Viser innlegg med etiketten Lago di Bracciano. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lago di Bracciano. Vis alle innlegg

søndag 25. oktober 2015

Veni, vidi, vici! Som vi sier, vi som inntar Roma :-)

Bare sånn for ordens skyld - så du ikke i tvil om hvor jeg er.....
En bonde som hadde levert 700 kg og nå satt sammen
med familien og ventet på å få gullet ut av olivenene
Siste etappe fra Bracciano til Roma gikk som en lek, medvinds og motsols: Bracciano - Roma
Syntes det var helt på sin plass at siste strekket ned til Roma sentrum gikk ned langs Via Trionfale - Triumftogveien :-)
Stor og hissig trafikk jo nærmere Roma jeg kom. På et tidspunkt ble jeg faktisk presset i grøfta av en trailer - DET var skummelt! Men det var også det eneste jeg har vært i nærheten av noe slikt på turen.
Her i Roma er forøvrig sykkelutleie en stor greie. Folk må jo være gale for å drive å sykle rundt i denne byen :-)  Risikosport!

Kvelden før i Bracciano gikk jeg og ventet på at Osteria Regina skulle åpne kl 19 og dumpet tilfeldigvis inn på et sted der de drev og presset olivenolje. Det var skikkelig moro få med seg DEN delen av det hele også, og så så gøy å oppleve entusiasmen og velvilligheten til de som var der, olivenbønder og fabrikkfolk. Jeg ble tatt i armen og bokstavelig talt halt med gjennom hele opplegget:
Først veies avlingen opp. Så fjernes blader og stilker og olivenene fraktes inn i en knusemaskin som lager en finmalt grøt av hele greia.

Mosing av oliven
Grøten sendes videre inn i en sentrifuge som i høy hastighet sentrifugerer ut oljen.
Og det hele gjøres ved lav temperatur, "freddo - freddo!!", det var viktig å få sagt! Dette er den edleste oljen - den som er presset direkte. Dette er extra vergine olje av høyeste kvalitet, silt men ikke filtrert.
I den andre enden av skalaen har man oljen som kan utvinnes ved oppvarming av restene.

Her renner gullet, med en helt
SYK grønngul farge
Det er helt sprøtt at oljen blir så god, for å spise en slik oliven bar smaker dritt, bare bittert og fælt!

Besøket på Osteria Regina hadde fortjent en egen historie det også, men får nøye meg med å si hvor utrolig herlig det er å finne slike genuine små bydelsosteriaer med fantastisk mat og en helt latterlig lav pris! Spiste en pastarett og deretter kanin og skyldte ned med 1/2 liter vin - 12 Euro!! Og SÅ godt, mmmmmm...

Dagen etter traff jeg Mette, Torhild og Hedda i Roma - vi ankom til den samme lille piazzaen like der vi skulle bo helt samtidig fra hver vår kant. DET er timing, det :-)
Torhild og Hedda er mor og datter, venner fra Vadsø og like italofile som oss. Vi har mange flotte minner fra turer sammen i Italia, og savner Morten som dessverre ikke fikk oppleve flere turer i Italia som han var så glad i....

Hedda, Torhild og Mette
Men sånn går no dagan her i Cittá Eterna, den evige by. Vi bor i en flott leilighet midt Trastevere. Området er en gigantisk turistfelle, men samtidig så sjarmerende at det er umulig å ikke trives her! Smale smug, åpne piazzaer, elv, broer, utallige spisesteder, barer, minimarkeder, turist-turister med kamera på magen og guidebok i hånda, mer eller mindre elegante lokale romere, såpeboblekunstnere, hippier som sover under broene om natta, amerikanere på Segway, gatemusikanter, kule kunstertyper, studenter, portrettmalere, biler, scootere osv osv.. Et svare liv på godt og vondt!

