Fra motgang til medvind

  

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9822465212

Aahh - en veldig mye bedre dag enn i går!
Ting har klaffet nydelig i dag og jeg har spist og drukket (mer enn) tilstrekkelig.
Sånne tomganger skal jeg ikke ha igjen!!

I går kveld gikk jeg ut for å finne spisestedet "da Mario" etter anvisning fra verten.
Det var en litt surrealistisk affære der jeg vandret gatelangs i stummende mørke, under hovedveien og toglinja i en kulvert som neppe var mer enn 1,5 m høy - med kun mobillommelykta til å lyse opp.
Jeg som leser så mye fæl krim ble nesten litt skvetten...
En lang periode var de eneste lydene smellene fra fyrverkeri i det fjerne og en høylytt kor av sirisser, nesten øredøvende høyt.
Og så kommer jeg ned til denne oasen av lys i mørket, denne parken/restauranten/selskapslokalet/hotellet der det i alle fall ble feiret TO brylluper samtidig! 
Massevis av kvinner i flotte selskapskjoler og herrer i svart dress med bukseseler!
Og så meg da, i slitt t-skjorte og shorts...
Fikk heldigvis et bord litt i ytterkanten av det hele, veldig artig å betrakte på avstand.
For feste, kan de!

Oase av lys i stupmørke. Bak hjørnet stod noe som så ut som et tysk
ompaorkester og gjemte seg. Jeg stakk før jeg fant ut hva DET var....

I dag gjorde jeg alt riktig. Ved første mulighet stoppet jeg på en supermercato og handlet;
Skinke, foccacia, yoghurt, mozarella, sjokolade, vann - alt for ikke gjenoppleve gårsdagen.

Liten handletur. Går med 2 sånne 1,5 litere med vann pr dag.

Frokost!

Kommer ikke til å ta av så mye på denne turen, er jeg redd...

Hadde lett terreng, kraftig medvind i dag, så det gikk unna!
Hadde derfor gooood tid til en strekk under et eukalyptustre ved lunsjtider.
Tok meg litt til rette og løftet frk. Merida over noen kjettingsperringer og inn til et forlatt hus som var omkranset av store trær. Der hadde jeg en herlig stund, lå sikkert og kopet en liten time.

Siesta

Dagen bød ellers ikke på hverken større utfordringer eller vanskeligheter, det nærmeste jeg kom dramatikk var en aldri så liten gressbrann, men den tok brannvesenet seg av.

Gressbrann

Det er i det hele tatt en masse avsvidde områder langs veiene, aner ikke om de gjør det med vilje eller ikke.

Nå skal jeg gå ut og kikke litt på Crotone. Jeg er ikke så VELDIG imponert over disse småbyene jeg passerer langs kysten her. Det er tydelig at jeg befinner meg i en fattigere del av Italia enn vanlig; My sjabre hus, mye industri, ruiner og søppel. Men folk her er hyggelige og prater i vei og alle byer har sitt lille torg eller gamleby som er trivelig å være i.

Tenkt samtale i et italiensk hjem for noen år siden:
"Hei pus, du aner ikke hva jeg fikk kjøpt rasende billig på salg borte i statuebutikken i dag!"
"Nei...?"
"En KJEMPESTOR Jesustatue!!"
"WTF???Du får IKKE lov til å sette opp den svære greia der i hagen!!"
"Jammen....?"
"NEI!"

"Neivel, da tar jeg den med på jobben, tenker de blir litt mer takknemlige enn deg, ditt beist!"

Med Jesus på jobben!

Statuebutikk, noe for enhver smak; hagegnomer, Romus og Remulus, Madonnaen,
Jesus, San Giovanni (han med sykkelhanskene), Venus, springvann.....

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Smækk - rett i fella!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9815368058

Oioi, i dag gikk jeg på en ordentlig smell!
Har begynt å bli eplekjekk med spising og slikt og tenkte at frokosten bestående av noe kjemisk hvitt bakverk og litt ost og skinke skulle være tilstrekkelig til jeg fikk ordnet noe mer utpå dagen.

