Ut av fjellene, ut på slettene

første utsikt over Gardasjøen

Dagens rute: Malcesine - Mantova

Malcesine's politistyrkes nye våpen mot bøllene

Svogeren min, Tor, likte ikke at jeg var nedlatende ovenfor Gardasjøen i går. Og jeg må nok moderere litt det bildet jeg ga. Det ER fantastisk vakkert langs Gardasjøen, tyske turister eller ikke. Den ene byen etter den andre kappes om å ha den vakreste strandpromenaden eller de fineste små smugene. I Peschiera del Garda helt i sør av Gardasjøen har vi aldri vært før, men det var en spennende by med flotte festningsverk, voller og kanaler.  

 

Vi satt ved en av kanalene og hadde vår første lunch fatto da casa, hadde kjøpt inn parmaskinke, mozarella, tomater, rundstykker, frukt og VANN! Folk kikket litt rart på oss der vi satt, for "pranzo" inntar man visst helst hjemme eller på restaurant! But who cares?
Brødene kalles "limocines" fordi de (med en god porsjon velvilje) kan sies å ha form som en sitron.

Hyppige caffepauser er et MUST! Her i Garda.

 Derfra gikk det – hørt’n før? – sykkelvei videre langs elva Mincio sørover mot Mantova. På gammel jernbanetrasè, selvfølgelig! Jeg vet ikke hvem det er som har stått for all denne omleggingen av jernbaner i  Italia, men vi er henne evig takknemlige! Dagens rute har vært helt fantastisk, vi har rullet langs elver og kanaler hele dagen. Overalt er det stelt i stand med små kraftverk, møller og irrigasjonsanlegg (vanningsanlegg for de av dere som ikke har gått på Landbrukshøgskolen). Elva ledes hit og dit i menneskets tjeneste og har gjort det frodig og grønt. Mye spennende ingeniørkunst!  

 For en fantastisk reise det må ha vært for 100 år siden, med tog oppover mot Garda.

Traff denne rakkern her langs kanalene.
noen som vet hva DET er for noe?

Hvis det er noen der ute som drømmer om å sykle i Italia må jeg bare si at ruten vår sålangt er HINSIDES mye bedre enn jeg drømte om. Den er å få kjøpt når vi kommer hjem! Det blir ikke billig, men VELDIG bra!

Umerkelig forvant alle fjell og bratte bakker og plutselig trillet vi ut på Posletta. Her er det paddeflatt, men foreløpig veldig frodig. Så om man tenkte seg Posletta som en forblåst, ørkenaktig slette får man tenke om igjen! Omsider nådde vi Mantova, en by vi ikke har fått noe særlig innttrykk av i skrivende stund, annet enn at den ikke så langt virker spesielt minneverdig.

Dyrt hotell er det her også – bare fordi jeg ikke turte spørre en gang til tror jeg vi ryker på turens dyreste overnatting så langt…Men vi får se i morgen  når vi får det presentert :-(

Hoteller for syklister tilbysoveralt.
Italia er i sannhet en sykkelnasjon!

 Kroppen er fortsatt bra og beina virker hver morgen.

For deg, ”anonyme rumpekommentator”, kan jeg meddele at også rumpa holder. Antydning til gnaging på høyre side av skrukken, men det er under kontroll - takket være masse krem og sinksalve.

PS: Og du - når man her, etter en større porsjon carpaccio, bestiller lammekoteletter så kommer det fordundre meg 6 - SEKS - stykker!!! For 12 Euro!?!?!?

Problemo: Non problemo!

Problemo: No problemo!

Her er dagens tur, vi klarte å hanke inn noen mil i dag også: Termeno - Malcesine

Nå har vi tilsammen tjent inn en ekstra dag – bedre enn penger i banken

Altså, denne turen går på skinner så langt - nesten bokstavelig talt ettersom svært mye av turen i dag har gått på gamle jernbanetraseer nedover dalen. Det er utrolig behagelig, for selv i romertiden måtte de legge toglinjene ganske rette og med forsiktige høydeforskjeller :-)

Og der det ikke har vært jernbanetraseer har det sannelig meg vært skikkelig fine sykkelveier der også! Jeg er SÅ imponert!!

SÅ – mitt problem nå er at jeg aner ikke hva jeg skal glede dere, mitt trofaste publikum, med?

Litt sånn mellomfornøyd der.....

- Vil dere vite at vi startet i høljeregn i morges?
Det VAR en litt stusslig start på dagen, det skal sies. Skyene hang helt fra fjelltoppene og helt ned i eplehagene. Men det tørket jo opp etter hvert og jo lenger utpå dagen det led dess bedre ble det. Til slutt ble det nesten for mye av det gode, sikkert bare en forsmak…

- Eller at vi har fått opp forbrenningen?
For i dag ble vi bråsultne og tomme alt for tidlig! Heldigvis hadde vi rappet med oss hvert vårt rundstykke fra hotellet i Termeno og vi hadde en sjokolade fra her om dagen. Men brått var det ALT for snaut! Dermed endte vi på en Bicigrill – en SYKKELGRILL!

Utrolig kult, de har faktisk lagt opp til serveringssteder langs sykkelveien, akkurat som veikroer langs autostradaen.

- Eller at vi omsider kom til ITALIA sånn i 11-tiden, litt nord for Trento, da de plutselig ikke ville høre da jeg ba om kaffe på tysk?
Herlig! Falt sammen i tid omtrent med at varmen kom og at byene begynte å se ut som Italia.

- Eller at pass San Giovanni mellom Mori og Lago di Garda viste seg å være et pust i sivet og ikke den manndomsprøven jeg fryktet?
Brått var vi over og nede ved sjøen – litt nord for Malcesina der jeg nå sitter og skriver.
Mette måtte bade i pur glede over å se vannet. Disse damene og kaldt vann, hva ER det egentlig med dem??
Hotellet ligger til en travel gågate og det summer av liv nedenfor vinduet. Bortover til venstre ser jeg utover Gardasjøen og fjellene på vestsiden.

Har kjøpt 3 flasker Forst øl for tørsten i den bittelille nabobutikken – dyreste ølet jeg har kjøpt. For fyttirakkern, NÅ er vi SYDEN!!
Hele området her langs Gardasjøen er en gedigen turistfelle. Vakkert, men så kommersielt at det er til å bli dårlig av! Det MYLDRER av tyskere og engelskmenn!

Nei, det vil dere vel sannsynligvis ikke….
Men jeg lover å komme sterkere tilbake når jeg har noe å skrive om - stay tuned!!

Nettet her jeg sitter er så UTROLIG tregt at dersom jeg skulle laste opp de bildene jeg hadde tenkt til denne lille epistelen ville noen senere finne meg DØD ved pc'en...Sulten! Mat, nå!