Viser innlegg med etiketten Pozzuoli. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pozzuoli. Vis alle innlegg

lørdag 15. september 2012

I Ibsens fotspor - la bella vita



"Bacio! Bacio!" - "Kyss! Kyss!"
Et brudepar blir foreviget på strandpromenaden utenfor Napoli.
Lørdager i september  er visst den store giftedagen!
Vesuvio i bakgrunnen
TENK hva Ibsen kunne utrettet her nede om han hadde hatt den teknologien til rådighet som JEG har.
Han kunne skrevet Peer Gynt på null komma svisj og sendt manuset hjem for godkjenning.
Men neida, i 1866 foretrakk han nok å sitte her nede og gjøre det på gamlemåten.
Han var bosatt både i Roma, på Ischia og i Sorrento mens han skrev "Et dukkehjem" og "Peer Gynt", "Gjengangere, "En folkefiende", "Vildanden" osv osv. (Hva kan man vel ikke finne ut på nett?)
Ikke godt for syklister.
Det var MYE vere enn det ser ut som!
Fascinerende å tenke på hvordan det må ha vært å reise i disse områdene på den tiden.
Han haddde sikkert ikke gir på sykkelen sin en gang!!
Men brosteinen på veien var nok den samme da som nå - filleristende! Fabio advarte mot dårlig dekke ut av Napoli, han overdrev IKKE!

De første 55 km idag foregikk i by eller bynære strøk.
Salg av fisk og blekksprut rett fra
båtene i Pozzuoli
Vi kom raskt inn til Pozzuoli. Der var havna full av liv, med salg av fisk, blekksprut og skjell rett fra båtene. De holdt forøvrig til på samme kai som båtene som går ut til Ischia. Vi var der ute for mange år siden og vi drømmer om det fremdeles, flott øy.
Napoli henger sammen med Torre del Greco og deretter Torre Annunziata og Castellamare di Stabia i sør, det er vanskelig å avgjøre når den ene byen slutter og den andre starter..
Må si at Napoli var en utrolig hyggelig opplevelse. Vi syklet langs sjøen og opplevde selvfølgelig kun FASADEN, men det var i alle fall en flott fasade! Vi fikk veldig lyst til å vende tilbake og se mere av byen seinere

Levende calamari
Forstadene og byene i sør var også veldig mye hyggeligere enn veien inn på nordsiden. Masete og fulle av folk og trafikk, ja, men også levende, livlige - akkurat slik det skal være her i Italia!
På havna i Napoli arrangerte de Davis Cup, tenniskamp mellom Chile og Italia. De hadde bygd opp et helt Wibledon-anlegg midt på strandpromenaden og det var MASSE liv og røre rundt det.

Heller ikke drømmen for syklister....


Etter at vi endelig var ferdige med å riste oss ut av byen bar det utover mot Sorrento. Terrenget er nå slik at det er ganske bratt ut mot sjøen, veiene og byene ligger i åssidene bortover.
Etter å ha gjort unna en god del stigning fikk vi se Hotel Miramar, flott beliggende oppe i åssiden, tok en stuntavgjørelse og hoppet på.
Fikk et lite rom med balkong med en fantastisk 180 graders utsikt over bukta der Sorrento og Meta ligger.
Hotellet spanderte prosecco på oss da vi kom, det ga mersmak så etterpå bestilte vi en flaske deilig, kald hvitvin i kjøler. Falanghina er en ny og spennede hvitvinsopplevelse!
 Heller rik og frisk enn fattig og syk osv....

Dagens rolige tur: Pozzuoli - Sorrento

Prosecco på balkongen av Hotel Miramar
De hadde ikke noen restaurant på hotellet, men på en eller annen merkelig måte ble det ordnet skyss til oss med en familie til en restaurant, Zio Sam (Onkel Sam) langt ute i huttaheiti utenfor Sorrento.
Det var et fantastisk italiensk familiested med vidunderlig mat og høy stemning - og billig...... Da vi forlot stedet kl 22 strømmet det fremdeles til barnefamilier med smått og stort.
Vi var litt usikre på hjemturen, men jammen ble vi kjørt av en av kelnerne, no problem!


