"Gå på tærne så du ikke sklir på jernet"

Kjerringh.... i ferd med å
forsere brattbakken. Selv ligger
jeg halvdød i bånn....

Hjertet hamrer som en ensylindret snekkemotor på fullt turtall, de siste sekundene før den skjærer seg.

Pusten går i hivende tak, oksygeninntaket funker ikke lenger.

Svetten drypper fra kanten av hjelmen ned over solbrillene og gjør det vanskelig å se.

Inne i hjelmen er det 90 grader. Vannet jeg helte inn i den istad er for lengst fordampet og jeg har ikke mer. En sky av damp står rundt hodet.

Leggene skriker og lungene er i ferd med å kollapse.

Og g langt der oppe springer hun så lett, den f…. kjerringa og roper ”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet”

I sånne øyeblikk er det lett å hate……

Dagens tur: Agropoli - Palinuro

Det begynte (og sluttet) så bra i dag.

Vi dro utover denne kysten som kalles Costa Cilento, og jeg sier dere: Vi har funnet vår kyst!!!!

Eller sagt på en annen måte, La Costa Nostra – den er kriminelt fin!
Her ligger perlene på rekke og rad.

Det er stille og fredelig og eksepsjonelt lite trafikk langs veiene.

Pisciotta

Det er mulig vi blir litt lurt fordi det er utenfor turistsesong. 

Italienerne begynte skolen denne uka og det er blitt merkbart stillere. Og hit ned tror jeg ikke de utenlandske turistene finner veien i samme grad som lenger nord.

Agropoli er en by vi kan anbefale som reisemål, her ville mange ha likt seg. Her finnes absolutt alt av fasiliteter samtidig som det er en vaskeekte italiensk by.
Vi bodde på verdens hyggeligste lille hotell, Vecchio Saracino, der vi fikk kaffe og vann da vi kom og oppskåret frukt og hjemmelaget kake til frokost. Sånt har vi ikke vært bortskjemt med.

Skulle jeg kjøpt et sted i Italia hadde jeg kikket på kysten mellom Agropoli og Pisciotta. Frodig, grønt, variert og vakkert….. Fine, offentlige strender. Santa Maria Castellabate, Acciaroli, Pisciotta - HIT skal vi tilbake!!

Bukta der Palinuro lokker i det fjerne....

Men tilbake til starten; Vi rota oss bort i en forunderlig vei i dag. Den var merket som vanlig ”riksvei” på kartet, men herregud – der kom den ene bakken etter den andre, så bratte at vi måtte gå av syklene og dytte. Det nyttet bare ikke sitte på, da bare tok vi baklengs salto ned bakken igjen (nesten, da…) Noen steder var det så bratt at man begynte å skli baklengs nedover igjen på metallbeslaget under sykkelskoene. Det var da de bevingede ord falt….

”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet” 

Helvete!!!

Det hjalp selvfølgelig ikke at vi atter en gang hadde glemt å spise. Det eneste vi hadde hatt i oss siden frokost var en kakebit som vi stjal på hotellet før vi dro.

Men SÅ var vi da omsider oppe og alt var glemt i utforkjøringene ned mot Palinuro og en velfortjent øl på balkongen på Hotell Eden…

Oooops, she did it again.....

Vi har begynt å forhåndsbestille hotell nå. Det er veldig bra rabatter å få på sånn siste-sjans booking, vi må bare vite hvor langt vi kommer hver dag.

         - HERREGUD, nå begynner fordundre meg kirkeklokkene igjen for andre gang på 13 minutter!?!?!?!?

Vi opplever at folk her nede er vennligere og roligere enn rundt byene og turistattraksjonene.

   - Men i svarte - der begynner de IGJEN!?!?! Hva er dette for et sted??

Og mat- og drikkeopplevelsene står i kø....

   - Men i aller heite, hule...?????????

Sorrrento, Amalfikysten og sørover

Solnedgang over Ischia

I går tok vi oss en sighseeingdag - en kort tur: Sorrento - Positano
Vi syklet rundt Peninsola Sorrentina - halvøya der Sorrento ligger - bare for å kikke.

Kriminaliteten i Sorrento er så lav at det
holder med politimoped....

