Veien til La Vigna

Tomme strender....

Minibarer er gode å ha!
Fine å tørke sokker på...

Vi var veldig i tvil i morges om vi skulle unne oss en feriedag på det fine hotellet.
Men siden det var såpass kjølig og overskyet bestemte vi oss for å egne dagen til sykling og heller feriere når sola er tilbake.
Med tanke på så varmt det HAR vært var det nesten rart å måtte ta på seg jakke i dag.

Dagens tur i snilt terreng og temperatur: Sperlonga - Pozzuoli

Stranda og hotellet i Sperlonga.
SYDEN så det holder, men fint.....

Vi fortsatte strategien med å forsøke å finne de fine veiene utenfor hovedveien og kom på den måten innom Gaeta. DET er en flott by som er vel verdt et besøk!
Oppe i åsen ligger en fantastisk katedral og den gamle bydelen består ellers av en masse flott gammel bebyggelse godt i skjul bak et lite fjell.
På havna var det oppmarsj til noe slags Alfa Romeo rally og en masse biler var stilt opp. Utrolig mange flotte biler, ante ikke at det var slikt spenn i modellutvalget - fra små sportsbiler til digre luksussedaner!
Nederst har jeg tatt med noen bilder av noen av Alfa'ene for jeg vet det er Alfa-elskere der ute. Stein Erik - om du leser dette kommer du til lengte deg syyyyk :-)

Etterpå feide vi nedover og nådde etterhvert det man kanskje kan kalle de ytre forstedene nord for Napoli.
Det var ganske deprimerende, faktisk. Fraflyttede, falleferdige og skumle boligkomplekser både langs hoveveien og nede langs lido'ene ved sjøen.
Har du sett "Gomorra" så skjønner du hva jeg mener.
Og folket der, i all hovedsak afrikanske innvandrere, så så HÅPLØSE og triste ut. Jeg kunne ikke hjelpe for å tenke at det var veldig langt fra deres verden til vår. Rike turister som bare farer forbi som tilskuere på våre fine sykler og med alt vårt fine utstyr på lang ferietur...
Og vi hadde ikke særlig lyst til å dele deres verden, så vi tråkket på så fort vi kunne sørover. 
Av den grunn kom vi mye lenger enn vi hadde tenkt i dag.

Så slumpet vi over La Vigna, en liten "agroturismo" (gårder som leier ut rom eller leiligheter) rett ved veien i åsen over Pozzuoli, byen som henger sammen med Napoli i vest.
Da slapp tristessen taket!
Et herlig lite sted, med hester, sauer, høns, hunder og ....ehh...amerikanere.
Det er mange militærbaser heromkring og en gjeng NATO-amerikanere var på scuola di cucinara, matlagingskurs. Og mens vi satt ute og nøt et glass av den lokale vinen kom verten ut til oss med en stor tallerken med resultatet - cannelloni med ost, skinke og fløtesaus.
Etterpå inntok vi restauranten på gården for mere eting. Klarte ikke å bestemme meg for om jeg skulle ha pasta con corniglio - pasta med kanin, eller risotto con funghi - risotto med sopp, så da bare bestemte verten at jeg skulle ha litt av hvert. Herlig!
Mens vi satt og spiste og koste oss så vi flere 10-talls kinesiske lykter sveve forbi fra hotellet i lia over oss. En utrolig stemningsfull og litt magisk opplevelse!
Nå skal jeg avslutte her og gå på senga og lese litt, for det savner jeg.
I morgen når vi nok en milepæl i det vi passerer gjennom Napoli. DET skal vi gjøre raskt unna, lei av storbyer!

OK, her følger for spesielt interesserte en liten samling Alfaer....

Mette, er det ok om jeg kjøper en slik....?

Fra helvete til himmel, veien er ikke alltid så lang....

