Kambodsja Highway 6 - En rystende opplevelse!

Welcome to Hellway 6

I går reiste vi fra Siem Reap til Phnom Penh, en avstand på 35 mil.
Turen tok 8 timer, inklusive pauser!

Disse typene her møtte vi midt på Highway 6 -
de brukes i stor grad som trekkdyr fremdeles

Vi kjørte langs Highway 6, altså en av landets store hovedveier. Den var bokstavelig talt i RYSTENDE dårlig forfatning. Humper og dumper som vi ellers bare kjenner fra 30-soner og politisperringer hjemme er regelen. Innimellom måtte bussen ta digre svinger forbi "pot holes"; store, dype hull i veien, som lett kunne slukt en liten japansk bil.
Nå skal det sies at de er i gang med å jobbe med det. Eller KINESERNE er - mer om det i morgen....Faktisk er hele strekket et eneste stort anleggsområde, veien skal gjøres bedre og bredere. Det gjør at man mange steder kjører på grus og det støver så sikten noen ganger kryper ned mot null.
Landskapet er flatt, paddeflatt! Det er så flatt at det eneste lille høydedraget vi så på veien var blitt tatt til steinbrudd - man tager hva man haver..

Noen få steder, der de kunne lede vannet naturlig inn, står risen grønn

Rismarker strekker seg så langt øyet kan se, men de fleste ligger grå og brakk på denne tiden. Det skyldes at de mangler skikkelige vanningsanlegg. Hadde de hatt muligheten til å pumpe vann inn over markene sine kunne de høstet ris 2-3 ganger i året slik de gjør i Thailand.

Nå må de stort sett følge årstidene og oversvømmelsene som følger av regntiden og høste kun en gang.
Resten av tiden mangler bøndene jobb og inntekt.

Construction, construction, construction....

Vi har hatt en guide i hele dag som har vist oss rundt i Phnom Penh og han har også fortalt mye om dagliglivet her i byen og i Kambodsja. Det er ganske forstemmende med all korrupsjonen som trives og all dritten som følger med, mer om det i morgen... Bøndene blir lett stemmekveg for rike politikere - når de mangler inntekter blir den lille summen de får betalt for å stemme på det "riktige" partiet avgjørende.
Så da sper man på inntektene ved salg av diverse artikler langs veien. Uendelige mengder frukt, grønnsaker, drikkevarer, drivstoff, redskaper, klær, møbler og snacks selges i boder langs veien eller i markeder rundt småstedene.

Her er produksjon av en populær dessert.
Man tager et bambusrør, fyller det med ris og rosiner, fyller på med vann og tetter med et blad og litt halm. Så får det stå og trekke over natt før det settes til grilling over et trekullbål i et par timer. Resultatet er en klebrig, søt masse - veldig godt!

Bambusrør med risblandingen inni grilles

Det ferdige resultatet - etter at røret er fagmessig åpnet av salgsdamen

Vi stoppet i den såkalte "Spider Village", en opplevelse som ble noe mindre scary enn guiden hadde truet med. Men du verden hva de spiser som snacks i dette landet, hva med;

Bambusorm og svarte biller?

Små frosker, store frosker og småfugl?

Riktig store vannbiller med vårløk og chili?

Crickets med vårløk og chili?

Grasshoppers?

Og sist, men absolutt ikke minst: Palmeedderkopp, store svarte edderkopper som lever rundt stammene på palmetrærne og koser seg med nedfallet. Serveres hele - grillet, yummie, yummie!!

Denne blide damen selger grillet edderkopp. Legg merke til det levende
eksemplaret på brystet hennes - detalj nedenfor.

Hadde ikke lyst på, jeg....

Antar det ikke er så mye verre enn reker, kreps og krabbe for noen - men det fristet liksom ikke... :-)

Det blir mer og mer klart for oss at Kambodsja er et ganske så fattig land og at folk flest sliter med å få endene til å møtes. Noen ganger føler jeg meg som tilskuer til en BBC Documentary når vi kjører forbi i bussen vår, man ser jo rett inn i folks dagligliv som for det aller meste skjer utendørs.

Forskjellen mellom fattig og rik er stor og ble veldig mye større når vi kom til Phnom Pehn. 

Her finnes den ytterste nød og den mest overdådige rikdom side om side. Det ER litt rart å sitte på en fortausrestaurant om kvelden når en mor legger sine tre barn for natten bak søplespannene ved siden av - det gir en viss bismak på ølen......

