I Ibsens fotspor - la bella vita

"Bacio! Bacio!" - "Kyss! Kyss!"
Et brudepar blir foreviget på strandpromenaden utenfor Napoli.
Lørdager i september  er visst den store giftedagen!
Vesuvio i bakgrunnen

TENK hva Ibsen kunne utrettet her nede om han hadde hatt den teknologien til rådighet som JEG har.
Han kunne skrevet Peer Gynt på null komma svisj og sendt manuset hjem for godkjenning.
Men neida, i 1866 foretrakk han nok å sitte her nede og gjøre det på gamlemåten.
Han var bosatt både i Roma, på Ischia og i Sorrento mens han skrev "Et dukkehjem" og "Peer Gynt", "Gjengangere, "En folkefiende", "Vildanden" osv osv. (Hva kan man vel ikke finne ut på nett?)

Ikke godt for syklister.
Det var MYE vere enn det ser ut som!

Fascinerende å tenke på hvordan det må ha vært å reise i disse områdene på den tiden.
Han haddde sikkert ikke gir på sykkelen sin en gang!!
Men brosteinen på veien var nok den samme da som nå - filleristende! Fabio advarte mot dårlig dekke ut av Napoli, han overdrev IKKE!

De første 55 km idag foregikk i by eller bynære strøk.

Salg av fisk og blekksprut rett fra
båtene i Pozzuoli

Vi kom raskt inn til Pozzuoli. Der var havna full av liv, med salg av fisk, blekksprut og skjell rett fra båtene. De holdt forøvrig til på samme kai som båtene som går ut til Ischia. Vi var der ute for mange år siden og vi drømmer om det fremdeles, flott øy.
Napoli henger sammen med Torre del Greco og deretter Torre Annunziata og Castellamare di Stabia i sør, det er vanskelig å avgjøre når den ene byen slutter og den andre starter..
Må si at Napoli var en utrolig hyggelig opplevelse. Vi syklet langs sjøen og opplevde selvfølgelig kun FASADEN, men det var i alle fall en flott fasade! Vi fikk veldig lyst til å vende tilbake og se mere av byen seinere

Levende calamari

Forstadene og byene i sør var også veldig mye hyggeligere enn veien inn på nordsiden. Masete og fulle av folk og trafikk, ja, men også levende, livlige - akkurat slik det skal være her i Italia!
På havna i Napoli arrangerte de Davis Cup, tenniskamp mellom Chile og Italia. De hadde bygd opp et helt Wibledon-anlegg midt på strandpromenaden og det var MASSE liv og røre rundt det.

Heller ikke drømmen for syklister....

Etter at vi endelig var ferdige med å riste oss ut av byen bar det utover mot Sorrento. Terrenget er nå slik at det er ganske bratt ut mot sjøen, veiene og byene ligger i åssidene bortover.

Etter å ha gjort unna en god del stigning fikk vi se Hotel Miramar, flott beliggende oppe i åssiden, tok en stuntavgjørelse og hoppet på.
Fikk et lite rom med balkong med en fantastisk 180 graders utsikt over bukta der Sorrento og Meta ligger.
Hotellet spanderte prosecco på oss da vi kom, det ga mersmak så etterpå bestilte vi en flaske deilig, kald hvitvin i kjøler. Falanghina er en ny og spennede hvitvinsopplevelse!
 Heller rik og frisk enn fattig og syk osv....

Dagens rolige tur: Pozzuoli - Sorrento

Prosecco på balkongen av Hotel Miramar

De hadde ikke noen restaurant på hotellet, men på en eller annen merkelig måte ble det ordnet skyss til oss med en familie til en restaurant, Zio Sam (Onkel Sam) langt ute i huttaheiti utenfor Sorrento.
Det var et fantastisk italiensk familiested med vidunderlig mat og høy stemning - og billig...... Da vi forlot stedet kl 22 strømmet det fremdeles til barnefamilier med smått og stort.
Vi var litt usikre på hjemturen, men jammen ble vi kjørt av en av kelnerne, no problem!


Nok en fin dag i la bella Italia!

Fra helvete til himmel, veien er ikke alltid så lang....

