Kambodsja Highway 6 - En rystende opplevelse!

Welcome to Hellway 6

I går reiste vi fra Siem Reap til Phnom Penh, en avstand på 35 mil.
Turen tok 8 timer, inklusive pauser!

Disse typene her møtte vi midt på Highway 6 -
de brukes i stor grad som trekkdyr fremdeles

Vi kjørte langs Highway 6, altså en av landets store hovedveier. Den var bokstavelig talt i RYSTENDE dårlig forfatning. Humper og dumper som vi ellers bare kjenner fra 30-soner og politisperringer hjemme er regelen. Innimellom måtte bussen ta digre svinger forbi "pot holes"; store, dype hull i veien, som lett kunne slukt en liten japansk bil.
Nå skal det sies at de er i gang med å jobbe med det. Eller KINESERNE er - mer om det i morgen....Faktisk er hele strekket et eneste stort anleggsområde, veien skal gjøres bedre og bredere. Det gjør at man mange steder kjører på grus og det støver så sikten noen ganger kryper ned mot null.
Landskapet er flatt, paddeflatt! Det er så flatt at det eneste lille høydedraget vi så på veien var blitt tatt til steinbrudd - man tager hva man haver..

Noen få steder, der de kunne lede vannet naturlig inn, står risen grønn

Rismarker strekker seg så langt øyet kan se, men de fleste ligger grå og brakk på denne tiden. Det skyldes at de mangler skikkelige vanningsanlegg. Hadde de hatt muligheten til å pumpe vann inn over markene sine kunne de høstet ris 2-3 ganger i året slik de gjør i Thailand.

Nå må de stort sett følge årstidene og oversvømmelsene som følger av regntiden og høste kun en gang.
Resten av tiden mangler bøndene jobb og inntekt.

Construction, construction, construction....

Vi har hatt en guide i hele dag som har vist oss rundt i Phnom Penh og han har også fortalt mye om dagliglivet her i byen og i Kambodsja. Det er ganske forstemmende med all korrupsjonen som trives og all dritten som følger med, mer om det i morgen... Bøndene blir lett stemmekveg for rike politikere - når de mangler inntekter blir den lille summen de får betalt for å stemme på det "riktige" partiet avgjørende.
Så da sper man på inntektene ved salg av diverse artikler langs veien. Uendelige mengder frukt, grønnsaker, drikkevarer, drivstoff, redskaper, klær, møbler og snacks selges i boder langs veien eller i markeder rundt småstedene.

Her er produksjon av en populær dessert.
Man tager et bambusrør, fyller det med ris og rosiner, fyller på med vann og tetter med et blad og litt halm. Så får det stå og trekke over natt før det settes til grilling over et trekullbål i et par timer. Resultatet er en klebrig, søt masse - veldig godt!

Bambusrør med risblandingen inni grilles

Det ferdige resultatet - etter at røret er fagmessig åpnet av salgsdamen

Vi stoppet i den såkalte "Spider Village", en opplevelse som ble noe mindre scary enn guiden hadde truet med. Men du verden hva de spiser som snacks i dette landet, hva med;

Bambusorm og svarte biller?

Små frosker, store frosker og småfugl?

Riktig store vannbiller med vårløk og chili?

Crickets med vårløk og chili?

Grasshoppers?

Og sist, men absolutt ikke minst: Palmeedderkopp, store svarte edderkopper som lever rundt stammene på palmetrærne og koser seg med nedfallet. Serveres hele - grillet, yummie, yummie!!

Denne blide damen selger grillet edderkopp. Legg merke til det levende
eksemplaret på brystet hennes - detalj nedenfor.

Hadde ikke lyst på, jeg....

Antar det ikke er så mye verre enn reker, kreps og krabbe for noen - men det fristet liksom ikke... :-)

Det blir mer og mer klart for oss at Kambodsja er et ganske så fattig land og at folk flest sliter med å få endene til å møtes. Noen ganger føler jeg meg som tilskuer til en BBC Documentary når vi kjører forbi i bussen vår, man ser jo rett inn i folks dagligliv som for det aller meste skjer utendørs.

Forskjellen mellom fattig og rik er stor og ble veldig mye større når vi kom til Phnom Pehn. 

Her finnes den ytterste nød og den mest overdådige rikdom side om side. Det ER litt rart å sitte på en fortausrestaurant om kvelden når en mor legger sine tre barn for natten bak søplespannene ved siden av - det gir en viss bismak på ølen......