Vietnam - en positiv overraskelse

Arbeidere på rismarkene på vei til lunch, kan du tenke deg hvilken Disneyfilm jeg fikk assosiasjoner til...?

Kambodsjaner som har etterplukket
på de allerede høstede rismarkene
og tørker fangsten  langs veien

Så syklet vi ut av Kambodsja, da - dette litt ulykkelige landet med sine vakre og vennlige mennesker.
Et land jeg føler har en litt uviss fremtid med all fattigdommen og all den korrupsjonen som florerer...
Et land der nabolandene investerer for harde livet men der mesteparten av overskuddet går i lommene på korrupte politikere eller trekkes ut av landet. Det var for eksempel vietnamesere som "eide" både Angkor og The Killing Fields, dvs tok billettinntektene.
Jeg unner kambodsjanerne alt godt, det var et hyggelig land å reise i!

Madrasser....

Turen bar over nok en travel grense og inn i Vietnam. På vietnamesisk side stod alle rismarkene grønne og fine og her høster de 3 ganger i året.
Dels har de naturen på sin side og dels har de mye mer utviklede irrigasjonssystemer med kanaler og rør og små og store pumper som står og putrer og går og fører elvevannet utover markene.

2 gamle damer i tradisjonsrike klær

 Vi hadde ikke før passert grensen før de første karakteristiske, spisse, vietnamesiske hattene dukket opp. Menneskene skiller seg også utseendemessig fra folket i Thailand og Kambodsja, de er høyere og har annerledes trekk uten at jeg helt klarer å definere det.

Nå begynte vi å nærme oss det berømte Mekong-deltaet, dette enorme sletteområdet dannet av elva Mekong som kommer helt oppe fra Tibet og renner ut i havet noen mil fra der vi er nå.
Kanaler og elveløp forgrener seg utover landskapet.

Hus på påler ut i kanalen

Vi tok av fra hovedveien og syklet inn på mindre veier. Disse er anlagt oppe på diker og bebyggelsen, som ligger tett i tett langs med veien, går fra dikene og ut på påler over kanaler og dammer.
Alle hus er dekket med bølgeblikk, både tak og vegger. Det så veldig fattigslig ut ved første øyekast, men når man kikket inn i husene så det helt greit ut, strøm og tv og alt på stell.


Sånn kan man bygge når livet likevel for det aller meste føres utendørs; arbeid, matlaging, avslapning. Dessuten er klimaet bra her, tyfoner og annet utøy rammer uhyre sjelden og temperaturen holder seg mellom 20 og 40 grader året rundt.



Jeg må nok si at vi har hatt noe av den mest eksotiske syklingen på hele turen her i Vietnam.
Alle dikene, kanalene, broene og vegetasjonen gir mer variasjon enn vi har hatt tidligere. Og så skjer det så fantastisk mye langs veien. Bebyggelsen er sammenhengende, vi har knapt syklet en meter uten bebyggelse! Her finnes små matvarebutikker, scooterverksteder, møbelsnekkere, mekaniske verksteder, båtbyggere, klesbutikker, nudelkokere, trelastindustri, grønnsakshandlere, tesjapper, bensinpumper, folk som reparerer gamle tv'er, alterfabrikanter, kokosgodteribuer, rismøller, baguettbakere, mursteinsfabrikker, hagemøbelfabrikanter - jeg kunne holdt på lenge enda.

Noe sier meg at disse ikke bare er ute og kjører en tur...

Og det samme gjentar seg her; Unge og gamle smiler, roper og vinker - "Hello, hello!!" Ungene helt ekstatiske og de eldre litt forbausede, tror jeg. Og så tror jeg de synes vi ser veldig rare ut, særlig de godt voksne damene peker og setter i en skoggerlatter :-) Men det føles veldig hyggelig - vi er velkomne!
Det er tross alt bare 15 år siden Vietnam åpnet opp for noe særlig turisme, så det er enda tidlig og Exodus tar oss med utenfor allfarvei.
Mange steder driver de fiskeoppdrett. Vietnameserne ELSKER fisk, det ser vi på menyene også. Mange steder driver de fugleoppdrett også, mye and og gås, noe vi ikke har sett tidligere på turen.

Klassisk, vakker vietnameserinne

Levestandarden er påtagelig høyere enn i Kambodsja og selv om de har nokså udemokratisk styresett ser det ut som om de har lyktes ganske godt i å innføre markedsøkonomi. Det er ingen skam å tjene penger her, tydeligvis.
Vietnam er fremdeles en kommunistisk ettpartistat, men i følge guiden vår er det rom for mange ulike meninger internt i partiet. Særlig står de unge mot de gamle og presser på for forandringer.
De har åpnet seg mer og mer mot omverdenen og handler ikke lenger bare med Kina.
Vietnameserne er et ungt folk. Da krigen var slutt i 1975 var de 25 millioner. Nå, nesten 40 år seinere, er de nesten 90 millioner!!

Sånn skal jeg ha hjemme!

Guiden påstår at befolkningsveksten i Mekongdeltaet er dalende siden de fikk strøm og TV her for 10-15 år siden, for nå har de andre ting å bruke kveldene på :-)

Matlaging på homestay - all koking foregår med ved

Bananer

Den andre kvelden vi var her bodde vi på et såkalt "Homestay", et privat hjem på en øy ute i Mekong. Vi hadde vært forberedt på svært enkle forhold og ble veldig overrasket over det standarden på huset vi skulle bo i. Pappvegger halvveis opp til taket, katteslagsmål på rommet om natta og bikkjegneldring til tross - det var flott og annerledes opphold hos utrolig hyggelige folk.


Jeg må jo si det føltes veldig eksotisk å gå tur rundt på øya, blant banan, kokos, mango, jackfruit, og en masse andre frukter som jeg ikke husker navnet på.

Fisken som ble servert til middag - deep fried Elephant Ear fish!
Det var damefisker, ergo må de serveres med blomst i munnen

d

Veldig gode, husker ikke hva de heter

Dagligliv på Mekong

2 gutter drev og trente haner til hanekamp på øya.
Det er veldig forbudt - og veldig populært!

I ettermiddag kom vi til Ho Chi Minh-byen (Saigon) og sykkelturen er over. Nå skal vi bruke et par dager her og så bærer det hjemover.

Kreativt!

Kreativt!

Kaffen serveres som en minitrakter

Vår vietnamesiske guide,
mr. Lam, serverer kaffe

Hvis man vil ha en liten sterk en etter maten kan man alltids
få litt risbrennevin med skorpion - den har sting!!

Hus/butikk på øya

Flytende salgsboder

Dagligliv på Mekong

  

Dagligliv på Mekong

Elvehyasint, en rotløs skapning som flyter i klynger.
Amerikanerne var livredde for disse under krigen og fyrte løs på dem mens de kjørte på elva -
for ikke sjelden skjulte viet cong soldatene seg i disse.