Det er nydelig utover der, med storslagen utsikt til Capri.
Det pågår en enorm båttrafikk mellom Sorrento og nabobyene og Capri, vi kunne til enhver tid se 3-4 passasjerbåter på vei frem og tilbake.

Capri

Den italienske familien som ga oss skyss til restauranten kvelden før bare himlet med øynene når de hørte at vi ikke hadde tenkt oss innom Capri: "No Capri - no party", fikk vi høre.

Da vi rundet neset og syklet sørøstover igjen begynte så smått Amalfikysten, la Costiera Amalfitana.
Her var det jeg atter fikk kontakt med min gamle uvenn høydeskrekken!!!
Kysten er så bratt, veiene så smale og går så høyt oppe i åssiden med havet stupbratt nedenfor at jeg ble helt svimmel av å sykle der! Det gjaldt å fokusere på veien og ikke se utover kanten!

Alt som finnes av veier og bebyggelse på den kyststripen er gravd ut av fjellet. De har veldig mye mer vertikal enn horisontal plass, for å si det mildt. Når man da legger til at Amalfikysten er et av de mest besøkte områder i Italia av turister fra hele verden skjønner man at trafikk, og ikke minst parkering, blir et megaproblem.
Biler, busser, mopeder, motorsykler og noen få syklister kjemper om den lille plassen som finnes. Å være syklist var faktisk en fordel, for vi kunne snike oss i mellom. En gang det oppstod trafikkork da en buss skulle runde et hjørne kunne vi lirke oss foran og dermed hadde vi plutselig ingen biler etter oss i lange tider. For alt jeg vet står de der enda :-) Og tuter! For de er glade i å bruke hornet! De tuter for å varsle, for å hilse, for å gi plass, for å ta plass, for å gi kred til oss syklister, når de er glade, når de er sinte, av vanvare og av gammel vane. Et øredøvende spetakkel innimellom, men vi har etterhvert lært oss til at det slett ikke behøver å bety noe negativt når noen tuter! Ofte gir de et lite støt i hornet for å si at "nå kjører jeg forbi" og mange ganger har vi opplevd at folk som kommer mot oss tuter og viser tommelen opp - det er hyggelig!

Positano rundt første nes

Vi overnattet i Positano, en by som slik som de andre Amalfi-byene henger i skråningen nedover mot sjøen. Vi bodde på et lite hotell som var dandert i trappetrinn nedover; Litt parkering på toppen, noen rom her, en resepsjon der, et spiseområde hist, noen nye rom pist osv...

Det må ha vært et vanvittig slit i gamle dager å transportere ting opp og ned i disse områdene. Vi så faktisk at muldyr fremdeles er i bruk for å bære bygningsmaterialer opp og ned langs bratte stier i skråningene.
Ellers brukes taubaner i stort monn og frakter mat, kald drikke og digg til alle som har våget seg ned stiene til sjøen og strandbarene inne i ravinene der nede.

Det er et kjempefint område som man bare bør ha opplevd! Men jeg satt og tenkte på denne formuleringen i morges: "Det er så vakkert at man ler - og så dyrt at man gråter", så det var bare å komme seg videre!

Vi har funnet vår favoritt-santo!
Vi tror det må være Santo Bici - han har i alle fall
like kule sykkelhansker som meg!

Vi kostet på og gjorde unna resten av Amalfikysten. Beina funker kjempebra, så litt opp og ned er bare fint for tiden!

Dagens tur: Positano - Agropoli

På høyde med Salerno senker terrenget seg ned mot havet igjen og vi kunne gi på sørover langs flate strender, forbi Paestum - et gammelt gresk område som vi skammelig nok HELLER ikke tok oss tid til å kikke på.
Man blir nemlig litt kilometerjunkie på denne måten. Vi regner på hvor langt vi HAR syklet, hvor langt vi har igjen, hvor mye vi må sykle i snitt og så øker vi på. Må aldri ligge bak skjema!! Aldri bak skjema!
I dag hadde vi sett oss ut byen Agropoli som mål, og det var bra; En koselig, passe stor by som vi nå skal ut og kikke litt på.

Vesuvio...
Et utbrudd fra denne aktive vulkanen vil
ramme 3-4 millioner mennesker......