 |
| Driftwood beach |
Vi har det helt strålende på ferie, langt fra hverdag og
mas.
Varmen (38+) og fuktigheten legger en liten demper på
opplevelsen, men innendørs og i bilen er det alltid air condition, så vi
overlever fint.
Men vi fikk en stygg hilsen fra virkeligheten med kirkeskytingen i
Charleston, litt nord for Savannah på onsdag. Her finnes det altså fremdeles
sånne mennesker som ham - denne lille bleike, vekt utseende drittungen Dylann Roof, den
lokale Behring Breivik.
Han oppsøker en kirke med en hovedsakelig svart menighet,
blir invitert inn på bibeltime hvoretter han etter en halv time drar fram
pistolen og dreper 9 mennesker bare fordi han «ønsker å drepe svarte».
Gjett hva Roof fikk i gave av mamsen og papsen til
21-årsdagen sin, for å markere at han endelig var voksen? Riktig – en pistol……
Amerikanerne er sjokkerte og Obama snakker nok en gang om
gun control, men får neppe gjort noe nå heller – motkreftene er for sterke.
 |
| Sumper, svære trær og "Spanish moss" |
Etter Savannah dro vi sørover langs kysten – over grensa
til Florida og tok tordagskvelden på Fernandina Beach litt nord for
Jacksonville.
Vi var innom både Driftwood Beach og King Georges Fort på
veien. Begge er nevnt som gilde attraksjoner i Lonely Planet; Den første for
sine strender fylt av svære ilanddrevne eiketrær med rot og det hele og den
andre for sitt gamle fort fra 1700-tallet. Begge viste seg å være ganske så
tamme attraksjoner med hhvis noen stokker på en diger strand og noen små,
puslete nybygde «gamle» hus. Litt samme opplevelsen som om alle bygningene på
folkemuseet på Bygdøy skulle være bygd på 2000-tallet.
Begynner å tvile litt på Lonely Planet sine anbefalinger....?
For oss er det mer spennende å se alt som finnes langs
veiene av folk, fe og steder – vi er på en skikkelig amerikansk road trip! Selv
om mye er som vi er vant til er det jammen meg mye som er forskjellig også!
 |
| Krapylene leikar seg |
Kontrastene er store. Vi har kjørt gjennom enorme
folketomme skogområder, langs uendelige sammenhengende beaches tett bebygd med enorme
leilighetskomplekser, i vassjuke sumpområder og over tørre sletter. Vi har sett
flotte gammeldagse trehus, trailer parks, gamle plantasjer, rønner med rednecks
og rustne pickups side om side med prangende villaer med greske søyler og det
hele.
Det slår oss hvor strigla allting er, det finnes nesten
ikke søppel langs veiene. Hvor pent og ordentlig amerikanerne kjører i
trafikken, hvor vennlige de (stort sett) er. For ikke å snakke om hvor HØFLIGE
de er!?! (Hadde gleden av å kunne iaktta to stykker i frokostsalen som kom mot
hverandre på et litt trangt sted med hvert sitt fat og som ble stående å
«excuse me» seg i det uendelige og aldri kom noen vei – for alt jeg vet står de
der enda og unnskylder seg J)
Det er virkelig irriterende å
ikke å få oppfylt alle fordommene sine – de er ikke engang så feite som jeg
trodde, selv om de fleste er i godt hold! J
 |
| Florida - The Sunshine State Akkurat DET kan jeg skrive under på!! |
På veiene ser vi overraskende
mye japanske små- og mellomklassebiler og middelstore amerikanske biler, europeiske
biler er ikke SÅ vanlige. Selv om det er mange av dem er tross alt de svære
SUV’ene, van’ene og pickup’ene i mindretall, nok en fordom ødelagt for meg!
Når det gjelder MC er det DIGRE
Harley Davidson som er mest vanlig!
I Florida er det lov å kjøre
mc uten hjelm, det er ganske fremmedartet når bikerne kommer susende i jeans og
t-skjorte – i beste fall med et sånt lite eggeskall balanserende på toppen av
skallen.
