A gator tale

På vei ut av New Orleans stoppet vi og tok en "swamp tour", en tur ut i sumpene med båt.

Den største av dem - bodde for seg selv lenger nede i elva

I Mississippi-deltaet er det masse sånne steder der elva forgrener seg utover store områder og danner "bayous" - små elver som mange steder bare såvidt er farbare med båt. Skogen står tett og opp av vannet stikker luftrøttene til trærne - ble en og annen hump underveis.
Her trives mange slags dyr og særlig de VI var mest interesserte i å se - alligatorer!
Egentlig skyr de mennesker, fortalte guiden - men disse var vant til folk og til å få en godbit, så de kom mer enn villig frem. Litt uggen følelse å sitte i en lav båt og se en hel stim av alligatorer komme svømmende mot oss!

Pølser og marshmallows er digg for alligatorer!

Takket være den kraftige halen er de fint i stand til å hoppe ganske høyt, men mennesker står ikke på dietten - det hadde aldri vært rapportert om noe angrep med dødelig utfall, betryggende å vite.. :-)
Guiden var en spøkefull kar og ropte over til nabobåten "Alligator bait VI"(!) - "Har du noen barn ombord, vi trenger noe å gi alligatorene". Det var en spøk som IKKE slo an, var visst bare vi nordmenn som lo :-)
Han sa også at firmaets regler tilsa at dersom det oppstod problemer måtte yankees forlate båten først. Hvem som var definert som yankees? "Pretty much anyone from north of here..."

Ganske søte, da....

Ville griser levde også i store flokker inne i swamp'en - disse var etterkommere etter rømte tamsvin. De har blitt en skikkelig plage for farmere ved at de stjeler avlingene deres og roter og herjer - så ille at i noen områder er det faktisk skuddpremie på dem.

Vi fikk oss en voldsom regnskur mens vi satt i båten, men den hadde heldigvis et tak som tok av det meste. Synes litt synd på de som hadde tatt den EKSLUSIVE turen for bare noen få personer - i en liten ÅPEN båt.

Fin swamp pipp!

Ute på highwayen etterpå kom lyn- og tordenværet for fullt. Jeg har aldri opplevd slikt regn!!
Det var som om noen stod og helte vann rett på frontruta og det var rett og slett umulig å se noe som helst. Bilene stoppet helt opp med nødblinken på, midt i veien.
Temperaturen sank fra 98 til 78, men det varte dessverre ikke så lenge. Så snart uværet ga seg og sola kom tilbake kom varmen med den....
"Hvorfor i alle dager tar dere ferie her i juni??", spør folk - de lokale som kan drar herfra for å slippe heten.

Tvillingbroene over Mississippi ved Natchez

På ettermiddagen kom vi til den koselige småbyen Natchez som ligger oppe på en "bluff", et høydedrag over elva. Vi trivdes så godt at vi ordna oss 2 netter og bare ferierte og koste oss.
Kveld 2 havnet vi på Karaokebar av alle ting (Hva annet kan man forvente når hotellet tilbyr nordmenn gratis vin, øl og snacks fra 5 til 7 hver ettermiddag?) For første gang i mitt liv tok jeg sjansen og valgte en gammel Elton John sang, "Tiny dancer" Det slo ganske bra an, men ikke like bra som når Mads og Marianne dro med seg publikum på "Uptown funk"!

Alligatorer spiser ikke mennesker - det er tvert i mot!!

Det ene fulgte det andre og snart var alle veldig forbrødret. Vi fikk skyss med en lokal fyr ned til "Under the hill saloon" - rett ved båten på bildet over. Han ba oss bli med i pickupen sin, for å få plass måtte jeg bare rydde vekk automatrifla som lå og slang i baksetet !!? Jeg ble egentlig litt rystet og måtte snakke litt med ham om det etterpå. Han mente dette var helt alminnelig og forklarte at han i tillegg hadde en pistol ved ankelen og en i bukselinningen bak. Deretter pekte han ut en 4-5 stykker i saloonen som i følge ham garantert også var bevæpnet. Fyren var riktignok politimann, men ute på en frikveld. Merkelige greier, men vi slapp fra en veldig hyggelig kveld med helsa i behold - bare med en ganske heftig hangover etter for mye godt, lokalt øl.