Men - sånn etter 12 en gang kom den store depresjonen sigende; dette livet er uutholdelig, det er kjeeeeeempelangt igjen, hva er det jeg driver med, jeg er sliten...

Jeg skjønte jo hva som skjedde - jeg gikk tom!
Det er utrolig så det går rett på psyken!?
Fikk stappet i meg de to plastinnpakkede kakene jeg fikk med meg som snacks og en smeltet Lion. Stoppet og drakk cola og spiste is, men det funket aldri bra resten av dagen.
Det har vært veldig (for meg) varmt i dag også, jeg kom liksom aldri helt tilbake igjen.

Nå må jeg LÆRE dette!!!!

Dagen begynte egentlig fint, den - Bikemap fant fine sideveier til meg, gjennom fruktfelt og åkre.
Det er dessverre veldig inngjerdet hele veien, så det er ikke bare å sette seg til under frukttre!
Strendene ligger i kilometervis nedenfor veien, men bærer alle preg av at sesongen er slutt.
Noen mødre og småbarn holder stand, men strandbarene og restaurantene har stort sett gitt seg.

Tomme, nesten forlatte strender

To varianter av fiken naturell
veldig saftig, søtt og godt!

Jeg sleit meg gjennom dagen, som også ble  for lang, 77 km. Det ble aldri noen riktig bra dag, så jeg har ikke så mye å skrive om.

Men velkomsten her i Mandatoriccio var i alle fall strålende.
Ble tatt med bak i den kjølige bakhagen til det eldre paret som leier ut.
Der ble jeg traktert med kaffe, kaldt vann og (kjøleskapskald!) frukt. Det var veldig hyggelig!

De bor i et kjempestort hus litt oppe i åsen med utsikt over havet.
Leiligheten min er flott, med en stor terrasse med skygge og utsikt, kan ikkje anna enn klage!

Jeg trodde først hun kom med kjøttboller - 
men det er den kaktusfrukten!

Kaktusfrukt

Utsikten fra min terrasse - ikke så verst!

Håper på en bedre dag i morgen, nå har jeg lært, tror jeg!

Blir middag på Mario's og tidlig i seng - i morgen direkte bort på Spar og handle noe ordentlig mat!

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Rundlurt!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9808036337

Dagens frokost, jeg talte 9 forskjellige kaker og et par, tre skinkebiter

Ikke velkommen....

Det sier noe om statusen til fotgjengere og syklister her i Italia, det jeg opplevde på dagens rute.

Den startet med en detour på 15 km opp i fjellet, se den gule ringen i bildet over.
Dette skyldes at den eneste muligheten til å krysse elven etter Policoro er via motorveien og der har man ikke lyst til å være. 
Det er faktisk strengt ulovlig å være der!

Og det finnes intet annet alternativ enn den bratte fjellturen - som for øvrig var fin nok, men man blir jo litt irritert!

Men hadde jeg visst at elven var redusert til slik en puslete bekk skulle jeg jammen ha tatt frk Merida i favnen og vadet over lenger nede med henne :-)

 

Ynkelig bekk

Litt seinere på dagen opplevde jeg noe av det samme. Her virker det som om det stort sett alltid finnes en gamlevei, en nyere gamlevei og hovedveien - side om side.
Men den veien jeg syklet på var plutselig stengt for veiarbeide - og ingen omvei var finne på kartet.
Så da var det å ta seg over alle sperringene og komme seg ut på autostradaen da.
Heldigvis var det grei skulder å sykle på, så det gikk greit, det var ikke så langt.

Limone verdello - grønn sitron

Det er tørt her!
Landbruket pumper åpenbart opp grunnvann og vanner en mengde frukttrær. Jeg gjenkjenner ikke noe annet enn aprikos og limone verdello. Den siste er det masse av, i tillegg til litt druer og oliven.
Lurer på hvor lenge DET går når man vet at alle elvene er borte.... Grunnvannsstanden må da synke kjapt?