Le pinete, pinjetrær. Vakre, og de store tette kronene gir mye skygge

Hotel Pineta - "we do not have a lift,
they did not build one" Huset
er sikkert flere 100 år gammelt:-)

 "Ja, den veien dere skal videre, huff, ja....
 - Det er voldsomt mye trafikk om morgenen og enda verre om kvelden, og det finnes dessverre ingen alternative veier"
"Men midt på dagen, da?"
"Da er det KJEMPEMYE trafikk!!"

 I går var jeg et stykke nede, sliten og lei!
Å snakke med resepsjonisten i går ettermiddag gjorde ikke saken noe bedre.
Veien videre skulle fortsette som det trafikale helvete vi hadde i går kunne hun meddele....
Men GUD som hun tok feil!!!
Nå må vi etter hvert lære at vi ikke skal stole på veibeskrivelser fra folk som ikke sykler selv!
Det virker som om folk flest aldri ferdes annet enn på hovedveier i bil. De hverken sykler eller går og kjenner derfor dårlig småveien i sitt eget område.
Alt ble gjort til skamme, for vi har hatt en FLOTT dag, for en stor del nettopp på små, rolige veier.
Jeg er en mann, og jeg innrømmer det - jeg LIKER kurver!
Særlig slike høydekurver som på dagens tur: Marina di Ardea - Sperlonga

I dag var det overskyet og ca 25 grader - herlig! Det var omtrent som en god norsk sommerdag.
Det var så utrolig herlig å slippe steikheten, har vel ikke svettet så lite siden vi kom til Italia....

Aller første glimt av HAVET!

Endelig kom vi ut til sjøen i Marina di Ardea, sør for Anzio.
Jeg hadde ventet at det ville være en skikkelig parade av hoteller og strandbarer siden det er det første glimtet man får av sjø etter Roma.
Men det var forbausende kjedelig, mest litt sliten, eldre bebyggelse med private leiligheter. Men jo lenger sør man kom, jo finere ble det!

Uværet natten før hadde fått sjøen til å grave seg skikkelig opp,  hist og her så vi faktisk bølgesurfere som var ute og hadde det moro.

"Sandklitter", med sjø på begge sider

Etter å ha syklet gjennom trivelige Nettuno kom vi ut på noen lange landtunger.100-300 meter brede sandbanker skiller havet fra en lagune på innsiden - kilometer på kilometer med strand på utsiden og kratt på innsiden - liknet litt på Danmark, egentlig.
Strandbarene som lå med jevne mellomrom hele veien holdt trassig åpent, til tross for at det ikke var et menneske å se. Strendene lå øde og personalet var i ferd med å pakke sammen strandstoler og parasoller for sesongen.
Dels skyldes det nok at sommersesongen er over, dels at skolene har begynt og dels været - 25 grader er jo iskaldt!! :-)

Bjelland tar en pust i bakken.
Var ingen bakker i dag, men dog....

Hele dagen har vi fulgt havet og tatt alle mulige småveier for å unngå trafikken og vi kunne sykle uten fare hele veien i fin natur og gjennom trivelige småsteder

Resepsjonen i verdens
fineste hotell

I Sperlonga fant vi tilbake til det hotellet vi bodde på for 9 år siden da Kristiansandsfolket og vi var på ferie her nede. Mads og Marianne husker spesielt godt de kule bordene med sand inni i resepsjonen og de var her enda.
Litt dyrt - "because we deserve it" :-)

I skrivende stund sitter jeg i senga oppe i 2. etasje og hører på bulderet fra havet utenfor.
Innimellom skjærer et lyn over himmelen og tordenen ruller i det fjerne. Prøvde å gjøre et lydopptak, men det hørtes bare ut som en tv man har sovnet fra....

Utsikt fra rommet

Har i grunnen vanskeligheter med å holde meg våken, den mest søvndyssende lyden som finnes!

Iskjeksen "Norge"
Spør ikke meg....

Mette gjør seg klar til å stupe ut i havet
fra en liten båt i Sperlonga. Legg merke til den
frekke kroppen og ditto bikini!