"Gå på tærne så du ikke sklir på jernet"

Kjerringh.... i ferd med å
forsere brattbakken. Selv ligger
jeg halvdød i bånn....

Hjertet hamrer som en ensylindret snekkemotor på fullt turtall, de siste sekundene før den skjærer seg.

Pusten går i hivende tak, oksygeninntaket funker ikke lenger.

Svetten drypper fra kanten av hjelmen ned over solbrillene og gjør det vanskelig å se.

Inne i hjelmen er det 90 grader. Vannet jeg helte inn i den istad er for lengst fordampet og jeg har ikke mer. En sky av damp står rundt hodet.

Leggene skriker og lungene er i ferd med å kollapse.

Og g langt der oppe springer hun så lett, den f…. kjerringa og roper ”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet”

I sånne øyeblikk er det lett å hate……

Dagens tur: Agropoli - Palinuro

Det begynte (og sluttet) så bra i dag.

Vi dro utover denne kysten som kalles Costa Cilento, og jeg sier dere: Vi har funnet vår kyst!!!!

Eller sagt på en annen måte, La Costa Nostra – den er kriminelt fin!
Her ligger perlene på rekke og rad.

Det er stille og fredelig og eksepsjonelt lite trafikk langs veiene.

Pisciotta

Det er mulig vi blir litt lurt fordi det er utenfor turistsesong. 

Italienerne begynte skolen denne uka og det er blitt merkbart stillere. Og hit ned tror jeg ikke de utenlandske turistene finner veien i samme grad som lenger nord.

Agropoli er en by vi kan anbefale som reisemål, her ville mange ha likt seg. Her finnes absolutt alt av fasiliteter samtidig som det er en vaskeekte italiensk by.
Vi bodde på verdens hyggeligste lille hotell, Vecchio Saracino, der vi fikk kaffe og vann da vi kom og oppskåret frukt og hjemmelaget kake til frokost. Sånt har vi ikke vært bortskjemt med.

Skulle jeg kjøpt et sted i Italia hadde jeg kikket på kysten mellom Agropoli og Pisciotta. Frodig, grønt, variert og vakkert….. Fine, offentlige strender. Santa Maria Castellabate, Acciaroli, Pisciotta - HIT skal vi tilbake!!

Bukta der Palinuro lokker i det fjerne....

Men tilbake til starten; Vi rota oss bort i en forunderlig vei i dag. Den var merket som vanlig ”riksvei” på kartet, men herregud – der kom den ene bakken etter den andre, så bratte at vi måtte gå av syklene og dytte. Det nyttet bare ikke sitte på, da bare tok vi baklengs salto ned bakken igjen (nesten, da…) Noen steder var det så bratt at man begynte å skli baklengs nedover igjen på metallbeslaget under sykkelskoene. Det var da de bevingede ord falt….

”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet” 

Helvete!!!

Det hjalp selvfølgelig ikke at vi atter en gang hadde glemt å spise. Det eneste vi hadde hatt i oss siden frokost var en kakebit som vi stjal på hotellet før vi dro.

Men SÅ var vi da omsider oppe og alt var glemt i utforkjøringene ned mot Palinuro og en velfortjent øl på balkongen på Hotell Eden…

Oooops, she did it again.....

Vi har begynt å forhåndsbestille hotell nå. Det er veldig bra rabatter å få på sånn siste-sjans booking, vi må bare vite hvor langt vi kommer hver dag.

         - HERREGUD, nå begynner fordundre meg kirkeklokkene igjen for andre gang på 13 minutter!?!?!?!?

Vi opplever at folk her nede er vennligere og roligere enn rundt byene og turistattraksjonene.

   - Men i svarte - der begynner de IGJEN!?!?! Hva er dette for et sted??

Og mat- og drikkeopplevelsene står i kø....

   - Men i aller heite, hule...?????????