Angkor what!??!

Angkor Wat

I går var vi i Angkor Wat (eller Angkor WHAT? som amerikanerne kaller det)

Eller det vil si, Angkor Wat er bare ett tempel på et ENORMT svært område. 

I sin stormaktstid var Angkor en by med kongepalass, templer og boliger. En eller annen gang etter 1400-tallet ble området forlatt og jungelen tok det tilbake inntil det ble "oppdaget" av en franskmann i 1859. Stakkaren døde av malaria 4 år etter, det kostet å være oppdagelsesreisende den gangen!

Ryktene skal ha det til at franskmennene klatret opp i trærne
for å få oversikt - og stirret plutselig inn i øynene på disse
her - Buddhas 4 ansikter i hver himmelretning på hvert tårn...

Nå skulle jeg selvfølgelig briljert med mine enorme kunnskaper om dynastier og kongerekker, årstall, hinduer vs buddhister vs muslimer, nasjoner mot nasjoner, arkitektur, arkeologi, demografi osv osv....

Men sannheten er at jeg har en lei tendens til å dette ut når det blir for mye informasjon.Og mye informasjon kombinert med HEFTIG varme fordamper fort..
Så derfor bare noen bildeinntrykk fra gårsdagen og i dag:

Over alt feier de og gjør det fint til turistene. 

Nesten sjanseløs mot selgere som denne...

Det virker faktisk som om kambodsjanerne er oppriktig glad for å ha oss her. Det er kanskje ikke så rart, med den historien de har hatt. De har enda ikke skjønt (som thaiene) at de kan lure oss turister skikkelig om de vil.
Noen luringer finnes det selvfølgelig, særlig rundt turistattraksjonene, men det skulle jo bare mangle.
Det verste er å motstå de små, søte ungene som sendes ut for å selge juggel og postkort - "just one dolaaaar, sir, see; one, two, three, four...." teller de opp kortene og prøver å fange oppmerksomheten.
Man vil jo helst ta dem med hjem alle sammen, sammen med noen av de herlige hundene som tusler rundt, men det går jo ikke... :-)

Elefantsletta

Det var nok schwung over ettermiddagsunderholdningen i kongens palass i gamle dager i Angkor. Ble det litt stille kunne man alltids arrangere elefantkamper! Kan tenke meg det var ganske imponerende når lokale elefanter sloss mot elefanter fra nær og fjern - til og med brakt helt fra Europa!!

Røttene nesten "renner" ned over byggene

Noen trær som hadde omsluttet murene var så svære at de
var blitt støttet opp med digre stillaser for at de ikke skulle
velte og knuse alt

Etter at Angkor ble forlatt krevde jungelen sin rett inntil Angkor ble gjenoppdaget.
Bildene over er fra det stedet der Angelina Jolie spilte in "Tomb Raider". Kambodsja var fremdeles ikke trygt og det ble fortalt at hun ble fløyet inn med helikopter fra Thailand - gjorde opptakene og ble fløyet ut igjen i en farlig fart!
I dag er det meste av jungelen fjernet, til glede for noen og til sorg for andre

Dette er IKKE Angelina Jolie, men en annen apekatt!

Plutselig dukket apekattene opp. Herlige, små skapninger som lever i kolonier. Vi kom over en stor gjeng på picknic ved vannet. De var svært så menneskevante, brydde seg fint lite om oss og holdt ufortrødent på med sitt.

Mor og barn ...og en eldre misunnelig bror...

Ikke alle er like betatte :-)

Skjønnhet, ynde og klokskap. Er nok en smart dame, dette her!

Kambodsjas svar på "tuk tuk" er en lett motorsykkel med tilhenger, morsomt kjøretøy!
I dag kjørte vi fram og tilbake til Kbal Spean, en elv med eldgamle utskjæringer i steinen i elvebunnen og langs sidene. Vi ante ikke hvor langt det var, men avtalte en pris på 30$ på forhånd. Turen dit tok ca 1,5 timer og sjåføren ventet på oss mens vi var ute og gikk, nye 1,5 timer. På vei hjem nødet han oss til å stoppe på et tempel vi ikke hadde tenkt oss til og ventet mens vi så det. Når vi kom hjem skulle han IKKE ha noe ekstra. Utrolig!