Mette og jeg har jo vært her før, så det er ikke SÅ om å gjøre å se alle de store attraksjonene, like bra å bare gå og slenge rundt og kikke og sette seg ned og kule'n med et glass vin i sola. Verre for stakkars Torhild som må holde følge med ungdommen som ikke har vært her i byen før og skal oppleve alt!
I morgen ser det ut til at det er enklest å sykle ut til flyplassen, den ligger ca 30 km herfra. Det er ikke bare bare å få transportert sykkelen uten videre på hverken taxi eller offentlig


PS 26/10: Turen til flyplassen ute ved Fiumincino gikk greit, den! Fumla meg ut på en vei det helt sikkert ikke var meningen at jeg skulle være på, men ettersom nesten all trafikk gikk INN mot Roma var jeg så godt som alene der, hell i uhellet.
Totalt ble turen på rett under 60 mil, omtrent som Trondheim-Oslo, bare på 11 dager :-)
Snipp, snapp, snute osv osv for denne gang!

De skal lage ny metro under Colosseum. Her hvor hver eneste stein er historisk og verdifull er ikke det helt
uten videre. ALT på overflaten må støttes opp og stives av. Hver eneste søyle, hver eneste buegang.....

Det er forskjellige meninger om alt, også homofilt ekteskap og adopsjon.
Men du henger ikke opp hva som helst i Roma uten at bymyndighetene klistrer "Støtende innhold" over!

En til den største bjørnen og en til den mellomste bjørnen og......


onsdag 21. oktober 2015

tirsdag 20. oktober 2015

Hvor har de gjort av fjellene?

Besøk på hybelen, søsknene Kattja og Skvettlana synes det er kjekt å leke i gardinene mine
Forrige gang jeg kom den her veien sutret og bar jeg meg skrekkelig pga en fjellovergang og noen grusomme stigninger, les her: Sammenbrudd...
Nå er jeg på omtrent samme sted, riktignok med adskillig færre km i lårene, men den forferdelige stigningen, hvor ble det av den? Dagens tur: Viterbo - Bracciano
Er jeg i bedre form? Det kan ikke stemme, italienerne må ha høvlet av fjellet? Eller?
Høst er ingen hindring for en appelsinavling til
I dag var første dagen jeg har syklet med langbukse hele dagen. Kanskje ikke 100% nødvendig, men ganske deilig. Det er jo ikke til å skjule at høsten er kommet hit også, trærne begynner å bli gule og løvet fyker i gatene. Temperaturen har ligget under 15 grader store deler av formiddagen i alle fall. Det er litt mer trafikk nå, og mye dårligere veier!
De dårlige veiene husker jeg vi kommenterte sist også. Med en gang jeg kom inn i regionen Lazio blir veiene så elendige, må virkelig holde øye med asfalten så jeg ikke går på trynet i et hull!
En liten strøtanke: Italienerne  elsker åpenbart sine barn og tåler ganske mye fra dem, særlig på restauranter om kvelden (hvor jeg nok hadde vært tilbøyelig til å skrike til de små drittungene) Men hvorfor i alle dager kjører de rundt med sikkerhetsbelte på seg selv og lar de små prinsene og prinsessene tumle løse rundt i bilen?

Var ellers innom Rinaldi som sykkelsjappe i Viterbo i morges og fikk sakkyndig hjelp til eiker og slanger etc. Har kjøpt x antall eiker og slanger, så nå føler jeg meg forholdsvis trygg på resten av turen. Takk, internett og Google, for adressen dit - hva GJORDE egentlig folk før i tiden?!

Kattja har sjekket eikene og funnet dem ok.

Er nå kommet til Bracciano - en by som ligger oppi åssiden ovenfor Lago di Bracciano, en av disse sirkelrunde innsjøene midt i landet som vel er gamle vulkankratere? Hvis jeg gadd - og det gidder jeg ikke - kunne jeg nok gått ned til sjøen på 10 minutter.
Har fått meg en leilighet gjennom Hotels.com og maken til mottakelse! Lore, eieren, var så hjelpsom og hyggelig at jeg ble nesten rørt! En ting er at de selvfølgelig gjerne vil tjene penger, men dette er mer enn som så - det er genuin gjestfrihet! Så er du en gang i disse trakter, så er det ikke så mye å lure på: Bella di Casa!

