Viser innlegg med etiketten Piemonte. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Piemonte. Vis alle innlegg

onsdag 7. juni 2017

Rykk tilbake til start!



Vi vandret sultne og tørste gatelangs i Chivasso på jakt etter et sted å spise, men det var som vi var kommet til en spøkelsesby - alt var mørkt og stengt, stålpersiennene dratt ned og portene låst. Øde og nesten folketomt i gatene.
De underligste løypevalg......
Vi gikk og gikk i duskregnet og stoppet til slutt en italiener på gata og spurte ham om han visste hvor man kunne spise. Ut fra det vi klarte å tolke forklarte han oss veien tilbake til hotellet vårt!?
I den bakre delen av bygningen ligger nemlig den tilsynelatende eneste åpne restauranten i hele Chivasso :-)
Snakker om "Rykk tilbake til start"!
Men for en sjelden gangs skyld hadde vi et riktig DÅRLIG måltid, og det er bare andre gangen vi opplever i Italia.
Feil og dårlig mat, elendig service og vond vin! Da regningen til slutt inneholdt en rekke saker vi ikke hadde fått ble vi temmelig grinete! Mette gikk og klaget og fikk ordnet opp med regningen, men jeg tror ikke noen var i tvil om at vi ikke var noe særlig fornøyde da vi gikk.
Gatas komger - viker ikke for NOEN!

Nå skal ikke jeg begynne i anmelderbransjen - jeg forteller bare dette fordi det er en hyggelig ende på historien; Da vi kom ned i resepsjonen neste morgen ble vi praiet av resepsjonisten. Jeg oppfattet først at det var noe galt med hotellregningen og at vi måtte betale noe ekstra - men tvert i mot: Hotellet ville GI oss 50 euro som tort og svie etter gårsdagen restaurantbesøk! Det må jeg si, ble helt rørt, jeg!!
Man tøyser ikke med mat og drikke her i landet! 

Mette i gjørmebad
SÅ glad blir man av et glass Arneis



Tirsdagens tur ble både lang og varm, men i ganske lett terreng,  Chivasso til Asti:
https://connect.garmin.com/modern/activity/1782840758
Den startet med et høyt "SPJOING!!" - det var den første eika som takket for seg. Den lokale sykkelbutikken fikset det for 4 euro!! Da er det ikke mye vits i å finne frem verktøykassa selv!

GPS'en hadde som vanlig valgt fine sideveier, men takket være alt regnværet dagen i forveien var det mye vann og gjørme der! 
Vi passerte ganske tidlig gjennom Torino. Det er en diger, masete by og vi fikk ikke noe spesielt inntrykk av den - det ble mest en øvelse i å holde seg i live i de smale gatene med en uendelighet av trafikk; biler, busser, trikker og motorsykler! Pustet lettet ut når vi vel var ute av den. 

Resten av turen til Asti var fin, men lang og varm - vi kommer fort opp i over 30 grader nå.

I Asti tok vi inn på Albergo Etico - et flott tiltak der de sysselsetter folk med Downs syndrom i hotellbransjen, les om det her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hotell-i-sarklasse-Ekstraordinare-ansatte-som-yter-prima-service-616401b.html
Blide, herlige folk!

På kvelden fikk vi oss et måltid som til fulle gjenopprettet inntrykkene fra dagen før - nå er vi i Italia igjen!
Og med herlig lokal vin! Barbera d'Asti og Arneis, nammenamm!


Bjelland FØR bestigelse av åsen bak der
Bildet ETTER er destruert!
Onsdagens tur gikk fra Asti til Ovada med en artig tur rundt Asti først: Noen ganger minner Mr. Garmin meg om hunden vår, Miller. Når gps'en skal finne starten på løypa jeg har plottet inn leder den oss først byen rundt, bokstavelig talt - akkurat slik Miller gjør når jeg kaster en ball til ham - farer rundt og leter alle andre steder enn der den er.....