Road trip

Driftwood beach

Vi har det helt strålende på ferie, langt fra hverdag og mas.

Varmen (38+) og fuktigheten legger en liten demper på opplevelsen, men innendørs og i bilen er det alltid air condition, så vi overlever fint.

Men vi fikk en stygg hilsen fra virkeligheten med kirkeskytingen i Charleston, litt nord for Savannah på onsdag. Her finnes det altså fremdeles sånne mennesker som ham - denne lille bleike, vekt utseende drittungen Dylann Roof, den lokale Behring Breivik.

Han oppsøker en kirke med en hovedsakelig svart menighet, blir invitert inn på bibeltime hvoretter han etter en halv time drar fram pistolen og dreper 9 mennesker bare fordi han «ønsker å drepe svarte».

Gjett hva Roof fikk i gave av mamsen og papsen til 21-årsdagen sin, for å markere at han endelig var voksen? Riktig – en pistol……

Amerikanerne er sjokkerte og Obama snakker nok en gang om gun control, men får neppe gjort noe nå heller – motkreftene er for sterke.

Sumper, svære trær og "Spanish moss"

Etter Savannah dro vi sørover langs kysten – over grensa til Florida og tok tordagskvelden på Fernandina Beach litt nord for Jacksonville.

Vi var innom både Driftwood Beach og King Georges Fort på veien. Begge er nevnt som gilde attraksjoner i Lonely Planet; Den første for sine strender fylt av svære ilanddrevne eiketrær med rot og det hele og den andre for sitt gamle fort fra 1700-tallet. Begge viste seg å være ganske så tamme attraksjoner med hhvis noen stokker på en diger strand og noen små, puslete nybygde «gamle» hus. Litt samme opplevelsen som om alle bygningene på folkemuseet på Bygdøy skulle være bygd på 2000-tallet.

Begynner å tvile litt på Lonely Planet sine anbefalinger....?

For oss er det mer spennende å se alt som finnes langs veiene av folk, fe og steder – vi er på en skikkelig amerikansk road trip! Selv om mye er som vi er vant til er det jammen meg mye som er forskjellig også!

Krapylene leikar seg

Kontrastene er store. Vi har kjørt gjennom enorme folketomme skogområder, langs uendelige sammenhengende beaches tett bebygd med enorme leilighetskomplekser, i vassjuke sumpområder og over tørre sletter. Vi har sett flotte gammeldagse trehus, trailer parks, gamle plantasjer, rønner med rednecks og rustne pickups side om side med prangende villaer med greske søyler og det hele.

Mange steder sirkler store ørner høyt oppe i lufta, langs veiene ser vi (dessverre) fremmedartede road kills av vaskebjørn og armadillo.

Det slår oss hvor strigla allting er, det finnes nesten ikke søppel langs veiene. Hvor pent og ordentlig amerikanerne kjører i trafikken, hvor vennlige de (stort sett) er. For ikke å snakke om hvor HØFLIGE de er!?! (Hadde gleden av å kunne iaktta to stykker i frokostsalen som kom mot hverandre på et litt trangt sted med hvert sitt fat og som ble stående å «excuse me» seg i det uendelige og aldri kom noen vei – for alt jeg vet står de der enda og unnskylder seg J)

Det er virkelig irriterende å ikke å få oppfylt alle fordommene sine – de er ikke engang så feite som jeg trodde, selv om de fleste er i godt hold! J

Florida - The Sunshine State
Akkurat DET kan jeg skrive under på!!

På veiene ser vi overraskende mye japanske små- og mellomklassebiler og middelstore amerikanske biler, europeiske biler er ikke SÅ vanlige. Selv om det er mange av dem er tross alt de svære SUV’ene, van’ene og pickup’ene i mindretall, nok en fordom ødelagt for meg!

Når det gjelder MC er det DIGRE Harley Davidson som er mest vanlig!

I Florida er det lov å kjøre mc uten hjelm, det er ganske fremmedartet når bikerne kommer susende i jeans og t-skjorte – i beste fall med et sånt lite eggeskall balanserende på toppen av skallen.

En eldre kar som fòr forbi var så skjeggete at han hadde store problemer med å holde skjegget ute av øynene.