Castello del Bracciano og utsikt over Lago di Bracciano
I ettermiddag/kveld har jeg soset rundt i Bracciano og sett på borgen, fantastisk!
Har også smakt lokal IPA og Bionda (blonde). Er jo litt fælt å være i vinens "hjemland" og bare drikke øl, men det er virkelig bra det de lager! Jeg hadde avtalt møte med vertinnen, Lore, klokken 14:30. Hun sa - "gå og spis lunsj, så snakkes vi etterpå". Som jeg har lært, spurte jeg etter en "Birra artegianale" og han kom jaggu med en åpnet litersflaske!?! Så da måtte jeg ringe og be pent om å få komme litt seinere :-)

Er du noen gang her, så løp til Trattoria del Castello!!!
I kveld har jeg spist på Trattoria del Castello og det er bare å gi seg over....
Jeg ELSKER ravioli i fløtesaus med svart trøffel og grillet kalv med ovnsbakte poteter, for et måltid!
Jeg chat'et litt med Elin under måltidet og damen som serverte syntes det var dødskult at en dame i Norge satt og så på hjemmesiden deres i Italia. Hilsener gikk frem og tilbake over nettet til almen jubel. Det gav meg dessuten et avslag på regningen på 6 Euro, så takk for den, Elin!
(Og sikkert litt fordi jeg lovte å gi dem en 5-stjerners anmeldelse på TripAdvisor...)

I kveld har jeg hatt hyggelig selskap av to kattesøsken som har kost seg her inne sammen med meg. Utenfor ligger et par til som er litt mer vaktsomme. Katter er ålreite dyr!



Man føler seg liksom litt beæret når to så vakre vesener lar seg "temme"....


Sykkel er bra til så mye, også som klesstativ



onsdag 12. september 2012

Vi har klart det - milepæl 1!!


Collosseum,,,,

Dagens tur her: Lago di Bracciano til Marina di Ardea

Vi har fanden meg syklet fra Brenner i nord; Over fjell og sletter, langs elver og gamle jernbanespor, gjennom byer, langs små veier, større veier og alt for store veier i alle slags landskap – helt ut til kysten utenfor Roma!!
Det er en milepæl å ha kommet så langt og vi er litt stolte av oss selv i dag!!














Bracciano i morgendisen
Veien fra Lago di Bracciano til Roma var en peanøtt for oss nå - snilt terreng.



EVRY på Spansketrappen
Det gikk greit å komme oss inn i Roma også. Mr. Garmin går alltid i spinn inne i byer, så Mette navigerer etter sola.
Roma er smekkfull av severdigheter overalt, men vi visste jo for så vidt aldri riktig hvor vi var. Men med Mettes usvikelige retningssans slumpet vi først innom Spansketrappen, deretter syklet vi jaggu meg rett forbi Forum og så direkte inn i ”il Colosseo”, Collosseum. Fantastisk å se den i virkeligheten! Hadde det bare ikke vært for alle disse jævla turistene!!
Men vi sparer detaljene til neste år, da skal Mette på jobbseminar i Roma og jeg henger meg på. Da skal vi GJØRE Roma – uten sykler og oppakning! (Etterskrift: Det ble nå Sykkeltur 2014)




Å komme seg UT av Roma – se DET var en helt annen sak!!
Mette foran Collosseum
Ikke så lett å finne de veiene som ikke tar livet av en… Vi fant omsider den minste, men selv DER var det enormt med trafikk. Det er dessverre åpenbart nå at både veier og holdninger er i ferd med å forandre seg. Søpla flyter og veiene er til dels ELENDIGE. Jeg så et par steder der de var i ferd med å lage nye veistrekk og hvis grunnarbeidet DER er typisk for veiene for øvrig så forstår jeg jo hvorfor veiene ikke holder…. Asfalten bare smuldrer oppå et tynt grusdekke.
Det er langt på vei slutt med den galante holdningen ovenfor syklister, fra nå av må vi virkelig passe på!! Spesielt skummelt er det i alle kryss og rundkjøringer, bilene kjører forbi og tar til høyre rett foran deg uten å gi signal. Folk stopper bilen der de finner det for godt – midt i veien. Skummelt for oss som kommer bak!
Det gjør en mentalt sliten – å måtte passe på både veien og trafikken hele tiden. Mette kjørte rett bak meg og rakk ikke se at jeg gjorde en i_siste_liten unnamanøver og der havnet hun oppi et dypt hull. Det er dritskummelt når trafikken suser forbi…

(Etterskrift 4 november: Synes det er på sin plass å få med at dette var spesielt for områdene rundt Roma. Lenger sør ordnet alt seg så fint igjen, så!)