En eldre kar som fòr forbi var
så skjeggete at han hadde store problemer med å holde skjegget ute av øynene.
 |
| Sjømat er ultrapopulært her - først og fremst kongereker, krabbe og østers. Selv langt inne i landet finner man "crab shacks" |
Fredag var vi ved Wakulla
Springs, et fascinerende sted: Svære underjordiske kilder velter opp fra
grunnen og danner en hel elv som renner sørover til Mexicogulfen. Der, ved
utspringet, er det mulig å bade. En fantastisk svalende og herlig opplevelse
etter en varm dag i bilen. Helt perfekt om det ikke var for skillet som skal
holde ALLIGATORENE unna, en litt uggen følelse….!!
Men vi badet og koste oss helt til Marianne plutselig roper med panikk i
stemmen: «Hva ER det der!?» - og peker på noe som beveger seg rett utenfor
skillet! «En slange!», skriker Mette mens hun forlater mann og barn til sin
skjebne og fosser mot land. Selv ser jeg godt at det er snuten på en alligator
som vaker i vannoverflaten bare 2 meter unna og stivner til. Fy søren, angst!!
Helt til den stakkars
skilpadden endrer kursen og svømmer unna igjen…
Men etterpå gikk vi en tur
oppover langs elva og DER så vi en ekte gator! Riktignok et godt stykke unna og med kurs
på vei vekk fra oss, men et vaskekte, stort beist!! Fascinerende å se den i
sitt eget habitat og ikke i en farm!
 |
| Ser du alligatoren der borte? |
Utpå ettermiddagen nådde vi Carrabelle
ved kysten av Mexicogulfen, sør for Tallahassee. En virkelig perle der det normalt sett ikke
skulle vært noe som helst problem å finne overnatting. Men selvfølgelig – denne
ene kvelden vi skulle ta alt på sparket og ikke hadde bestilt noe på forhånd – DA
ble det selvfølgelig arrangert en svær fiskekonkurranse, av alle ting! Området
var fullpakket av pickups med båthengere. Hvert eneste hotell- og motellrom i
en radius av 200 km var fylt av forventningsfulle fiskere. På hver eneste
bensinstasjon drev folk og vasket biler og fiskeutstyr og på hvert eneste
spisested satt folk og tjatret om den største fisken de skulle ta i morgen.
Så det var bare å bite tennene
sammen og kjøre videre inn i natten mens vi holdt øye med bjørn - siden det var
tett i tett med advarselsskilter om DET.
 |
| Mads kuler'n i Seaside, Trumans hjemby |
Natten ble omsider tilbrakt i
Panama City – en by som ifølge Google har fått sitt navn bare fordi den ligger
på en rett linje mellom Panamakanalen og Chicago..?
Ikke så mye mer å si om den
byen annet enn at jeg kjøpte min ANDRE stråhatt på turen, denne gangen en
vaskeekte STETSON på en vintage store…. I følge den søte gamle damen som solgte
den til meg hadde den tilhørt en samler – en kar som visstnok hadde vært
astronaut, i alle fall testpilot! For hun HADDE sett bilde av ham på tv i
astronaututstyr!
Jeg tror jeg allerede har vært
her for lenge nå når jeg begynner å få en hang til Stetsonhatter og en viss
interesse for State Trooper’ene sine Ford Interceptor….
Skal bli interessant å se hvor
dette ender?
Utpå dagen passerte vi Seaside
– byen der «The Truman Show» med Jim Carrey ble spilt inn. Den utrolig
idylliske sukkertøysøte, pastellfargede byen der stakkars Truman levde uvitende
i sitt eget enormt populære realityshow helt til sannheten gikk opp for ham.
Veldig artig å ha vært der, men som Mads sa det – litt for mange som sugde på
det samme dropset….
 |
| Marianne har skjønt det; Man BÆRER ikke noe som kan trilles! |
Det mest interessante var
egentlig den lille food courten de hadde laget av gamle «Airstream» trailers,
sølvfargede missilformede gamle campingvogner de de solgte alt mulig av mat,
spesielt BBQ- stuff.
Natten ble tilbrakt i
Pensacola, på et litt slitent hotell litt for langt utenfor sentrum. Endte med
Taco Bell takeaway, øl fra den lokale grocery store’en og film på tv (avbrutt
hvert 5. minutt av reklame…)
En pussig ting med dette landet – det er
mye lettere å få kjøpt øl/vin/sprit på en bensinstasjon enn å finne en butikk
som selger slikt?
 |
| More Driftwood |