Asti - Ovada:
https://connect.garmin.com/modern/activity/1783550013
Her fikk vi virkelig kjenne på "The rolling hills of Piemonte"! Opp og ned av åser - ofte langs etter åsryggene.
Turen var ikke så himla lang, men herregud så sliten jeg ble - om igjen og om igjen! Kunne av og til nyte utsikten, men slett ikke alltid :-)
Disse fine nye syklene våre ER veldig bra, men de mangler de lettere girene for de verste bakkene! Det er en lærdom vi må ta med oss til neste gang, få skaffet et annet oppsett på tannhjulene.
Inngangen til B&B La Corte

I skrivende stund er vi fremme på B&B La Corte, personlig er jeg mer enn godt fornøyd med dagen :-)
NUH! Ut og se oss omkring og få noe godt i magen!


Dyrlegen gir seg ikke!















Begravelsesannonse, slike slås opp ved kirken.
Litt makaber den reklamen de har klistret på nederst :-)

































mandag 5. juni 2017

Fuktig fest og ditto sykkeltur

Chivasso i høljeregn

I natt fikk vi endelig se - eller kanskje aller helst HØRE hvordan en skikkelig italiensk bursdagsfeiring skal foregå! Det tekkelige, litt stive selskapet vi med 1000 "mi scusa" og "permesso" forsiktig banet oss gjennom på vei ut for å spise var blitt en VELDIG glad og omgjengelig gjeng da vi kom tilbake et par timer seinere - det var sånn like før vi ble invitert på festen, tror jeg.
Alle gutta stod og drakk vin og holdt på nede i hotellhagen og damene stod pyntelige og danset sammen i  inngangspartiet.
Vi var slitne og gikk og la oss - jeg tok for sikkerhets skyld på medbragte øreplugger.
De søte små pneumatiske lydene fra min kone fortalte at hun ikke trengte slike.
Og så - herregud som det tok av nedenfor vinduet vårt!!! Hadde jeg ikke vært så trøtt hadde jeg vært ille ute.
Det var en nabo en gang som sa at bråket fra sommerfesten VÅR egentlig ikke hadde vært så ille - om det ikke hadde vært for han der fyren som satt utenfor og spilte tromme hele natta - og som ALDRI spilte i takt med musikken!
Litt sånn her også - det var åpenbart to ganske klare musikalske leire; En for "tungrock" med ACDC, Kiss, Life is life - la la la la la osv og en for de mer søte variantene, ABBA, Modern Talking osv
Og de var i KRIG! Hver låt fikk max stå på i 1/2 minutt før motstanderne kuppet anlegget og byttet stil igjen. Og til begge varianter hørte det et blandet kor som med mer eller - i utstrakt grad - mindre musikalske evner sang med så høyt de kunne!
Det var litt av en natt! :-)

Frokosten dagen etter var av den enklere sorten; Toast i plast, - så tørr at Mette var redd den kunne selvantenne på tallerkenen hennes - og Nutella. Sikringskost for syklister! Men vi fikk god cappucino, da!

Dagens tur: Gattinara - Chivasso

Veldig fascinert av alle disse vanningsanleggene som renner i
alle retninger og fordeler vann utover svære områder
I det vi gikk ut for å klargjøre syklene begynte regnet....
Det ble en dårlig start for å si det mildt; 2,5 timer i HØLJEREGN, sånn regn der du blir så våt som det går an å bli. Så lenge vi holdt oss i bevegelse var det forsåvidt ok, det nyttet ikke stoppe opp!
I tillegg kom dårlig vei og mye trafikk - ikke optimalt!
Det roet seg midt på dagen og vi tørket litt opp.
Hotellkatten på Hotel Marinara vendte skitne syklister ryggen.....
Bikemap.net og Mr. Garmin i fellesskap ledet oss inn på mange fine løyper, bla.a. en skikkelig skogsløype med innlagte gjørmebad og morsom gruskjøring.
Nedsprutet av gjørme fra topp til tå og med to skjeve bakhjul som resultat.
Vi følte oss vel ikke kanskje ikke HELT på riktig plass da vi ankom det smått mondene 4 stjerners Hotel Marinara ved Lago di Viverone - en av disse runde kratersjøene med høye åser rundt - for litt lunch. Men nød lærer sulten syklist å gi f...
Dyrlegen tar aldri fri, her på jakt etter avføringsprøver av sau som
hun skal bruke til et_eller_annet banebrytende prosjekt.  

