Ruten strekker seg fra Canterbury i England til Roma (og enda litt lengre)
Man kjenner ruten fordi biskop Sigeric av Canterbury gikk til Roma i 990 og tilbake og dokumenterte hjemreisen: Via Francigena
Han døde bare 4 år etterpå, så det må ha tatt på!
Ildsjeler har gjort en kjempejobb med å forsøke å gjenskape veien han tok, dokumentere og skilte den for oss som kommer etter.
VÅR reise dekker bare en liten bit i Toscana, vi har karter og GPS og navigasjonsapper.
Jeg må si jeg beundrer disse reisende for over 1000 år siden som måtte spørre seg fram.
Onsdag 10. juni
Fremme i San Gimignano...
14,5 km skal egentlig ikke være så fryktelig langt, men i dag er jeg sliten og det verker i hofter og knær.
Gamlehjemmet kaller!
Startet fra Gardermoen i går i pøsende regnvær og det var som vanlig en fryd å lande i Pisa i deilig lunt Italiavær - omtrent som en veldig god norsk sommerdag.
 |
| Starten i Gambassi Terme |
Flyplassen i Pisa ligger omtrent på torget i byen, så vi hadde bare 15 minutter å gå til hotellet vårt.
Enkel og grei overnatting med to små hyperultraprosseserte plastinnpakkede kaker til frokost.
Hadde heldigvis hatt selvinnsikt nok til at vi ikke skulle starte med en 25 km etappe, så vi tok tog og buss til Gambassi Terme og startet der.
Var innom en alimentari og bunkret opp litt.
Det er en 5 timers tur til San Gimignano, advarte innehaveren!
Ble litt blek først, men så husket jeg at jeg jo aldri kan stole på en italiener som forteller om å bevege seg med noe annet enn bil.
Det er bare 14 km, prøvde jeg.
Ja - men det er mye opp og ned, sa han gravalvorlig...
Pfffft, vi er norske, svarte jeg hovmodig - og så gikk vi...
 |
| San Gimignano, langt der borte |
Jojo - vi brukte bare 3 timer, men det VAR slitsomt og det VAR mye opp og ned og det var VELDIG godt å komme frem!
San Gimignano er utrolig flott, med sin gamleby og sine tårn.
Historien med alle tårnene her er den samme som i så mange andre steder vi ser i Toscana - rike menn som sammenlikner størrelse på utstyret sitt; Jo høyere tårn jo barskere fyr...
Men vi er slitne - og vi har vært her før. Da er det lov til bare å være turist på sparebluss, sette seg ned på piazzaen ganske raskt og ta et glass vin og bare nyte.
Torsdag 11. juni
Kom oss opp, beina var forunderlig bra etter gårsdagen.
Trasket igjennom San Gimignano og nå var det ganske annerledes, for nå kom alle turistbussene!!
Vi er jo turister selv, men det får da være måte på!
Når 100 busser tømmer lasten sin inn i den lille byen blir det trangt om saligheten.
Særlig når det er asiater som må gå med paraply for å være helt sikre på å unngå å få en solstråle på seg.
 |
| I godt driv...en stund |
Vi snakket med noen jenter fra Taiwan som var ute og vandret samme rute som oss. De var innpakket fra tærne og opp til håret - langbukser, frakk, hansker hatt og skjerf foran fjeset. Fatter ikke at de orker i varmen!
Turen til Colle di Val d'Elsa var ca 15 km, men i dag gikk det lettere.
Enten fordi terrenget og høydekurvene var snillere eller så kan man jo også håpe at vi er blitt bittelitt inngått...?
Opp og ned i et ekstremt vakkert landskap - når man klarer å løfte blikket og nyte det.
Colle di Val d'Elsa er som navnet sier en kolle i dalen til Elsa (som igjen vel EGENTLIG er navnet på elva i bånn) - en nydelig liten by som strekker seg utover toppen av en bratt åsrygg, omgitt av en bymur.
Finner en fin liten B&B rett i utkanten av bymuren
Et lite, herlig sted med en fantastisk frokosthage rett nedenfor murene
 |
| Bymuren til Colle di Val di'Elsa |
Vi inntar en god middag der jeg i min naivitet bestiller Bisteccha di Fiorentina.