Første punktering
I Italia er prostitusjon forbudt, tilsynelatende – i alle fall inne i byene. Det fører til at damene trekker ut på landeveiene utenfor byene. Det ER unektelig rart å se disse velkledde, elegante og vakre damene som sitter på en fluktstol langt ute i huttaheiti. De ser ut som om de sitter og venter på skyss til festen; oppsminket, den lille sorte, høyhælte sko og flott frisyre. Men FOR et skummelt liv….

Alt gikk bra i dag også og nå sitter vi på hotell La Pineta, "Pinjetreet". Det føles jo litt pussig å ha kommet til havet og enda ikke ha sett det, men vi var så slitne og falt for dette hotellet – sannsynligvis bygget over en flott gammel gårdsbygning i en stor park,  et godt stykke inn fra hovedveien - riktig idyllisk og STILLE!


Etterskrift:
Jeg gikk på et raserianfall nr 2 i kveld. 
Det er da bare fantastisk så mange elendige løsninger de har for internett på disse stedene!?!?!? 
Som regel er det bare ussel kvalitet på nettet, men noen ganger - som her - er det også en masse dikkedarier med registreringer, innlogginger osv osv. Og så klarer de å gjøre det slik at når du endelig har fått en bruker, klarer de å låse slik at kun en maskin får bruke internet. Har du logget på med telefonen er pc og iPad sperret!!. Til å bli.... ja, helt rasende av!

tirsdag 11. september 2012

Første sammenbrudd!

Ja, nå tenker du sikkert på sånn som vi bruker for ikke å bli såre i rumpen?
Men "SALVE" er en vanlig hilsen i Italia, onmtrent som "CIAO"
Denne stod på terskelen til "Pensione Italia"

Ta en kikk på denne turen her: Bolsena - Trevignano Romano
Se nøye på høydekurvene!
Omtrent en km før denne her.....
Legg så til 33 varmegrader!
Trekk fra lunch som vi ikke fikk spist før kl 15!
Se da for dere Bjelland med et solid raserianfall over å se NOK en laaaaaaaaaaaaaaaaang bakke etter svingen der han trodde toppen var, da har dere tegninga :-)

Sliten i dag....
 
Vi er nå ved Lago di Bracciano - nok et gammelt vulkankrater - og vi er bare 2-3 mil fra Roma!

Det er egentlig ikke så mye å meddele fra denne dagen.
Eneste jeg kan fortelle er at da vi endelig fikk lunch opplevde vi nok en gang hvor utrolig hyggelig det kan være på disse små, unnselige serveringsstedene underveis.
Vi sier vi ikke skal ha antipasto og de kommer med et fat med ristet brød med herlig olivenolje og oliven.
Vi sier vi bare skal ha vann og kaffe og de kommer med et lite glass iskald limoncello.
Vi takker nei til dolce og likevel stikker de til oss litt søt kake.
Spiste pastarett, et ostefat, bruschetta, vann og kaffe og de skulle ha 25 euro.....
Herlig!!

Dette er noe jeg ikke trodde jeg skulle sett i ordentlig bruk i Italia
En gammeldags LAVATOIO - landsbyens felles "vaskeri" hvor kvinnene (seff!!) før vaskemaskinens tid
møttes og vasket tøy ved å skure det mot steinen sammen med såpe. 




Etterskrift:
Vi spiste middag ute på en hyggelig trattoria som nærmest hang ut over vannet i kveld. Spiste hhvis kalv og lam og det var buonissimo!! Delte en god Chianti og avsluttet med limoncello, perfetto!
Veldig artig å sitte å følge med på dyrelivet under oss. Først kom det hvite gjess, stolte og ærverdige som svaner. Så kom det en gjeng av disse bisamrottene (se kommentaren til Ellen på ut-av-fjellene-ut-pa-slettene posten) De gikk ganske greit sammen med de hvite, bare noen småprotester. Men da de fargede gjessene kom ble det bråk. De skrek og bar seg når bisamrottene svømte mellom dem.
Mr Bisam var så mørk at han var umulig å fange med mobilkamera......