Så opplever vi igjen dette som er så utrolig hyggelig;
Vi bestiller en primo hver. Men de KLARER ikke la være å komme med et innledende glass spumante til hver - ledsaget av oliven og en minifocaccia. Vi lar oss sjarmere, yes we do!

Vi syklet videre inn i et solid nytt drittvær og da vi nådde Chivasso 15 km fra Torino ga vi oss - det får være måte på hvor mye regn man skal orke på en dag. Folk på gatene i Chivasso stod under tak og heiet og ropte "se å komme dere i hus, ragazzi!!" Og det gjorde vi - Hotel Europa ble redningen; "Glem syklene, kom inn og få varm kaffe!"



Nå skinner atter solen ute. Alt i alt en fin dag, åkke som!

Klipper du plen, så klipper du plen - vi LEKER ikke hagearbeid her!

søndag 4. juni 2017

Nede på stasjonen, tidlig en morgen....

Da var vi i gang igjen! Italia skal igjen besykles!

På den allerallerhelligste 1. pinsedag syklet vi avgårde fra Ås til Ski kl 6 om morgenen for å få tog til Oslo og Gardermoen for å fly til Milano/Malpensa.
Nede på stasjonen, tidlig en morgen, står alle syklene fint på rad....
Kun noen morgenfugler - bokstavelig talt - var ute for å heie oss avgårde.
Hadde en tårevåt avskjed med Miller, han skjønner jo ikke at han kommer til å få det mye bedre enn vanlig med alle de folka som stiller opp for å passe på ham :-)
Takk til gode naboer og barn som gjør det mulig å komme avgårde!

Vi hadde lagt inn gooood margin, Mette har omsider lært at ALLE har det bedre om jeg kan ta det med ro :-)
Like fullt kunne turen godt ha endt der på Ski, for ingen gadd fortelle noen om at den bakerste delen av toget ikke var i bruk. Ett minutt før avgang luktet vi endelig lunta og fikk kommet oss frem og hivd oss inn. Resten av turen gikk på skinner, hahaha!!.
Gardermoen var deilig pinsestille og alt gikk som smurt.
Av-emballering på Malpensa
Syklene ble emballert i bobleplast og sendt avgårde med et lønnlig håp om at de ville dukke opp igjen på Malpensa Airport i samme tilstand som da de dro - og det gjorde de!
Ikke en kabel røket eller en eike bøyd!

Å ankomme Italia i Bergans ullgenser og tykk tights er som alle skjønner helt unødvendig, men like fullt.... Kontraster!

Vi har hatt en flott og varm dag i dag, oppi 30 grader i ettermiddagstimene. Turen gikk i en bue fra Malpensa nordover til vi traff på sørenden av Lago Maggiore, deretter en bue nord, vest og til slutt sørover gjennom Borgomanero og til Gattinara.
Fantastisk fin start langs elva Ticino som renner fra Lago Maggiore og sørover - nydelige sykkelstier langs elva.
Dagens tur: Malpensa - Gattinara
Ticino - ikke så langt fra Malpensa, veldig vakkert....
Mr Garmin og bikemap.net sendte oss på en del rare.
men fine veier...

Har brukt tjenesten bikemaps.net til å legge opp ruter. Men det ER noe med det der å kjøre etter ruter/løyper på GPS'en, det blir mye tull! Ender opp med å droppe løypa, se på kartet og legge inn reisemål ikke så langt frem, det blir som regel bedre,

Vi nådde Gattinara i 18-tiden. På hotellet her er det full fest. En eller annen feirer bursdag - compleanno - og hotellet og den tilknyttede restauranten er smekkfull av folk i alle aldre som mumser ost og drikker musserende før kvelden setter inn. Vi andre får luske oss litt lenger ned i byen...

Herregud, så deilig det er å være her igjen!!

lørdag 12. mai 2012

Dag 3 - Hallelujah!!