Greit å kunne ta en powernap mens man venter på kundene

Langs veien på ettermiddagene har vi hørt vi noen kraftige sirener inne i skogen med ujevne mellomrom. Jeg forsøkte å spørre vår nye kambodsjanske sweeper hva dette var for noe. Han er ikke så språkmektig, men vi kom da frem til at dette var signalet for at kongen skulle tale. Jeg gikk da ut fra at dette er noe a la Sivilforsvarets "Viktig melding - lytt på radio" og at alle da trekker innomhus for å høre på kongen.
MEN - det viser seg at det vi hører er sikader. Dette er ganske små insekter og de frembringer en ØREDØVENDE lyd. Det er hannene som holder på, selvfølgelig - for å kjekke seg for damene. Mette leste på nett at de kunne kutte ut sin egen hørsel, damene er det vel ikke så nøye med....

Verdens mest solgte drikk og verdens beste bananer.

De er små og butte og så søte som honning - fantastisk!

Selges overalt, også i fritert form, eller pakket inn i søt "sticky rice"

Husene på landsbygda i Kambodsja står stort sett på påler.

Mette holdt selvfølgelig på å omkomme da hun så det - med den slangefobien hun har regnet hun selvfølgelig med at det var for å forhindre disse udyrene å ta seg inn i husene.

Men det er for å ha et praktisk lagerrom samt at det er svalt og godt å oppholde seg i skyggen under huset. Mange steder så vi familier som inntok måltider sammen - sittende oppå bordet.

Bringer dere her et bilde av Djangtin, Yangtin og Mangtin Kolberg - de kambodsjanske tremenningene til Martin Kolberg. De har en like høy posisjon her som tremenningen i Norge - kanskje mer!

Det stod en munk og kontemplerte ved elvebredden i Kbal Spean.
Jeg tenkte han reflekterte over skaperverket og Buddhas ord...
Det viste seg at han bare lurte på hvor kaldt det var i vannet - om han kunne ta seg en liten kattevask - og det kunne han.

Bjelland oppsøker nye land i sør-øst-Asia

Blomstene i dammen utenfor hotellet

Jotun is everywhere - også i Angkor Wat

Dagen i går var ganske lik den foregående, skal ikke kjede dere så mye med den.

Varmen steg og det samme gjorde tempoet.

Det har dannet seg en gruppe forrest som liker å tråkke på noe skikkelig. Blant dem en nordmann dere kjenner som ikke ER så glad, men som føler på presset…

Man føler seg som litt av en celebritet når vi feier igjennom de små landsbyene langs veien.
Thaier sykler for det første ikke, i alle fall ikke folk under 80 (tilsynelatende) Og vi skiller oss jo ut for å si det mildt, vi storvokste, bleke «faranger» i sykkelutstyret vårt.

Risdigg i bananblad

Farang er uttrykket for utlending – i følge Rit er det en slags forkortelse; F for France, A for America, R for Russia osv…

Når lokalbefolkningen ser oss, slipper de det de har i hendene og små og store vinker og roper «Hello» , evt «bye-bye» og smiler så bredt at bare ørene holder igjen munnvikene.

Foreldre løper inn i huset og henter de små og stiller dem opp slik at de kan se og vinke til raringene som passerer J Jeg er sikker på at de undres på hvor i all verden vi skal hen midt i den verste ettermiddagsheten – og hvorfor det haster så voldsomt?

Team Thailand. Til venstre Rit, deretter han jeg aldri husker navnet på
(sjåfør og snopfikser) mr. Black himself sjåfør, fotograf),
mr Tao (sikkerhetsmann og hare) og
mr. Nodd (sweeper - sørget for at alle kom med)
Mr Nodd viste seg å være sønnen til mr Black uten at det var noen
sjenerende familielikhet) Til sist en linselus og slyngel.

Jeg liker Exodus sin tankegang om å handle lokalt. Det støtter lokalbefolkningen litt og det gir oss sjansen til å smake på lokale frukter og snacks. I går hadde f.eks gutta handlet to nye typer godteri som begge var grillet i bananblader – den ene var en slags pudding og den andre søt, fet ris med noe søtt i midten. Godt og spennende, men neppe den typen sikringskost min mor ville anbefale!

Vi tok farvel med hele det thailandske teamet (minus Rit) før middag, det var litt vemodig. Dette er herlige folk, så blide og hjelpsomme, dødsproffe og samtidig fulle av latter og moro.  De har virkelig gjort alt for at dette skulle bli en fin tur for oss.

