Via Diavola - en helvetes sykkeltur!!

I svima etter endelig å ha nådd sivilisasjonen

Var det varmen? For lite mat? Bare generelt dårlig form? Eller restene av gårsdagens magesjau?

Vet ikke, holder en knapp på den siste.
Men greia er i alle fall at jeg sitter her nå, tilbake i leiligheten, særdeles redusert og kun i halvveis bevisst tilstand etter den mest forferdelige sykkelturen jeg har vært med på.

Bikemap.net er skumle saker, den kjenner ikke bare små og store veier, men til og med hvert elendige eseltråkk og smuglerrute i skogen.

Det startet veldig sjarmerende der oppe på Colla Micheri.

Nåja, turen opp dit var egentlig noe dritt det også etter som de h… bremsene hang på hele tiden. Skivebremser kan være en kraftig mental utfordring!! Sitte og høre på bremser som subber når man sykler oppover i 60 grader helning i 35 varmegrader er syyyyykt irriterende!

Men vi kom da opp, bremsene gikk seg litt til og alt så lysere ut med tanke på utforkjøringen på andre siden.

Mens løypa enda var en slags "middelaldervei"

Løypa ledet videre inn på en "middelaldervei" – det skrøt i alle fall skiltene av. Antakelig den gamle veien som gikk over åsen mellom Laigueglia og nabobyene. Mulig den en gang var fint steinlagt, nå er det mest røys.. En skikkelig drittvei, er det! Men Bikemap.net vet om den og anbefaler den!!

Vi kom oss nå omsider ned på asfaltert vei igjen og alt så lyst ut en stund. Vi syklet i grei helning oppover i serpentinersvinger og kom høyt opp på neste åsrygg til asfaltveien plutselig stoppet og skiltene til Via Faraldi pekte oppover røff grusvei.
Et lite stykke oppe i lia gikk den over i en ufattelig steinete skogssti! En skikkelig drittsti som det knapt er mulig å forsere til fots!!
Men Bikemap.net synes dette er en anbefalelsesverdig, fin sykkelvei!

Start på den fine sykkelstien

Hva slags syke sjeler er det som SYKLER på noe slikt!?!?
Man måtte jo BÆRE den forj… sykkelen oppover!
Jeg ble etter hvert så sliten at jeg sjangla og vingla – mitt eneste ønske var å komme opp denne forbannede åsen - Via Faraldi og/eller dø!
.

Legg merke til blikket!

Mette gikk selvfølgelig helt uanfektet bak og kom med gode råd om håndtering av sykkel i steinrøys, hvor det er best å holde på ramma, gode råd og innspill om ernæring med mer.




Døden nær nådde (jeg) vi toppen.

Og selvfølgelig!! Der Via Faraldi skulle ligget startet bare en h…utforkjøring av akkurat samme kaliber som oppoverturen på andre siden. Så var det å sjage nedover igjen da - og prøve å unngå å miste sykkelen. I så fall måtte man jo helt ned i dalen for å finne igjen helvetesmaskinen.

H...jungel!

Drittvei!!

Vi kom omsider ned på veien til Via Faraldi.
Ikke tale om at jeg orket å sykle de få metrene opp til byen og til eventuelle berømte og bejublede restauranter – det var kursen strake veien utforbakke, ned til havet og hjem!!!

Fruen forserer skitveien uanfektet på god cyclocrossmaner

Drittur!

Aldri mer stole på Bikemap.net!!! Trur eg....


ETTERSKRIFT DAGEN DERPÅ:
bikemap.net har egentlig gjort en strålende jobb på denne turen og funnet en mengde fine sykkelveier vi aldri hadde funnet av oss selv, eller bare ved hjelp av Garmin.
Den må bare holdes skikkelig i øra - rutene må sjekkes grundig slik at man ser at det ikke er lagt opp til terreng- eller toppturssykling, med mindre det er det man vil da... :-)

Laigueglia

Leketøy for livets glade gutter og jenter på havna i Spotorno

I dag er det en uke siden vi syklet avgårde fra Malpensa.
Det virker himla lenge siden!
Vi kom oss til slutt frem til reisens mål - Laigueglia - etter et par tøyseetapper langs kysten her;
Fredag: Varazze - Spotorno
Lørdag: Spotorno -Laigueglia

Utsikt fra hotellet i Spotorno

På den ene siden er det veldig kjekt å være fremme. Selv om vi har mange fine dager foran oss er det likevel litt vemodig at selve sykkelturen er over.

Mekkepause

Jeg slår meg selv på kjeften om igjen og om igjen - jeg snakker jo alltid om hvor gjerne jeg skulle hatt et sted her nede. Et sted som var vårt eget og som vi kunne vende tilbake til, et sted der man kjente omgivelsene, folka, butikkene osv.




Men når det kommer til stykket er det jo sykkelturene som virkelig har gitt de største inntrykkene - det å være underveis og se steder og landskaper forandre seg. Man opplever og sanser alt rundt seg, lukter, lyder, vær. Man kan stoppe opp akkurat hvor det passer samridig som man har skikkelig rekkevidde.
Uten bil er man veldig fri - vet ikke hvor mange ganger vi har sagt underveis: "Å, jeg er SÅ glad vi ikke har bil her!" Italienske byer  er sjarmerende, men ofte fryktelige å ta seg frem i. Husker en italiener vi traff utenfor Firenze en gang som sa at det var bare GALE mennesker som begir seg inn i Firenze med bil! De gamle bydelene ble ikke akkurat dimensjonert for 4-felts veier....
På sykkel kommer man seg frem, litt sånn mot kjøreretningen, gjennom noen fotgjengerfelt, over en havnepromenade osv.

Laigueglia

Vi kom frem til Laigueglia tidlig lørdag. Litt seinere kom våre gode venner Mette og Trygve med tog fra Nice.
Vi skal kampere sammen her i byen nesten en uke i et helt topp leilighetshotell vi fant på booking.com, Hotel Recidence Laigueglia Det kan trygt anbefales om noen har tenkt seg hit!
Tipp topp liten leilighet med alt man trenger.
Laigueglia er en veldig trivelig småby som har alt, akkurat passe stor for en liten ferie.


På kollen over Laigueglia ligger Colla Micheri der Thor Heyerdahl tilbrakte store deler av sitt liv og hvor urnen hans også er begravet. Han bidro i sterk grad til å restaurere denne lille middelalderlandsbyen til å bli den lille perlen som den er i dag.

Glimt frra Colla Micheri