Sjømat er ultrapopulært her - først og fremst
kongereker, krabbe og østers. Selv langt inne i landet
finner man "crab shacks" 

Fredag var vi ved Wakulla Springs, et fascinerende sted: Svære underjordiske kilder velter opp fra grunnen og danner en hel elv som renner sørover til Mexicogulfen. Der, ved utspringet, er det mulig å bade. En fantastisk svalende og herlig opplevelse etter en varm dag i bilen. Helt perfekt om det ikke var for skillet som skal holde ALLIGATORENE unna, en litt uggen følelse….!! Men vi badet og koste oss helt til Marianne plutselig roper med panikk i stemmen: «Hva ER det der!?» - og peker på noe som beveger seg rett utenfor skillet! «En slange!», skriker Mette mens hun forlater mann og barn til sin skjebne og fosser mot land. Selv ser jeg godt at det er snuten på en alligator som vaker i vannoverflaten bare 2 meter unna og stivner til. Fy søren, angst!!

Helt til den stakkars skilpadden endrer kursen og svømmer unna igjen…

Men etterpå gikk vi en tur oppover langs elva og DER så vi en ekte gator! Riktignok et godt stykke unna og med kurs på vei vekk fra oss, men et vaskekte, stort beist!! Fascinerende å se den i sitt eget habitat og ikke i en farm!

Ser du alligatoren der borte?

Utpå ettermiddagen nådde vi Carrabelle ved kysten av Mexicogulfen, sør for Tallahassee.  En virkelig perle der det normalt sett ikke skulle vært noe som helst problem å finne overnatting. Men selvfølgelig – denne ene kvelden vi skulle ta alt på sparket og ikke hadde bestilt noe på forhånd – DA ble det selvfølgelig arrangert en svær fiskekonkurranse, av alle ting! Området var fullpakket av pickups med båthengere. Hvert eneste hotell- og motellrom i en radius av 200 km var fylt av forventningsfulle fiskere. På hver eneste bensinstasjon drev folk og vasket biler og fiskeutstyr og på hvert eneste spisested satt folk og tjatret om den største fisken de skulle ta i morgen.

Så det var bare å bite tennene sammen og kjøre videre inn i natten mens vi holdt øye med bjørn - siden det var tett i tett med advarselsskilter om DET.

Mads kuler'n i Seaside, Trumans hjemby

Natten ble omsider tilbrakt i Panama City – en by som ifølge Google har fått sitt navn bare fordi den ligger på en rett linje mellom Panamakanalen og Chicago..?

Ikke så mye mer å si om den byen annet enn at jeg kjøpte min ANDRE stråhatt på turen, denne gangen en vaskeekte STETSON på en vintage store…. I følge den søte gamle damen som solgte den til meg hadde den tilhørt en samler – en kar som visstnok hadde vært astronaut, i alle fall testpilot! For hun HADDE sett bilde av ham på tv i astronaututstyr!

Jeg tror jeg allerede har vært her for lenge nå når jeg begynner å få en hang til Stetsonhatter og en viss interesse for State Trooper’ene sine Ford Interceptor….

Skal bli interessant å se hvor dette ender?

Utpå dagen passerte vi Seaside – byen der «The Truman Show» med Jim Carrey ble spilt inn. Den utrolig idylliske sukkertøysøte, pastellfargede byen der stakkars Truman levde uvitende i sitt eget enormt populære realityshow helt til sannheten gikk opp for ham. Veldig artig å ha vært der, men som Mads sa det – litt for mange som sugde på det samme dropset….

Marianne har skjønt det; Man BÆRER ikke noe som kan trilles!

Det mest interessante var egentlig den lille food courten de hadde laget av gamle «Airstream» trailers, sølvfargede missilformede gamle campingvogner de de solgte alt mulig av mat, spesielt BBQ- stuff.

Natten ble tilbrakt i Pensacola, på et litt slitent hotell litt for langt utenfor sentrum. Endte med Taco Bell takeaway, øl fra den lokale grocery store’en og film på tv (avbrutt hvert 5. minutt av reklame…)

En pussig ting med dette landet – det er mye lettere å få kjøpt øl/vin/sprit på en bensinstasjon enn å finne en butikk som selger slikt?

More Driftwood