Jeg er forelska!

Pitigliano, citta del tufo

Går det an å bli forelska i en by? Men Pitigliano er så vakker....

Du skjønner du er på bærtur når veien ser slik ut...

I går ble det også en ganske utfordrende løype!

Grosseto - Pitigliano

Jeg lot igjen mr. Garmin få legge opp løypa og du verden for noen veier han fant!?!?

Jeg må innrømme at jeg ble en smule fortvila og sliten innimellom når jeg befant meg langt ute på bondelandet, ute i vinmarkene og mr. Garmin tviholdt på at jeg skulle gjennom den låste porten og

opp den steinura!

Så er man sliten og sulten, og så dukker
det bare opp en koselig trattoria midt ute i ingenting

Opp, opp, opp ville han, det var så bratt at jeg tidvis måtte dytte og delvis bære sykkelen!

Men i alle fall kommer den lille italienske jeg kan til gode i sånne situasjoner. Jeg traff på noen jegere som kunne berolige meg med at joda, «sempre diritto», rett fram, så skulle jeg komme ut på veien igjen. Jadda, særlig! Det ene Y-krysset etter det andre fulgte og jeg kunne ikke annet enn stole på mr. Garmin sin retningssans. Men på toppen av en bakke, da jeg var helt utkjasa, traff jeg på en gammel mannsling som stod og fikset gjerder. Han smilte med de få tennene som var igjen, hvorav ingen noengang har vært i kontakt med en tannlege, og lovet at nå var det bare 2 km igjen til ASFALTEN.

«Tanti belle cose» ropte han og vinket meg av gårde – «Mange gode ting». Det var en hyggelig hilsen og han HADDE rett, straks etterpå kom jeg ut på veien igjen. Herregud så glad man kan bli for å se litt asfalt! 

Selfie uten selfiestang!

Utpå ettermiddagen kom jeg til Pitigliano og det var et imponerende skue å se denne byen som troner utover en langstrakt klippe. Jeg hadde avtalt møtetid ut fra ankomsttid på GPS'en med ham jeg leier leilighet av. Men det var gjort før jeg visste hvor langt det var opp fra dalen til byen! Han hadde uansett dratt for å levere tvillingene på ettermiddagsbolken av skoledagen, så det gjorde ingenting. De har laaaaang pause i skolen midt på dagen og så på’an igjen på ettermiddagen. At de gidder!?

Pitigliano er kanskje den fineste italienske byen jeg har sett! Jeg ser jo at den er «turistico» så det holder, men den har likevel MASSE sjarm og autensitet! Her finnes alt man trenger og det er masse leiligheter til salgs – med utsikt over dalen, hmmmm....

Frstemmende å se at også her, ved den vakre, gamle jødiske synagogen har de blitt nødt til å plassere ut tungt bevæpnede vakter. Soldatene passer liksom så dårlig inn i disse omgivelsene...

Hjemme

Jeg ba verten om å få bli en dag til og besluttet meg for å ta en rundtur i området.

Mamma mia, så sliten jeg er i skrivende stund! 61 km i Maremma er ikke det samme som å putle rundt i Oslo-området! 

Rundtur rundt Pitigliano

Opp og ned hele dagen og jeg tabba meg ut med ikke å spise ordentlig, det merker man VELDIG godt. Men så er det ekstra godt å komme «hjem» igjen da!

Hadde som mål de varme kildene i Saturnia. Artig greie, vet ikke riktig hvor det varme vannet kommer ut av fjellet, men overalt langs vassdraget utover en stor slette drev folk og badet og koste seg i et kraftig svolvelholdig vann. 

Det er første gang på turen at italienerne har hatt mindre på seg enn meg :-)
Det ER litt kjølig i lufta.

Vel hjemme i Pitgliano igjen klarer jeg ikke å la være å undres over det elektriske opplegget her i Italia. Det slår aldri feil! Bryteren til lyset på badet er i stua, lyset i stua styres fra soverommet, soverommets lys skrus på nede i trappegangen. Er det to brytere på samme sted er det helt bænkers at den ene peker ned når den er PÅ og den andre opp. Ja, ja, så lenge det funker så.

Le terme di Saturnia. Det kalkholdige vannet har dannet terrasser med bassenger nedover

Blir man ikke varm på annen måte får man gå på pizzeria

A Luccalike

Bymurene i Grosseto

Dagen starter brått med Roger som ringer fra EVRY - "Nå tror jeg du har glemt noe her!"
Oooopsssss.......!
Hjernen har tatt ferie fra alt, den jobben jeg skulle ha sørget for ble gjort i går kveld forsvant i tåka..... Nei, nei, nei - KRISE!!!!

....eller ER det egentlig det...? Jeg er jo på et ok hotell, ute regner det bikkjer og katter, jobbpc'en er med og her er veldig bra internett. Pyttsann - dette ordner seg :-)

Brede murer holdt sikkert skurkene unna

Jeg er i Grosseto, en by som på mange måter likner litt på Lucca, selv om den ikke på langt nær er like storslått. Det trivelige Centro Storico er omkranset av høye murer med dype vollgraver utenfor. Murene er så brede at man kan kjøre 4 i bredden oppå dem og det er flott utsikt både over gamlebyen og bebyggelsen utenfor.

Turen hit i går var behagelig kort, bare 52 km; Follonica - Grosseto
Den startet litt hustrig med piskende vind og regn. Men jeg fikk i alle fall testet jakka jeg fikk av Mette til bursdagen og den bestod prøven - den ER både vind- og vanntett!
Heldigvis ga drittværet seg snart og gikk over i en litt fuktig varme. Siste strekket hadde jeg vinden og sola  i ryggen og oste bortover slettene - lykke!

Det er litt irriterende! Jeg prøver å dyrke rosmarin hjemme, men det skjer
veldig lite. HER vokser den som ugress i veiskråningene,,,

Heller ikke i går var det en så veldig begivenhetsrik dag - rent bortsett fra da dette insektet som plutselig kom inn i hjelmen surret seg fast i håret og STAKK...
Jeg skvatt noe så inmari!!
Det må jo ha vært et syn for guder å se denne syklisten i full fart fike seg selv så hardt i trynet at både briller og hjelm hang på halv tolv og deretter sette kursen rett i grøfta :-)

Mor og sønn "dasker" oliven

Ellers fikk jeg overvære høsting av oliven. Jeg har ikke vært her så mye så seint på året at jeg har sett selve plukkingen.
De bruker noen lange stenger med en slags "daskere" i enden som ved hjelp av trykkluft dasker ganske forsiktig på grenene slik at olivenene løsner og faller ned. På marka rundt trærne legger de ut store nett som de så enkelt samler olivenene opp i.
Så frakter de hele greia til en frantoio hvor olivenene presses til olje. Jeg spurte hvor lang tid det tok før de kunne bruke oljen ? De bare smilte litt overbærende og forklarte at det var ikke som med vin - denne skulle på bordet om 4 dager. Og jeg som trodde den måtte lagres...
Den ferskpressede extra virgine oljen skal jo være så sunn, så det heter seg at de i gamle dager hver høst  henter ut de gamle, kledde av dem og rullet dem en runde på bambusmattene olivenene var blitt presset mellom. Så holdt de et år til! :-)

Da blir det fridag i dag. Bare regnet gir seg, noe det visst ikke har tenkt å gjøre, skal jeg ut og glo litt mer på byen og ellers bare kose meg.
Because I deserve it! :-)

Olive!

Jeg trodde jeg hadde sett alle polititypene i Italia,
men her var det jaggu meg ENDA en!!