har hatt tidligere. Og så skjer det så fantastisk mye langs veien. Bebyggelsen er sammenhengende, vi har knapt syklet en meter uten bebyggelse! Her finnes små matvarebutikker, scooterverksteder, møbelsnekkere, mekaniske verksteder, båtbyggere, klesbutikker, nudelkokere, trelastindustri, grønnsakshandlere, tesjapper, bensinpumper, folk som reparerer gamle tv'er, alterfabrikanter, kokosgodteribuer, rismøller, baguettbakere, mursteinsfabrikker, hagemøbelfabrikanter - jeg kunne holdt på lenge enda.
Noe sier meg at disse ikke bare er ute og kjører en tur...
Og det samme gjentar seg her; Unge og gamle smiler, roper og vinker - "Hello, hello!!" Ungene helt ekstatiske og de eldre litt forbausede, tror jeg. Og så tror jeg de synes vi ser veldig rare ut, særlig de godt voksne damene peker og setter i en skoggerlatter :-) Men det føles veldig hyggelig - vi er velkomne!
Det er tross alt bare 15 år siden Vietnam åpnet opp for noe særlig turisme, så det er enda tidlig og Exodus tar oss med utenfor allfarvei.
Mange steder driver de fiskeoppdrett. Vietnameserne ELSKER fisk, det ser vi på menyene også. Mange steder driver de fugleoppdrett også, mye and og gås, noe vi ikke har sett tidligere på turen.

Klassisk, vakker vietnameserinne
Levestandarden er påtagelig høyere enn i Kambodsja og selv om de har nokså udemokratisk styresett ser det ut som om de har lyktes ganske godt i å innføre markedsøkonomi. Det er ingen skam å tjene penger her, tydeligvis.
Vietnam er fremdeles en kommunistisk ettpartistat, men i følge guiden vår er det rom for mange ulike meninger internt i partiet. Særlig står de unge mot de gamle og presser på for forandringer.
De har åpnet seg mer og mer mot omverdenen og handler ikke lenger bare med Kina.
Vietnameserne er et ungt folk. Da krigen var slutt i 1975 var de 25 millioner. Nå, nesten 40 år seinere, er de nesten 90 millioner!!


Sånn skal jeg ha hjemme!




Guiden påstår at befolkningsveksten i Mekongdeltaet er dalende siden de fikk strøm og TV her for 10-15 år siden, for nå har de andre ting å bruke kveldene på :-)

Matlaging på homestay - all koking foregår med ved
Bananer
Den andre kvelden vi var her bodde vi på et såkalt "Homestay", et privat hjem på en øy ute i Mekong. Vi hadde vært forberedt på svært enkle forhold og ble veldig overrasket over det standarden på huset vi skulle bo i. Pappvegger halvveis opp til taket, katteslagsmål på rommet om natta og bikkjegneldring til tross - det var flott og annerledes opphold hos utrolig hyggelige folk.


Jeg må jo si det føltes veldig eksotisk å gå tur rundt på øya, blant banan, kokos, mango, jackfruit, og en masse andre frukter som jeg ikke husker navnet på.

Fisken som ble servert til middag - deep fried Elephant Ear fish!
Det var damefisker, ergo må de serveres med blomst i munnen

d
Veldig gode, husker ikke hva de heter
Dagligliv på Mekong


2 gutter drev og trente haner til hanekamp på øya.
Det er veldig forbudt - og veldig populært!
I ettermiddag kom vi til Ho Chi Minh-byen (Saigon) og sykkelturen er over. Nå skal vi bruke et par dager her og så bærer det hjemover.

Kreativt!
Kreativt!

Kaffen serveres som en minitrakter

Vår vietnamesiske guide,
mr. Lam, serverer kaffe





Hvis man vil ha en liten sterk en etter maten kan man alltids
få litt risbrennevin med skorpion - den har sting!!

Hus/butikk på øya
Flytende salgsboder

Dagligliv på Mekong
  
Dagligliv på Mekong
Elvehyasint, en rotløs skapning som flyter i klynger.
Amerikanerne var livredde for disse under krigen og fyrte løs på dem mens de kjørte på elva -
for ikke sjelden skjulte viet cong soldatene seg i disse.