Ja, dette er nesten til å bli religiøs over - NESTEN!!
Jeg er fremme i Piemonte, på vingården Cascina Castagna utenfor Calosso i Piemonte - i Asti-området
Ble vel tatt i mot av eierne Hilde og Morten og traktert med akkurat det jeg hadde sittet og tenkt på de siste 10-talls milene i heten - deilig iskald Moscato d'Asti!!
Jeg unnslår meg ikke for å drive litt reklame her nå: Dette var bare digg, søtt og friskt og masse smak!
Du kan få smake du også, den finnes på polet - les her: Cascina Castagna sin Moscato d'Asti
Hilde og Morten har i likhet med Tage og Sissel (SiToscana) brent alle broer i gamlelandet og startet opp her nede. Tenke det, ville det - men gjøre det!?!? Tøffe folk!
Hilde og Morten og en deilig flaske Moscato d'Asti

















Jeg fikk god frokost på Gasthaus’et i Lienz i morges. I dag var vertskapet heldigvis venner igjen. Det var bra, for det VAR litt slitsomt å sitte ved siden av dem og spise middag i går kveld når stemningen var SÅ trykkende - knugende stillhet… To 150 kgs personer som spiser i taushet (om enn ikke i stillhet) er mer enn man kan bære....
Det ble en lang tur i dag. Selvfølgelig var det en tabbe å reise østover i går når jeg skulle vestover i dag, men turen over Grossglockner i går gjorde det verdt det . Idag innså jeg tidlig at jeg bare måtte bite i det sure eplet og la det stå til med Autobahn og Autostrada, nesten 57 mil

For nerdene: alle detaljer:  Lienz til Calosso

Det var interessant å se hvordan innbyggere i Süd Tirol / Alto Adige overhodet ikke forholder seg til at de strengt tatt er italienske? Ja, det var italienske skilter på bilene, men ellers var det overhodet ingenting som skulle tilsi at man var kommet over til Italia. Alle skilter, butikker, informasjon etc var på tysk - og i beste fall også på italiensk. Alle stedsnavn var på tysk med italiensk under.
Folk snakker tysk, de ser tyske ut og trelasthandlerne i Alto Adige er minst like ordentlige som kollegene sine på andre siden av grensen.
Særs sirlige bunker med trelast....













Har en følelse av at dersom Østerrike skulle ønske å ekspandere sørover vil de finne svært liten motstand i denne delen av Italia :-)
Forresten - forbikjøringene - DE var italienske!
Måtte langt ned i Lombardia, rundt Garda, før italiensk ble dominerende.

Nåja, for å gjøre en lang (og litt kjedelig) historie kort så fant jeg til slutt Calosso og Cascina Castagna der jeg i skrivende stund sitter ute på balkongen i "Monviso", leiligheten min. Det er snart midnatt, det er stupmørkt og sikkert 25 grader fremdeles. Sirissene holder på med det de kan best - og jeg hører dem fortsatt.
Jeg har vært oppe i landsbyen på "La Crota" og spist middag.  Herlig mat; "Insalata Russa" til forrett, som nærmest var en slags biff tartar, en slags tynn tagliagtelle med tomat og sopp som primo. Skippet secondo, men tok litt formaggi misti til slutt. Det hele skyllet ned med en god rødvin - Barbera d'Asti selvfølgelig!
Rundet av med en caffe og en litt søt grappa brent på Moscato-rester, nam, nam.
Kelneren satte bare flaskene på bordet og tok sånn omtrentlig betalt. "2 glass vin", sa han. Da jeg prøvde med en forsiktig protest, bare lo han...
 
Som god nordmann GIKK jeg selvfølgelig opp til landsbyen - og ned igjen. Hilde og Morten rådet meg til å ta med en lommelykt, det var smart - det går raskt langs veiene her i nattemørket.
Det er ingen andre ute og går, så jeg antar at de som kommer kjørende er de samme som satt på nabobordet og tyllet i seg vin - greit med litt lys for å vise at jeg er her!

NÅ er det natta - i morgen skal jeg bare kosekjøre i Barolo- og Barbarescoland.
Tage står hjemme i Montemagno og skrur på "Tryggve", BMW'en sin. 
Oljelekkasjer og bensinlekkasjer og sprukne simringer og gudene vet hva. Spørs om jeg ser ham her i morgen. Lykkelig er den som kjører Honda - det er sykkelen sin det! Mer om det siden.