Den store TET-offensiven, dag 3 og 4

17. mai 2023

«Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,»

Ja vi elsker dette landet!
Norge, altså!

Men VI er dessuten ganske glade i Utlandet og gruskjøring på TET også.
Vi så kanskje ikke så mange mødre som grein – men ingen skal si at ikke vi fedrene kjempet oss igjennom nasjonaldagen i alle fall!!

Dagen begynte med siste etappe ned til Schengen og deretter siktet vi oss inn på TET-ruta som starter der – Fransk TET nr 13

Motorsyklister er som små barn, vi ELSKER
klistremerker. Men nå er denne fortjent!

Schengen ligger akkurat der Luxembourg, Frankrike og Tyskland møtes ved elva Mosel - Landdreieck.

Så vi krysset frem og tilbake over landegrensene en stund - uten helt å vite hvor vi til enhver tid befant oss, før vi kom oss inn på ruta.
Den startet ellers vakkert, med idylliske små asfalterte veier.
«Dette går da veldig greit», tenkte vi. "TET er oppskrytt!"

Men vi skulle snart få vår ilddåp i en bakke ute i en fransk åker.
Bratt og j… og med DYPE spor. Selvfølgelig bet jeg snart i gresset - bokstavelig talt -  oppi der.
Mens gamlebonden sjøle stod nede i bakken og sikkert godta seg kraftig over å se disse utenlandske tullingene som grisekjører på jordene hans gå på trynet.

Odd Arne kuler'n i en litt mer vennligsinnet åker

Odd Arne hjalp meg opp med sykkelen som stod litt sånn på hodet.
Glad for å ha overlevd freste jeg opp resten av bakken - lykkelig uvitende om at stakkars Odd Arne gikk på trynet så snart jeg var vekk.
HAN måtte klare seg uten hjelp.
Det ble heldigvis ingen større skader på noen av oss - utover på selvtilliten, en litt skeiv koffert og en langfinger som er blitt enda litt mer rar.,

Han som har stått for rutene her - «The Linesman»  - har gjort en fantastisk jobb, vi har kjørt uendelig mange fine grusveier og "gressganger" i dag. 

Men rekkevidden blir så som så. Der vi går gjorde 60 mil klarte vi i dag knappe 10 før vi måtte gi oss og blinket inn i Saint Avond.

18. mai

Tidlig oppe og ingen griner – av gårde før kl 8 i strålende solskinn!!

Tro det eller ei - en 
vaskeekte baguette-automat!

Fransk TET nr 13 fornekter seg ikke; I hele dag har vi vekslet mellom idylliske asfaltveier, grusveier, «gressveier» og stier  på kryss og tvers i et veldig vakkert kulturlandskap og på steder der vi ikke kan forstå at det er lov å kjøre!??
Det er utrolig vakkert og velordnet og flott overalt og franskmennene og -damene er mye bedre enn sitt rykte. De behandler oss helt ok, selv om vi ikke forstår deres fransk og de ikke skjønner et pip engelsk.

Vi kjører helt tydelig i sporene av 2. verdenskrig.
Vi kommer forbi gamle bunkere inni skogen og veinavnene i  landsbyene er typisk «Rue General Patton» «Rue Americaine» og slikt.
Referansene til Maginotlinjen er mange og vi og passerer krigskirkegårder for både franske, amerikanske og tyske soldater.
Det er underlig  å tenke på at disse vakre, bølgende landskapene har vært åsted for så mye skrekkelig….

Gjørme!!

Det skrekkeligste som skjer i DAG, er kampen for å klare å holde seg oppreist på disse beistene av noen sykler på gjørmete små stier gjennom skauen. 

'Hverken GS’en eller Tigeren er OFFROAD-sykler, til det er de altfor tunge. Men det går med et nødskrik, utrolig nok er det ingen av oss som havner i bakken i dag.

Vi er kommet til Toule og har tilbakelagt nesten 15 mil i dag.
Det har ellers vært en VELDIG stille dag!
Jeg satt og tenkte «Hvor ER alle folkene??» - helt til vi husket at det er himmelspretten i dag – DET tar de på alvor her!

En veldig variert og veldig fin dag – kjøringa begynner å løsne litt, vi er blitt tryggere i salen og i morgen har Odd Arne lovet å spinne litt!  

Bare han nå ikke skremmer alle harene og fasanene som springer framfor syklene våre!

I en landsby vi kom forbi var det storkereder
i hver eneste stolpe bortover