Jeg er kommet ned til havet og sykler langs kysten på oversiden av toglinja og motorveien.
Det er vesentlig varmere og fuktigere her nede enn oppe i fjellet og jeg tror jeg skal være glad for at det er litt skyer som demper sola litt.

Denne kaktusfrukten prøvde Mette 
og jeg oss på i 2012.
Aldri mer, plukker pigger fra
kjeften fortsatt!

Et tilbakevendende tema på turer i sør-Italia er dessverre søppel.
Jeg vet ikke om det er et mangelfullt renovasjonssystem eller om det skyldes folks manglende vilje og evne til å tenke miljø - eller kanskje begge deler.
Faktum er at det flyter av søppel langs veiene; madrasser, bleier, hvitevarer, møbler, døde katter, plast, flasker.
Dette er noe italienerne virkelig burde tatt tak i, det blåser med vinden og havner i havet alt sammen, ikke noe å være stolte av der....

Jeg er er glad jeg endret ruta i dag til bare 63 km.
Jeg kjenner disse dagene i beina og er litt tung i kroppen.
Tror jeg skal holde meg på omtrent slike dagsetapper framover.

Vakkert landskap og majestetiske pinetas

Jeg kom fram til Trebisacce og hadde god kontakt med min AirBnB vertinne Marina.
Hun fortalte at leiligheten lå ved jernbanestasjonen - og det gjorde den virkelig. 
Den ligger faktisk I jernbanestasjonen;

Min første overnatting i en Trenitalia jernbanestasjon!

Marinas hyggelige mann Vincenzo kom og tok meg i mot og introduserte meg til hunden og katten.
Han bød på en øl og vi pratet litt om løst og fast: Han behersker en del engelsk så kommunikasjonen gikk bra. Men jeg stusset litt på at han aldri gikk sin vei?

Helt til jeg skjønte at dette er en sånn AirBnB der de leier ut et rom i hjemmet sitt :-)

Va bene :-)

Vincenzo og katten

I skrivende stund sitter jeg nede ved havet.
Her er det bare noen få, VELDIG brune badegjester og meg - som foretrekker det det tørre, f.eks et glass tørr hvitvin

Noe jeg lurer på her i Italia er alle de storslagne, påbegynte byggeprosjektene som aldri ble noe av!
Hva skjedde?
Hvorfor fjernes de ikke igjen?

A dopo, ci vediamo a domani!

Alltid greit å få vite når man er på toppen!

Toppen i sikte!

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

The long and (not so) winding road

 

Den laaaange dagen

https://www.strava.com/activities/9802071974

103 km i dag, det kjennes - selv om det var mye utforbakke!
Livet er selvfølgelig ikke helt slik at man bare kan trille fra fjellet og ned til havet, men det har vært en annerledes dag i dag, litt mer smooth.

Jeg valgte option 2 i går kveld og kjøpte noe ordentlig skrot på den lokale butikken og tok med hjem og "nøt" på terrassen. Man snakker om ultraprosessert mat, dette var heller gigaprosessert - men det er en slags næring og det ser da lekkert ut? :-)

Den gode vertinnen i Marsico feilet på ett punkt; den andre 'B'en i AirBnB.
Bed - but no Breakfast....
Så jeg startet i Marsico Nuovo i morges på tom mage og holdt det gående slik en stund til jeg tok til vettet som enhver god italiener, stoppet på en bar og tok en caffe lungho og en sjokoladesmultring - slik!

Har fulgt Valle del Agri hele veien ned i dag. Vakkert, nokså frodig og med en elv i dalbunnen - Agri - som åpenbart både gir vann til folk, landbruk og kraftproduksjon. Men det var lav magasinfylling, det er jo noe vi nordmenn kan noe om!

Tildels svære demninger.

Bikemap var flink til å finne både fine og helt dustete avstikkere og det var bra for det kunne bli litt monotont i dag.