Damen SER på meg og sier "Det ER 1,3 kg minimum kjøtt, er du sikker?"
Så det er bare å rygge tilbake og bestille en adskillig mindre kotelett...
Fredag 12. juni
Ut fra byen Colle di Val di'Elsa stuper Via Francigena ned og følger elvedalen oppover.
Supervakkert med vann og skog og det er åpenbart et populært område for byens befolkning for å slappe av og ta seg et bad i det grå(!!) vannet
Gråfargen skyldes all kalken som skilles ut i vannet
Det var en nydelig start på dagen, men den skulle bli slitsom etterhvert...
Midveis gikk jeg SKIKKELIG tom, både fysisk og mentalt.
Helt tomt...
Det var et ork å komme seg videre helt frem til målet, Monteriggioni.
Her hadde vi nok tatt oss litt vann over hodet, jeg er i alle fall ikke klar for 22 km i steikheten med sinte høydekurver.
Så det var en Bjelland på felgen som vaklet de siste metrene opp den stupbratte bakken til Monteriggioni på ettermiddagen.
 |
| Selv ikke en siesta i gresset var nok til å berge denne dagen |
 |
| Monteriggioni |
Monteriggioni er så liten at vi nesten kunne gått tvers igjennom den uten å merke det :-)
En miniby beskyttet av en mur hele veien rundt med EN liten piazza der de rigget i stand til en herlig RAVE (!!??!) på fredags ettermiddagen.
Sånt skulle da vært forbudt!!?! Fredagsrave i en pittoresk middelalderby som Monteriggioni!!?
 |
| Fremme i Monteriggioni |
 |
| Skyggelek i Monteriggioni |
Lørdag 13. juni
Vi fortsetter på vår vei mot Siena, stive og støle.
Klok av skade deler vi den siste 22 km lange etappen i 2 og vandrer gjennom skoger og langs enger i det nydelige toscanske landskapet til vi kommer til Torre della Chiocciola, en B&B omtrent halvveis på veien.
Dette blir sånn opplevelse vi drømmer om; Å bli tatt i mot av en blid vertinne som lover lasagne til middag og som i mellomtiden forsyner oss med vino bianco locale som hun henter fra fat i kjelleren.
Hun styrer på og kommer med bruschetta, potetgull og melon og vet ikke hva godt hun skal gjøre for oss. En ganske annen opplevelse enn et kjedelig hotell!
 |
| B&B Torre della Ghiocciola |
 |
| Naboen, det EGENTLIGE Torre della Giocciola |
 |
| Velkomstpakke, vino e frutta |
Helt stille bortsett fra fugler, sirisser og noen høylytte frosker.
Noe så deilig!
 |
| ...og dette var bare starten, viste det seg. |
Det er en nydelig etappe, det siste strekket mot Siena, med mye skogstier og grusveier med snille høydekurver.Vi er godt restituerte, selv etter all vinen vi fikk i går.
Vi kommer samtidig med varmen også, heten denne ettermiddagen i Siena er heftig!
 |
| Den nordlige byporten til Siena |
De ulike bydelene har SINE hester og sine farger, flagg og uniformer og paraderer nå rundt i byen med heftig tromming som gir skikkelig gjenklang i de trange gatene omkranset av høye hus.
Vi har vært her før, men det var artig å se det igjen!
Det virker veldig sosialt; folk i alle aldre deltar i paradene og familiene trasker bak før de til slutt samles og tar et måltid sammen i "klubblokalet"
Så det spørs vel om vi ikke vender tilbake til sykkel som det foretrukne framkomstmiddelet, det er litt snillere for kroppen (bortsett fra rompa, da...)
Verdens lengste (?) rulletrapp bringer oss hele veien ned.
Irriterende at jeg ikke visste om den da vi syklet opp her i 2012... 😀
Jeg opplever at det er god togdekning og rimelig presist i Italia.
Når de ikke streiker da, men det er i alle fall vanligvis kommunisert ganske god tid i forveien.
 |
| For det meste tomme strender - foreløpig... |
 |
| Utsikt til Grand Hotel Royal fra vårt LITT mer nøkterne etablissement |
 |
| Her foregår monteringsarbeid |
 |
| Her bygges de |
