Rundlurt!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9808036337

Dagens frokost, jeg talte 9 forskjellige kaker og et par, tre skinkebiter

Ikke velkommen....

Det sier noe om statusen til fotgjengere og syklister her i Italia, det jeg opplevde på dagens rute.

Den startet med en detour på 15 km opp i fjellet, se den gule ringen i bildet over.
Dette skyldes at den eneste muligheten til å krysse elven etter Policoro er via motorveien og der har man ikke lyst til å være. 
Det er faktisk strengt ulovlig å være der!

Og det finnes intet annet alternativ enn den bratte fjellturen - som for øvrig var fin nok, men man blir jo litt irritert!

Men hadde jeg visst at elven var redusert til slik en puslete bekk skulle jeg jammen ha tatt frk Merida i favnen og vadet over lenger nede med henne :-)

 

Ynkelig bekk

Litt seinere på dagen opplevde jeg noe av det samme. Her virker det som om det stort sett alltid finnes en gamlevei, en nyere gamlevei og hovedveien - side om side.
Men den veien jeg syklet på var plutselig stengt for veiarbeide - og ingen omvei var finne på kartet.
Så da var det å ta seg over alle sperringene og komme seg ut på autostradaen da.
Heldigvis var det grei skulder å sykle på, så det gikk greit, det var ikke så langt.

Limone verdello - grønn sitron

Det er tørt her!
Landbruket pumper åpenbart opp grunnvann og vanner en mengde frukttrær. Jeg gjenkjenner ikke noe annet enn aprikos og limone verdello. Den siste er det masse av, i tillegg til litt druer og oliven.
Lurer på hvor lenge DET går når man vet at alle elvene er borte.... Grunnvannsstanden må da synke kjapt?

Jeg er kommet ned til havet og sykler langs kysten på oversiden av toglinja og motorveien.
Det er vesentlig varmere og fuktigere her nede enn oppe i fjellet og jeg tror jeg skal være glad for at det er litt skyer som demper sola litt.

Denne kaktusfrukten prøvde Mette 
og jeg oss på i 2012.
Aldri mer, plukker pigger fra
kjeften fortsatt!

Et tilbakevendende tema på turer i sør-Italia er dessverre søppel.
Jeg vet ikke om det er et mangelfullt renovasjonssystem eller om det skyldes folks manglende vilje og evne til å tenke miljø - eller kanskje begge deler.
Faktum er at det flyter av søppel langs veiene; madrasser, bleier, hvitevarer, møbler, døde katter, plast, flasker.
Dette er noe italienerne virkelig burde tatt tak i, det blåser med vinden og havner i havet alt sammen, ikke noe å være stolte av der....

Jeg er er glad jeg endret ruta i dag til bare 63 km.
Jeg kjenner disse dagene i beina og er litt tung i kroppen.
Tror jeg skal holde meg på omtrent slike dagsetapper framover.

Vakkert landskap og majestetiske pinetas

Jeg kom fram til Trebisacce og hadde god kontakt med min AirBnB vertinne Marina.
Hun fortalte at leiligheten lå ved jernbanestasjonen - og det gjorde den virkelig. 
Den ligger faktisk I jernbanestasjonen;

Min første overnatting i en Trenitalia jernbanestasjon!

Marinas hyggelige mann Vincenzo kom og tok meg i mot og introduserte meg til hunden og katten.
Han bød på en øl og vi pratet litt om løst og fast: Han behersker en del engelsk så kommunikasjonen gikk bra. Men jeg stusset litt på at han aldri gikk sin vei?

Helt til jeg skjønte at dette er en sånn AirBnB der de leier ut et rom i hjemmet sitt :-)

Va bene :-)

Vincenzo og katten

I skrivende stund sitter jeg nede ved havet.
Her er det bare noen få, VELDIG brune badegjester og meg - som foretrekker det det tørre, f.eks et glass tørr hvitvin

Noe jeg lurer på her i Italia er alle de storslagne, påbegynte byggeprosjektene som aldri ble noe av!
Hva skjedde?
Hvorfor fjernes de ikke igjen?

A dopo, ci vediamo a domani!

Alltid greit å få vite når man er på toppen!

Toppen i sikte!

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

The long and (not so) winding road

 

Den laaaange dagen

https://www.strava.com/activities/9802071974

103 km i dag, det kjennes - selv om det var mye utforbakke!
Livet er selvfølgelig ikke helt slik at man bare kan trille fra fjellet og ned til havet, men det har vært en annerledes dag i dag, litt mer smooth.

