Ut av fjellene, ut på slettene

første utsikt over Gardasjøen

Dagens rute: Malcesine - Mantova

Malcesine's politistyrkes nye våpen mot bøllene

Svogeren min, Tor, likte ikke at jeg var nedlatende ovenfor Gardasjøen i går. Og jeg må nok moderere litt det bildet jeg ga. Det ER fantastisk vakkert langs Gardasjøen, tyske turister eller ikke. Den ene byen etter den andre kappes om å ha den vakreste strandpromenaden eller de fineste små smugene. I Peschiera del Garda helt i sør av Gardasjøen har vi aldri vært før, men det var en spennende by med flotte festningsverk, voller og kanaler.  

 

Vi satt ved en av kanalene og hadde vår første lunch fatto da casa, hadde kjøpt inn parmaskinke, mozarella, tomater, rundstykker, frukt og VANN! Folk kikket litt rart på oss der vi satt, for "pranzo" inntar man visst helst hjemme eller på restaurant! But who cares?
Brødene kalles "limocines" fordi de (med en god porsjon velvilje) kan sies å ha form som en sitron.

Hyppige caffepauser er et MUST! Her i Garda.

 Derfra gikk det – hørt’n før? – sykkelvei videre langs elva Mincio sørover mot Mantova. På gammel jernbanetrasè, selvfølgelig! Jeg vet ikke hvem det er som har stått for all denne omleggingen av jernbaner i  Italia, men vi er henne evig takknemlige! Dagens rute har vært helt fantastisk, vi har rullet langs elver og kanaler hele dagen. Overalt er det stelt i stand med små kraftverk, møller og irrigasjonsanlegg (vanningsanlegg for de av dere som ikke har gått på Landbrukshøgskolen). Elva ledes hit og dit i menneskets tjeneste og har gjort det frodig og grønt. Mye spennende ingeniørkunst!  

 For en fantastisk reise det må ha vært for 100 år siden, med tog oppover mot Garda.

Traff denne rakkern her langs kanalene.
noen som vet hva DET er for noe?

Hvis det er noen der ute som drømmer om å sykle i Italia må jeg bare si at ruten vår sålangt er HINSIDES mye bedre enn jeg drømte om. Den er å få kjøpt når vi kommer hjem! Det blir ikke billig, men VELDIG bra!

Umerkelig forvant alle fjell og bratte bakker og plutselig trillet vi ut på Posletta. Her er det paddeflatt, men foreløpig veldig frodig. Så om man tenkte seg Posletta som en forblåst, ørkenaktig slette får man tenke om igjen! Omsider nådde vi Mantova, en by vi ikke har fått noe særlig innttrykk av i skrivende stund, annet enn at den ikke så langt virker spesielt minneverdig.

Dyrt hotell er det her også – bare fordi jeg ikke turte spørre en gang til tror jeg vi ryker på turens dyreste overnatting så langt…Men vi får se i morgen  når vi får det presentert :-(

Hoteller for syklister tilbysoveralt.
Italia er i sannhet en sykkelnasjon!

 Kroppen er fortsatt bra og beina virker hver morgen.

For deg, ”anonyme rumpekommentator”, kan jeg meddele at også rumpa holder. Antydning til gnaging på høyre side av skrukken, men det er under kontroll - takket være masse krem og sinksalve.

PS: Og du - når man her, etter en større porsjon carpaccio, bestiller lammekoteletter så kommer det fordundre meg 6 - SEKS - stykker!!! For 12 Euro!?!?!?