Le pinete, pinjetrær. Vakre, og de store tette kronene gir mye skygge

Hotel Pineta - "we do not have a lift,
they did not build one" Huset
er sikkert flere 100 år gammelt:-)

 "Ja, den veien dere skal videre, huff, ja....
 - Det er voldsomt mye trafikk om morgenen og enda verre om kvelden, og det finnes dessverre ingen alternative veier"
"Men midt på dagen, da?"
"Da er det KJEMPEMYE trafikk!!"

 I går var jeg et stykke nede, sliten og lei!
Å snakke med resepsjonisten i går ettermiddag gjorde ikke saken noe bedre.
Veien videre skulle fortsette som det trafikale helvete vi hadde i går kunne hun meddele....
Men GUD som hun tok feil!!!
Nå må vi etter hvert lære at vi ikke skal stole på veibeskrivelser fra folk som ikke sykler selv!
Det virker som om folk flest aldri ferdes annet enn på hovedveier i bil. De hverken sykler eller går og kjenner derfor dårlig småveien i sitt eget område.
Alt ble gjort til skamme, for vi har hatt en FLOTT dag, for en stor del nettopp på små, rolige veier.
Jeg er en mann, og jeg innrømmer det - jeg LIKER kurver!
Særlig slike høydekurver som på dagens tur: Marina di Ardea - Sperlonga

I dag var det overskyet og ca 25 grader - herlig! Det var omtrent som en god norsk sommerdag.
Det var så utrolig herlig å slippe steikheten, har vel ikke svettet så lite siden vi kom til Italia....

Aller første glimt av HAVET!

Endelig kom vi ut til sjøen i Marina di Ardea, sør for Anzio.
Jeg hadde ventet at det ville være en skikkelig parade av hoteller og strandbarer siden det er det første glimtet man får av sjø etter Roma.
Men det var forbausende kjedelig, mest litt sliten, eldre bebyggelse med private leiligheter. Men jo lenger sør man kom, jo finere ble det!

Uværet natten før hadde fått sjøen til å grave seg skikkelig opp,  hist og her så vi faktisk bølgesurfere som var ute og hadde det moro.

"Sandklitter", med sjø på begge sider

Etter å ha syklet gjennom trivelige Nettuno kom vi ut på noen lange landtunger.100-300 meter brede sandbanker skiller havet fra en lagune på innsiden - kilometer på kilometer med strand på utsiden og kratt på innsiden - liknet litt på Danmark, egentlig.
Strandbarene som lå med jevne mellomrom hele veien holdt trassig åpent, til tross for at det ikke var et menneske å se. Strendene lå øde og personalet var i ferd med å pakke sammen strandstoler og parasoller for sesongen.
Dels skyldes det nok at sommersesongen er over, dels at skolene har begynt og dels været - 25 grader er jo iskaldt!! :-)

Bjelland tar en pust i bakken.
Var ingen bakker i dag, men dog....

Hele dagen har vi fulgt havet og tatt alle mulige småveier for å unngå trafikken og vi kunne sykle uten fare hele veien i fin natur og gjennom trivelige småsteder

Resepsjonen i verdens
fineste hotell

I Sperlonga fant vi tilbake til det hotellet vi bodde på for 9 år siden da Kristiansandsfolket og vi var på ferie her nede. Mads og Marianne husker spesielt godt de kule bordene med sand inni i resepsjonen og de var her enda.
Litt dyrt - "because we deserve it" :-)

I skrivende stund sitter jeg i senga oppe i 2. etasje og hører på bulderet fra havet utenfor.
Innimellom skjærer et lyn over himmelen og tordenen ruller i det fjerne. Prøvde å gjøre et lydopptak, men det hørtes bare ut som en tv man har sovnet fra....

Utsikt fra rommet

Har i grunnen vanskeligheter med å holde meg våken, den mest søvndyssende lyden som finnes!

Iskjeksen "Norge"
Spør ikke meg....

Mette gjør seg klar til å stupe ut i havet
fra en liten båt i Sperlonga. Legg merke til den
frekke kroppen og ditto bikini!