Gordon Gekko, påtruffet på et tre i en restaurant før grensen til Kambodsja

Kvelden ble som vanlig avsluttet med middag – og som vanlig med et utall retter spredt utover bordet. Suppe, stekt ris, stekte nudler, sursøte grønnsaker, kylling og biffkjøtt går igjen i ulike varianter. Vanligvis har vi også fått fisk i currysaus. Når jeg kommer hjem skal jeg lære meg å lage sånne thai-supper. De ser ganske tynne ut, men du verden som de smaker!!

På vei inn i Kambodsja

Midt i hotellrestauranten var det en karaokescene som var mye brukt under og etter måltidet.

Det var en thai som feiret bursdagen sin og alle bursdagsgjestene ga sitt sangbidrag i tur og orden til full jubel fra de andre gjestene – uansett nivå (som for øvrig var SVÆRT variabelt). Thaiene har en voldsom forkjærlighet for smørsangere som synger ballader med stor og skjelvende innlevelse.

Pga inntak av ørlittegrann for mange Singhaer av den store sorten var veien rask til et par Margueritas og Gin Sling og dermed var det bare med et nødskrik at jeg klarte å komme unna å være med på å synge «Mama Mia» på karaokescenen.

Jeg har ellers en usedvanlig vond opplevelse fra en felles avsynging av «La det swinge, la det rock’nroll» i en restaurant i Istanbul for mange år siden.. En fyr kom bort til meg etterpå og sa: «Norwegians are very good singers!» «Takk», svarte jeg. «I did not mean it» sa han og gikk…
Det stikker dypere enn all verdens Margueritas

Men skotske Roona og norske Torund tråkka til de, og høstet stor jubel for det J

Vi passerte grensen til Kambodsja i morges. En ganske omstendelig affære med emigration fra Thailand og immigration til Kambodsja. Utreisedokumenter og innreisedokumenter skal fylles ut og kontrolleres og en MENGDE stempler skal stemples!!!

Helt alminnelig familietransport i Thailand og Kambodsja

Det var en utrolig livlig trafikk over grensa av all slags køyregreier; Alt fra kjerrer i alle slags størrelser og utforminger til digre trailere i en endeløs kø. På begge sider var det svære markeder, ifølge Rit er det her man kan få alle kopivarene til en billig penger; klokker, briller, vesker og klær fra de flotteste «merkehusene»

Veiskilt i Thailand

På Kambodsjansk side ble vi plukket opp av en buss som fraktet oss til Siam Reap, byen ved Angkor Wat. Landskapet er ganske så likt det på thailandsk side, men det var mulig å se at vi var kommet til et fattigere land. Det synes i alle fall som om de aller fattigste er verre stelt her enn i nabolandet, vi så aldri sånne fillete skitne, halvnakne unger der. Men det hører tross alt til unntakene og folk er like blide og imøtekommende her.

Sånn ble bagasjen vår fraktet over grensa. Spør ikke meg om hvordan formalitetene foregikk!?

Det er mange måter å ta med seg ungen på jobb!

Den lokale valutaen heter rial, men i praksis er den nasjonale valutaen US Dollar. Du betaler i dollar og får dollar tilbake pluss noen rial i vekslepenger – underlig …!

Vi har vært ute og syklet litt rundt Angkor Wat området i ettermiddag, i morgen skal vi besøke det på ordentlig. Jeg hadde en ide om at dette ligger inne i en jungel, men det er nok en stund siden - og kanskje litt næret på Lara Croft og "Tomb Raider". Det er en STOR by som har vokst opp rundt tempelseverdigheten – mer om dette i morgen

"Bensinstasjon" Bensinen selges i litervis fra brusflasker. Slike utslag finnes overalt, bensinstasjoner er sjeldne

Traff denne karen på do.
Likte meg ikke så veldig godt før jeg fant ut at
han var steindød.....

Et lite utvalg kambodsjansk øl - sånn til å begynne med!

Laying rubber!

Gummiplantasje

Mr Black, Mr Tao og Mr Nor - herlige folk!

Vi var ute som vanlig 07:45 i morges og gutane hadde vasket og stelt syklene - de ble ganske fulle av støv og skit i går. De hadde holdt på fra vi kom til hotellet til middagstider. Føles veldig uvant med sånn oppassing og folk som gjør ting for deg hele tiden.