En stakkars syklists usle lunch

Jeg priser NRK og alle deres interessante podcasts, det hjelper å få tankene vekk fra hvor vondt man har i ræven og hvor langt det er igjen. Fryktelige saker som hvordan norske jøder ble plyndret av staten og "gode nordmenn" under krigen og der de få gjenlevende måtte kjempe en Sisyfos kamp etter krigen for å få igjen eiendommene, fabrikkene, gjenstandene sine - med blandet hell....

Det har vært overskyet og fin sykkeltemperatur i dag.
Har til og med hatt litt reg, som med denne temperaturen kun er forfriskende. Og når man er inne på temaet; Startet med jakke på i morges, men når jeg var kommet lengst ned i dalen traff tropevarmen - et HELT annet klima her nede ved kysten, her var det plutselig VARMT!

Litt svinn må man visst regne med i de moderne akveduktene

Var god og sliten når jeg var nesten fremme og plutselig ikke fant veien over elva!?
Hovedveien var stengt for syklister, seff!
Bikemap mente helt klart det skulle gå enda en vei over elva, men terrenget stemte ikke helt.
Det var ikke før jeg syklet ned i en eplehage og kikket opp at jeg så at det skjulte seg en ekstra bro ved siden av de andre der inni jungelen!
En smal grussti ledet igjennom krattet og ut på den gamle, nedgrodde broa.
Litt sånn zombiefilmfølelse der :-)

Postapokalyptisk bro - motorvei til høyre

Jeg har lagt opp til nye 90 km i morgen.
Skjønner ikke hva jeg har tenkt - det skjer ikke!!
Dette er da for svarte ferie!!!?

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Jeg lever!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9795322444

Men la det ikke være noen tvil om at jeg er sterkt preget av dagens strabaser 😅
En proff syklist vil sikkert bare smile i skjegget over de kurvene jeg viser over, men for en sofasliter fra Ås har det vært en heftig dag!
Heldigvis ble det litt slik jeg håpet, bakkene var bratte - men ikke så ille at jeg jeg måtte trille sykkelen slik jeg holdt på med i går opp til Sicignano degli Alburni.

Sicignano by night

Italiensk sikringskost

Det var akkurat så bratt at jeg klarte å holde farten oppe på det laveste giret hele veien (satte heldigvis på et lettere gir før jeg dro).
Heldigvis hadde vertinnen min sist natt full forståelse av at jeg skulle ut på en heftig tur og stilte med en kraftig italiensk frokost;
Sjokoladepannekake, cornetto, kake, bakverk med ricotta, mazarin, caffe og caapucino - sikringskost alt sammen!

Uten mat og drikke, osv osv

Dagen har gått litt på autopilot, stirrende på bakken mens svetten dryppet jevnt og trutt og fant de underligste ruter på sin vei mot havet. Forfriskende unntak var hver gang jeg ble antastet av små og store fillebikkjer som gjerne ville smake på en nordisk turist, det livet opp litt.
Ved et uhell hadde jeg kjøpt noe jeg trodde var vann i morges, men som viste seg å være noe slags vemmelig sitronbrus.
Den viste seg i alle fall å være en glimrende våpen mot fillebikkjene. En god sprut fra drikkeflaska og de stakk :-)

Bikemap har gitt meg (stort sett) gode ruter og det er deilig å være langt borte fra den masete trafikken i Napoli og Salerno. Her oppe i fjellene møter jeg kun et fåtall biler pr dag.

