Bigamist, jeg?

Ptigliano atter en gang??  Neida, dette er Orvieto!

Litt kult at de flagget for meg underveis, da....

Etter rundturen i Pitigliano-området fryktet jeg terrenget dagen derpå, men det kunne jeg spart meg! Pitigliano - Orvieto
Mesteparten av turen mellom Pitigliano og Orvieto gikk oppe på den samme åsryggen som Pitigliano ligger på. På veien krysset jeg det gamle sporet vårt fra den lange sykkelturen i 2012 i nærheten av Bolsena, litt kul følelse. Siden det ble en grei og behagelig tur kompenserte jeg heller med å ta en ekstra hviledag i Orvieto.  Orvieto har mye av det samme som Pitigliano har - og kanskje enda mer - men til gjengjeld MYE mer turistico! Her toger det amerikanere og japanere rundt i sånne lange tog bak "tante" med flagget og tar bilde på bilde av ALLE husene i byen....
Nei, jeg sverger nok til Pitigliano, den lille prinsessen - jeg er ingen bigamist :-)

Egentlig så hater jeg sånne byggverk.
Duomoen i Orvieto tror jeg har som
eneste hensikt å få folk til å føle
seg små innfor Gud.
Særlig de som faktisk har betalt for
galskapen med tiende og arbeide,,,

Hvis du er turist får du værsågod gå
betal-inngangen, skal du inn å be litt derimot....

Jeg hadde enda en gang tabbet meg med hotellbestillingen. Jeg syntes jo det var rart at jeg skulle bo på et 4-stjerners hotell på en lørdagsnatt for bare 500 kr? Og det skulle jeg jo selvfølgelig ikke heller - hadde nok en gang blingset og bestilt feil dag, mandag... Det var et så supereksklusivt hotell at jeg tror de foretrakk at han der ekle, svette syklisten ventet ute på gata mens de slo fast at han heldigvis ikke hadde noe der å gjøre :-) Jeg sjekket litt rundt, men det var bare sånne tilsvarende dyre hoteller i området. Ble litt redd der og da, for jeg hadde hatt tidenes verste stigning opp til byen og var redd for at jeg måtte ned i lavlandet igjen for å finne overnatting helt uten å ha opplevd byen.

Men da er Airbnb fine saker! I løpet av 10 minutter hadde jeg kommet i kontakt med Riccardo som skaffet meg en alle tiders liten leilighet i gamlebyen til en brøkdel av hva hotellene i området skulle ha. Og en ekstra natt for bare 30 Euro! :-)
Orvieto var en helt flott by å gå og sose i, fra den ene enden til den andre, på kryss og tvers.
Og jeg har funnet ut at jeg fra nå av skal be om "Birra artegianale" - håndverksøl, de har virkelig luktet lunten her!

Litt mekking må vi ha. Det ryker stadig noen
eiker og ventilene går i stykker. I morgen MÅ
jeg finne en sykkelbutikk og supplere!

I dag nok en ganske behagelig rute til Viterbo -Orvieto - Viterbo Når man kommer utenfra er Viterbo helt forferdelig med industriområder og kjøpesentra og gudene vet hva - men så snart man lirker seg inn gjennom bymuren til gamlebyen er man tilbake i ITALIA igjen....Endeløse smug og smale gater, piazzaer, trapper, tårn, fontener, barer, kirker, ristoranter osv osv.
Nok en natt med Airbnb - jeg hadde for en gangs skyld tatt mot til meg og tenkte jeg bare skulle leie et rom i en leilighet for å gjøre det litt billig. Men siden det hyggelige vertskapet pusset opp rommet "mitt" ble jeg "oppgradert" til min egen lille leilighet, fineste jeg har hatt så langt og 30 Euro natten - suverent!
Nå har jeg vært ute og spist på "3 Re", Tre Konger og jeg tror jeg har fått den beste raviolien med svart trøffel jeg noen gang har vært borte i - hver bit en nytelse....
At noe kan være så godt - det må være SYND!!! Får holde meg til betalinngangen på duomoen likevel....

Barkatten Theo, med egen krakk med pute på baren utenfor duomoen i Orvieto. Et greit liv!

Grilling og salg av kastanjer

Jeg er forelska!

