Vi har klart det - milepæl 1!!

Collosseum,,,,

Dagens tur her: Lago di Bracciano til Marina di Ardea

Vi har fanden meg syklet fra Brenner i nord; Over fjell og sletter, langs elver og gamle jernbanespor, gjennom byer, langs små veier, større veier og alt for store veier i alle slags landskap – helt ut til kysten utenfor Roma!!

Det er en milepæl å ha kommet så langt og vi er litt stolte av oss selv i dag!!

Bracciano i morgendisen

Veien fra Lago di Bracciano til Roma var en peanøtt for oss nå - snilt terreng.

EVRY på Spansketrappen

Det gikk greit å komme oss inn i Roma også. Mr. Garmin går alltid i spinn inne i byer, så Mette navigerer etter sola.
Roma er smekkfull av severdigheter overalt, men vi visste jo for så vidt aldri riktig hvor vi var. Men med Mettes usvikelige retningssans slumpet vi først innom Spansketrappen, deretter syklet vi jaggu meg rett forbi Forum og så direkte inn i ”il Colosseo”, Collosseum. Fantastisk å se den i virkeligheten! Hadde det bare ikke vært for alle disse jævla turistene!!
Men vi sparer detaljene til neste år, da skal Mette på jobbseminar i Roma og jeg henger meg på. Da skal vi GJØRE Roma – uten sykler og oppakning! (Etterskrift: Det ble nå Sykkeltur 2014)

Å komme seg UT av Roma – se DET var en helt annen sak!!

Mette foran Collosseum

Ikke så lett å finne de veiene som ikke tar livet av en… Vi fant omsider den minste, men selv DER var det enormt med trafikk. Det er dessverre åpenbart nå at både veier og holdninger er i ferd med å forandre seg. Søpla flyter og veiene er til dels ELENDIGE. Jeg så et par steder der de var i ferd med å lage nye veistrekk og hvis grunnarbeidet DER er typisk for veiene for øvrig så forstår jeg jo hvorfor veiene ikke holder…. Asfalten bare smuldrer oppå et tynt grusdekke.
Det er langt på vei slutt med den galante holdningen ovenfor syklister, fra nå av må vi virkelig passe på!! Spesielt skummelt er det i alle kryss og rundkjøringer, bilene kjører forbi og tar til høyre rett foran deg uten å gi signal. Folk stopper bilen der de finner det for godt – midt i veien. Skummelt for oss som kommer bak!

Det gjør en mentalt sliten – å måtte passe på både veien og trafikken hele tiden. Mette kjørte rett bak meg og rakk ikke se at jeg gjorde en i_siste_liten unnamanøver og der havnet hun oppi et dypt hull. Det er dritskummelt når trafikken suser forbi…

(Etterskrift 4 november: Synes det er på sin plass å få med at dette var spesielt for områdene rundt Roma. Lenger sør ordnet alt seg så fint igjen, så!)

Første punktering

I Italia er prostitusjon forbudt, tilsynelatende – i alle fall inne i byene. Det fører til at damene trekker ut på landeveiene utenfor byene. Det ER unektelig rart å se disse velkledde, elegante og vakre damene som sitter på en fluktstol langt ute i huttaheiti. De ser ut som om de sitter og venter på skyss til festen; oppsminket, den lille sorte, høyhælte sko og flott frisyre. Men FOR et skummelt liv….

Alt gikk bra i dag også og nå sitter vi på hotell La Pineta, "Pinjetreet". Det føles jo litt pussig å ha kommet til havet og enda ikke ha sett det, men vi var så slitne og falt for dette hotellet – sannsynligvis bygget over en flott gammel gårdsbygning i en stor park,  et godt stykke inn fra hovedveien - riktig idyllisk og STILLE!

Etterskrift:

Jeg gikk på et raserianfall nr 2 i kveld. 

Det er da bare fantastisk så mange elendige løsninger de har for internett på disse stedene!?!?!? 

Som regel er det bare ussel kvalitet på nettet, men noen ganger - som her - er det også en masse dikkedarier med registreringer, innlogginger osv osv. Og så klarer de å gjøre det slik at når du endelig har fått en bruker, klarer de å låse slik at kun en maskin får bruke internet. Har du logget på med telefonen er pc og iPad sperret!!. Til å bli.... ja, helt rasende av!