Landskapet er flott, når jeg orker å se på det. Sykler mellom nesten litt pyramideformede fjell.
Jeg har passert turens høyeste punkt i dag, og stemmer kartet er det kun utfor eller flatt ned til kysten ved Policoro.
Tenker derfor litt på å ta hele strekket i et jafs i morgen. 10 mil.
Bare sånn at jeg har noe nytt å grue meg til siden dagen i dag ikke ble så verst :-)

Her i Marsico Nuovo har jeg verdens flotteste Airbnb leilighet med en herlig vertinne.
Da jeg spurte etter en bar for å få slukket tørsten etter dagen, sprang hun resolutt hjem for å hente en øl for å døyve det verste :-)
Sjekk terrassen min:

Terrassen i Marsico Nuovo

Marsico er nok en sånn fjelltoppby med en festning på toppen og bebyggelse i bratte trinn og gater nedover. I skrivende stund sitter jeg på en bar nede i byen og har nå to valg;
1. Bli her til middag og deretter klatre hjem.
2. Kjøpe med noe mat og klatre opp til leiligheten, sette på noe bra italiensk tv og tilbringe kvelden der.  

Orker ikke så mye mer i dag, kjenner jeg.
A domani!

PS. Mens jeg satt her på baren sammen med de andre gutta så jeg de eneste andre syklistene jeg har sett med bagasje på sykkelen på denne turen - tror de var franske.

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Har jeg tatt meg vann over hodet...?

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9788516843

I morges fikk jeg den italienske godfølelsen igjen!

Man kommer til en by i Italia og den ser ganske kjedelig ut, bare en masse tomme gater med tomme fasader. En og annen bar og en Lidl eller Conad, men alt i alt nokså uinteressant.

Italiensk frokost

Så kommer man ut om morgenen for å få seg litt frokost - prima collazione - og alt er åpnet opp.
Ved siden av inngangen til B&B'en din er det en fiskehandler og en fruktbutikk.

Litt lenger oppe i gata ligger pasticceria/foccaceria - der de selger brød, kaker og foccacia.

Rett over gata finner jeg maccelleria'en - ikke fordi jeg trenger kjøtt på morran, men...
Salumeria'en på hjørnet har alt av spekemat og pølse og i elektronikkbutikken får jeg dette hersens adapteret som man fremdeles må ha mange steder i Italia...
Baren to hakk opp har frokost til meg.

Et helt nytt sted!

Trangt om saligheten i små italienske heiser

Dagen i dag startet fint, jeg fikk stablet meg og frk Merida inn i heisen og kom oss ned og ut og ut på veien.
Masse bratte bakker ned til havet og så utover de lange, flate slettene etter Salerno.

En frisk meningsutveksling med en scooterist som sneia rundt meg når jeg hadde signalert at jeg skulle til venstre spriter opp hverdagen.
Jeg skreik, han skreik - jeg vifta med armene, han vifta med armene og så så vi ikke noe mer til hverandre.
Slik går no dagan her i Italia...

I det hele tatt synes jeg trafikkulturen har endret seg til det verre. Trailere og busser sneier meg nesten når de kjører forbi - ikke greit!
Trafikkregler er i beste fall veiledende - jeg har aldri sett dem kjøre så likegyldig på rødt i alle kryss før....

Dusteadapter

Slettene bød på enormt mye salatdyrking, km på km med drivhus med salat.
De eneste jeg ser som jobber er afrikanere, de er også de eneste jeg ser til fots eller på sykkel.
Har en litt guffen følelse for det der her i Campania...

De første 35 km gikk glatt på tross av vinden som jeg heldigvis hadde mest fra siden.

Litt å velge mellom, og dette er på en bitteliten Conad!

Så, omsider kom bakkene. Det var jo ikke noe sjokk, jeg hadde jo studert ruta.

Men det var tungt, med kraftig motvind rett i fleisen i tillegg.
Opp, opp, opp..... Ble ganske utmatta, for å si det mildt.
Det skremmer meg litt - for i morgen blir det adskillig flere høydemetre.
Mitt håp er at de  kommer litt mer displinert, litt opp og litt ned....

Bra at Mette, Mads og Marianne følger med på Google maps der jeg deler posisjon med dem.
I dag måtte Mette ringe og spørre hva jeg holdt på med - jeg hadde lagt meg til under et tre i en olivenlund for en powernap:-)

Dagens mål, Sicignano degli Alburni, helt klart oppe i Apeninnene

Kul liten leilighet

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks: 

Episode 1

Episode 2

Episode 3