Det ble en ganske tøff dag i dag. Vet ikke riktig HVA som skjedde, men før lunch var det brått reine rotteracet!
Mr Tao, som har vært proffsyklist, dro opp tempoet og gærningene fra Sandefjord Sykleklubb hang på. Selvfølgelig været min kjære kone blod og forlangte at vi skulle ta igjen tet-gruppa. Da jeg hadde kjørt over tunga mi to ganger måtte jeg gi meg, men da var det gudskjelov pause også!
36 km/t i like mange varmegrader er i heftigste laget!
Håper dette var et engangstilfelle, for hvis ikke må jeg nok fake en liten sykkelulykke i morgen slik at jeg kan få sitte i minivan'en en del av dagen... :-)

Pausebuffeten, sykt digg!

 Vi har syklet gjennom jordbruksområder i hele dag. De har vært ultraflinke til å finne små, stille sideveier slik at vi unngår trafikk.
Jeg har ikke noe kart så jeg har ingen peiling på hvor vi er eller hvor vi har vært i løpet av dagen, men noen ganger har jeg dem mistenkt for å legge ruta VEL mye i snirkler slik at vi ikke skal risikere noe. De er EKSTREMT opptatt av sikkerhet!
Jeg skjønner det jo, for trafikken her er ganske nådeløs. I Bangkok stod vi og ventet på grønt lys og gikk da det skiftet.

Å krysse en vei i regi av Exodus kan ta laaaaaaaang tid... :-)

Det var litt sjokk at det røde lyset ikke hadde noe som helst innvirkning på biltrafikken - de kjørte ufortrødent videre - fullstendig upåvirket!

Pausene tok vi også i dag stort sett inne på tempelområder. Rit forteller at munkene står opp 04:30 og går til messe, "chanting".
Deretter bruker de dagen på å rengjøre området, studier, kontemplering og flere messer.

La meg si det sånn - jeg tror ikke "Happy Buddha" nøyde seg
med to måltider om dagen. Han ser mest ut slik jeg føler meg
etter at julemiddagen er fortært...

Mat får de ved å gå rundt i landsbyen på morgenen med boller som folk legger diverse oppi. De spiser kun to måltider om dagen, frokost og lunch! Må bli lange ettermiddager og kvelder....
Men fordi det alltid finnes mat i templene er det alltid mange hunder og katter som holder til der. De får restene etter at munkene har spist, så det er tildels et yrende dyreliv der.

Tempelpuser

Man kan få en hel utdannelse på munkeskole, det undervises ikke bare i religion men også alskens andre, verdslige fag. Særlig for barn av fattige folk kan det være en gunstig vei til utdanning - og man trenger ikke være munk lenger enn man føler for.

Munken feide ufortrødent videre selv om en gjeng sinnssyke turister
inntok området i ettermiddagsheten

Tempelhund. Hadde glatt tatt DEN med hjem.....

Livsfarlig slange!

Ellers var vel dagens store begivenheter den store  og giftige slangen som lå på veien og slappet av(?) Den forårsaket en del oppstandelse for å si det mildt, noe mer enn babyskilpadden i går! Rit var ikke det MINSTE glad for at turistene hans på død og liv skulle bort og fotografere udyret!

Vi hadde pause ved en gummiplantasje før lunch - etter mørdaretappen.

Tok litt tid før jeg skjønte hva jeg så i den tilstanden... Men du verden så interessant å se hvordan det foregår!

De lager et snitt i treet slik at sevjen renner ned i en kopp som er festet på stammen. 

Deretter går de med jevne mellomrom og tilsetter syre slik at gummien "koagulerer". I løpet av 4 dager kan de høste ca 1/2 kg gummi pr tre. Så må de lage nytt snitt og prosessen begynner på ny.

Sevjen renner fra snittet ned
i en kopp

Syre tilsettes og gummien koagulerer til klumper

En blid melonselger- i går så vi en tilsvarende doning
lastet med egg og en stekepanne over et gassbluss.
Han solgte ferske omeletter!!

En av gutta pekte på portrettene i lunchrestauranten og spurte "Hva HETER
kongen igjen?" Rit senket stemmen og sa, det der er ikke kongen - det
er eieren av restauranten :-)

Utsnitt - dette fabeldyret er dels fugl, dels slange og
vokter templene

Tempel, de er fantastisk vakre,
mange av dem!