Bangkok, here we come!

Og det ble som det pleier: Bjelland er alltid VELDIG entusiastisk - på grensen til euforisk - lang tid i forveien, så gradvis mindre og mindre lysten på å reise. Til slutt er det bare rein angst og nervøsitet igjen - med dertil elendig nattesøvn.

Så det var litt redusert jeg besteg Norwegian sin Dreamliner på Gardermoen i 2-tiden 1. januar, sammen med Mette og en skokk andre nordmenn som lengtet etter sol og andre godsaker i Thailand.

Det er LITT større forhold enn vi er vant til om bord i Dreamlineren. 3+3+3 seter i en SVÆRT lang flykropp. 8 doer, masse hyggelig betjening, antydning til vandreplass og skjerm på hver stolrygg med diverse underholdning.

Soloppgangen sett fra Dreamliner

Men selv om det er direkte flight kan ingenting likevel dekke over at det er ER en lang flytur – 11 ½ time. Selv etter å ha sett kvalitetsfilmene «Big», «The Wolverine», «Darjeeling Express», «Paranoia» og «Hangover III», og etter å ha satt til livs en god del vin ville øynene fremdeles ikke lukke seg.

Så da ble det å sitte der da, med tørre øyne, og se på at at vi fløy inn i soloppgangen. Når klokka egentlig var 1 om natta kom vi frem til Bangkok og klokka var 7 om morgenen.

Sidemannen vår, en litt sliten, langhåret kar i 40-årene, var raskt ute av flyet. Han hadde det travelt med å komme videre til Pattaya. Han var helt åpen på at han skulle ned for å DRIKKE i 4 uker!! Han holdt seg i skinnet ombord, drakk bare uendelige mengder med Soda Water. (Riktignok med noe påfyll fra noen flasker han hadde i sekken) Han var rimelig veteran, denne reisen tok han MINST 4 ganger i året, heftige greier….

VÅR tuk-tuk- mann

Vi kom oss over på toget, gikk av på feil stasjon og måtte ty til en «tuk-tuk» for å finne hotellet. «Fal, fal away» kunne tuk-tuk-mannen fortelle. Nesten som i eventyret, så vi godtok den prisen han ga og fòr av gårde gjennom Bangkok.

Det VAR langt – kanskje det tom var verdt de vanvittige 80 kr vi betalte for moroa ;-) Uansett var det en utrolig morsom start på oppholdet. Det føles litt GENUINT ekte å fare igjennom en HEFTIG trafikkert by, mot kjøreretningen, på rødt lys, i en voldsom fart, i en kamp om liv og død om plassen - i en farkost fullstendig blottet for sikkerhetsanordninger. Deilig å føle litt på dødsangsten innimellom....

Kongen, evt en forfader

Vi kom omsider til noe som i mine øyne fortonte seg som et skikkelig luksushotell like ved elva Chao Praya. Det har sånn overbygget inngang som man ellers bare ser på film, med masse uniformerte folk som kommer styrtende til for å hjelpe oss med oss selv og bagasjen. Tror vi var de eneste den dagen som ankom i en tuk-tuk. Det var ikke fritt for at jeg følte at det kanskje hadde vært litt kulere å ankomme dette stedet i en Mercedes, men skitt au…

Vi tok noen timer på øyet og så tok vi elvebussen oppover elva mot det kongelige palasset. Thaiene er oppriktig glade i kongen sin og ærer ham nesten som en gud. Det er strengere kleskodeks for å komme inn i det kongelige palass enn i de fleste templer og på markedene vi gikk forbi var det like mange sånne alterliknende saker med brennende lys og røkelse for kongen som det var for Buddha.

Palasset var selvfølgelig stengt, så resten av ettermiddagen/kvelden gikk vi bare og ruslet. 

Her lever folk ute på gata! Privatliv og business glir greit over i hverandre.

Oransje blomster over alt

Det har vært en fantastisk spennende kveld. Vi har vandret og sett markeder, sko-, klær- mat og ikke minst blomstermarkeder! Spørs om det skal være noe slags religiøs seremoni snart – overalt sitter de og trer disse oransje blomstene på tråd til snorer, kranser og oppsatser. 

Utsikt fra der vi tok et par svalende Singha underveis

Og vi har spist DEILIG mat. Supper og hovedretter basert på kylling og svin, krydret med chilli, ingefær, sitrongress og koriander og diverse andre ukjente saker.
Det hele skylt ned med noen flasker iskald, leskende Singha øl. Noe som var en nødvendighet. Vi ba om "Thai style" og ikke noe tourist-tull. Og FIKK det (kelneren kniste, faktisk...)
I morgen skal jeg ikke være fullt så eplekjekk og heller bestille "sterk turist".
Gidder ikke sitte sånn og grine åpenlyst på restaurant flere ganger... ;-)

Her noen retter vi IKKE turte prøve, fra venstre mot høyre:
Fluer, larver, større larver og gresshopper

Vaktel(?)speilegg?