Pitigliano, citta del tufo

Går det an å bli forelska i en by? Men Pitigliano er så vakker....

Du skjønner du er på bærtur når veien ser slik ut...

I går ble det også en ganske utfordrende løype!

Grosseto - Pitigliano

Jeg lot igjen mr. Garmin få legge opp løypa og du verden for noen veier han fant!?!?

Jeg må innrømme at jeg ble en smule fortvila og sliten innimellom når jeg befant meg langt ute på bondelandet, ute i vinmarkene og mr. Garmin tviholdt på at jeg skulle gjennom den låste porten og

opp den steinura!

Så er man sliten og sulten, og så dukker
det bare opp en koselig trattoria midt ute i ingenting

Opp, opp, opp ville han, det var så bratt at jeg tidvis måtte dytte og delvis bære sykkelen!

Men i alle fall kommer den lille italienske jeg kan til gode i sånne situasjoner. Jeg traff på noen jegere som kunne berolige meg med at joda, «sempre diritto», rett fram, så skulle jeg komme ut på veien igjen. Jadda, særlig! Det ene Y-krysset etter det andre fulgte og jeg kunne ikke annet enn stole på mr. Garmin sin retningssans. Men på toppen av en bakke, da jeg var helt utkjasa, traff jeg på en gammel mannsling som stod og fikset gjerder. Han smilte med de få tennene som var igjen, hvorav ingen noengang har vært i kontakt med en tannlege, og lovet at nå var det bare 2 km igjen til ASFALTEN.

«Tanti belle cose» ropte han og vinket meg av gårde – «Mange gode ting». Det var en hyggelig hilsen og han HADDE rett, straks etterpå kom jeg ut på veien igjen. Herregud så glad man kan bli for å se litt asfalt! 

Selfie uten selfiestang!

Utpå ettermiddagen kom jeg til Pitigliano og det var et imponerende skue å se denne byen som troner utover en langstrakt klippe. Jeg hadde avtalt møtetid ut fra ankomsttid på GPS'en med ham jeg leier leilighet av. Men det var gjort før jeg visste hvor langt det var opp fra dalen til byen! Han hadde uansett dratt for å levere tvillingene på ettermiddagsbolken av skoledagen, så det gjorde ingenting. De har laaaaang pause i skolen midt på dagen og så på’an igjen på ettermiddagen. At de gidder!?

Pitigliano er kanskje den fineste italienske byen jeg har sett! Jeg ser jo at den er «turistico» så det holder, men den har likevel MASSE sjarm og autensitet! Her finnes alt man trenger og det er masse leiligheter til salgs – med utsikt over dalen, hmmmm....

Frstemmende å se at også her, ved den vakre, gamle jødiske synagogen har de blitt nødt til å plassere ut tungt bevæpnede vakter. Soldatene passer liksom så dårlig inn i disse omgivelsene...

Hjemme

Jeg ba verten om å få bli en dag til og besluttet meg for å ta en rundtur i området.

Mamma mia, så sliten jeg er i skrivende stund! 61 km i Maremma er ikke det samme som å putle rundt i Oslo-området! 

Rundtur rundt Pitigliano

Opp og ned hele dagen og jeg tabba meg ut med ikke å spise ordentlig, det merker man VELDIG godt. Men så er det ekstra godt å komme «hjem» igjen da!

Hadde som mål de varme kildene i Saturnia. Artig greie, vet ikke riktig hvor det varme vannet kommer ut av fjellet, men overalt langs vassdraget utover en stor slette drev folk og badet og koste seg i et kraftig svolvelholdig vann. 

Det er første gang på turen at italienerne har hatt mindre på seg enn meg :-)
Det ER litt kjølig i lufta.

Vel hjemme i Pitgliano igjen klarer jeg ikke å la være å undres over det elektriske opplegget her i Italia. Det slår aldri feil! Bryteren til lyset på badet er i stua, lyset i stua styres fra soverommet, soverommets lys skrus på nede i trappegangen. Er det to brytere på samme sted er det helt bænkers at den ene peker ned når den er PÅ og den andre opp. Ja, ja, så lenge det funker så.

Le terme di Saturnia. Det kalkholdige vannet har dannet terrasser med bassenger nedover

Blir man ikke varm på annen måte får man gå på pizzeria