Nok en fin dag i la bella Italia!

fredag 14. september 2012

Veien til La Vigna

Tomme strender....

Minibarer er gode å ha!
Fine å tørke sokker på...



Vi var veldig i tvil i morges om vi skulle unne oss en feriedag på det fine hotellet.
Men siden det var såpass kjølig og overskyet bestemte vi oss for å egne dagen til sykling og heller feriere når sola er tilbake.
Med tanke på så varmt det HAR vært var det nesten rart å måtte ta på seg jakke i dag.

Dagens tur i snilt terreng og temperatur: Sperlonga - Pozzuoli

Stranda og hotellet i Sperlonga.
SYDEN så det holder, men fint.....
Vi fortsatte strategien med å forsøke å finne de fine veiene utenfor hovedveien og kom på den måten innom Gaeta. DET er en flott by som er vel verdt et besøk!
Oppe i åsen ligger en fantastisk katedral og den gamle bydelen består ellers av en masse flott gammel bebyggelse godt i skjul bak et lite fjell.
På havna var det oppmarsj til noe slags Alfa Romeo rally og en masse biler var stilt opp. Utrolig mange flotte biler, ante ikke at det var slikt spenn i modellutvalget - fra små sportsbiler til digre luksussedaner!
Nederst har jeg tatt med noen bilder av noen av Alfa'ene for jeg vet det er Alfa-elskere der ute. Stein Erik - om du leser dette kommer du til lengte deg syyyyk :-)

Etterpå feide vi nedover og nådde etterhvert det man kanskje kan kalle de ytre forstedene nord for Napoli.
Det var ganske deprimerende, faktisk. Fraflyttede, falleferdige og skumle boligkomplekser både langs hoveveien og nede langs lido'ene ved sjøen.
Har du sett "Gomorra" så skjønner du hva jeg mener.
Og folket der, i all hovedsak afrikanske innvandrere, så så HÅPLØSE og triste ut. Jeg kunne ikke hjelpe for å tenke at det var veldig langt fra deres verden til vår. Rike turister som bare farer forbi som tilskuere på våre fine sykler og med alt vårt fine utstyr på lang ferietur...
Og vi hadde ikke særlig lyst til å dele deres verden, så vi tråkket på så fort vi kunne sørover. 
Av den grunn kom vi mye lenger enn vi hadde tenkt i dag.

Så slumpet vi over La Vigna, en liten "agroturismo" (gårder som leier ut rom eller leiligheter) rett ved veien i åsen over Pozzuoli, byen som henger sammen med Napoli i vest.
Da slapp tristessen taket!
Et herlig lite sted, med hester, sauer, høns, hunder og ....ehh...amerikanere.
Det er mange militærbaser heromkring og en gjeng NATO-amerikanere var på scuola di cucinara, matlagingskurs. Og mens vi satt ute og nøt et glass av den lokale vinen kom verten ut til oss med en stor tallerken med resultatet - cannelloni med ost, skinke og fløtesaus.
Etterpå inntok vi restauranten på gården for mere eting. Klarte ikke å bestemme meg for om jeg skulle ha pasta con corniglio - pasta med kanin, eller risotto con funghi - risotto med sopp, så da bare bestemte verten at jeg skulle ha litt av hvert. Herlig!
Mens vi satt og spiste og koste oss så vi flere 10-talls kinesiske lykter sveve forbi fra hotellet i lia over oss. En utrolig stemningsfull og litt magisk opplevelse!
Nå skal jeg avslutte her og gå på senga og lese litt, for det savner jeg.
I morgen når vi nok en milepæl i det vi passerer gjennom Napoli. DET skal vi gjøre raskt unna, lei av storbyer!

OK, her følger for spesielt interesserte en liten samling Alfaer....






Mette, er det ok om jeg kjøper en slik....?