Jeg valgte option 2 i går kveld og kjøpte noe ordentlig skrot på den lokale butikken og tok med hjem og "nøt" på terrassen. Man snakker om ultraprosessert mat, dette var heller gigaprosessert - men det er en slags næring og det ser da lekkert ut? :-)

Den gode vertinnen i Marsico feilet på ett punkt; den andre 'B'en i AirBnB.
Bed - but no Breakfast....
Så jeg startet i Marsico Nuovo i morges på tom mage og holdt det gående slik en stund til jeg tok til vettet som enhver god italiener, stoppet på en bar og tok en caffe lungho og en sjokoladesmultring - slik!

Har fulgt Valle del Agri hele veien ned i dag. Vakkert, nokså frodig og med en elv i dalbunnen - Agri - som åpenbart både gir vann til folk, landbruk og kraftproduksjon. Men det var lav magasinfylling, det er jo noe vi nordmenn kan noe om!

Tildels svære demninger.

Bikemap var flink til å finne både fine og helt dustete avstikkere og det var bra for det kunne bli litt monotont i dag.

En stakkars syklists usle lunch

Jeg priser NRK og alle deres interessante podcasts, det hjelper å få tankene vekk fra hvor vondt man har i ræven og hvor langt det er igjen. Fryktelige saker som hvordan norske jøder ble plyndret av staten og "gode nordmenn" under krigen og der de få gjenlevende måtte kjempe en Sisyfos kamp etter krigen for å få igjen eiendommene, fabrikkene, gjenstandene sine - med blandet hell....

Det har vært overskyet og fin sykkeltemperatur i dag.
Har til og med hatt litt reg, som med denne temperaturen kun er forfriskende. Og når man er inne på temaet; Startet med jakke på i morges, men når jeg var kommet lengst ned i dalen traff tropevarmen - et HELT annet klima her nede ved kysten, her var det plutselig VARMT!

Litt svinn må man visst regne med i de moderne akveduktene

Var god og sliten når jeg var nesten fremme og plutselig ikke fant veien over elva!?
Hovedveien var stengt for syklister, seff!
Bikemap mente helt klart det skulle gå enda en vei over elva, men terrenget stemte ikke helt.
Det var ikke før jeg syklet ned i en eplehage og kikket opp at jeg så at det skjulte seg en ekstra bro ved siden av de andre der inni jungelen!
En smal grussti ledet igjennom krattet og ut på den gamle, nedgrodde broa.
Litt sånn zombiefilmfølelse der :-)

Postapokalyptisk bro - motorvei til høyre

Jeg har lagt opp til nye 90 km i morgen.
Skjønner ikke hva jeg har tenkt - det skjer ikke!!
Dette er da for svarte ferie!!!?

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Jeg lever!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9795322444

Men la det ikke være noen tvil om at jeg er sterkt preget av dagens strabaser 😅
En proff syklist vil sikkert bare smile i skjegget over de kurvene jeg viser over, men for en sofasliter fra Ås har det vært en heftig dag!
Heldigvis ble det litt slik jeg håpet, bakkene var bratte - men ikke så ille at jeg jeg måtte trille sykkelen slik jeg holdt på med i går opp til Sicignano degli Alburni.

Sicignano by night

Italiensk sikringskost

Det var akkurat så bratt at jeg klarte å holde farten oppe på det laveste giret hele veien (satte heldigvis på et lettere gir før jeg dro).
Heldigvis hadde vertinnen min sist natt full forståelse av at jeg skulle ut på en heftig tur og stilte med en kraftig italiensk frokost;
Sjokoladepannekake, cornetto, kake, bakverk med ricotta, mazarin, caffe og caapucino - sikringskost alt sammen!

Uten mat og drikke, osv osv

Dagen har gått litt på autopilot, stirrende på bakken mens svetten dryppet jevnt og trutt og fant de underligste ruter på sin vei mot havet. Forfriskende unntak var hver gang jeg ble antastet av små og store fillebikkjer som gjerne ville smake på en nordisk turist, det livet opp litt.
Ved et uhell hadde jeg kjøpt noe jeg trodde var vann i morges, men som viste seg å være noe slags vemmelig sitronbrus.
Den viste seg i alle fall å være en glimrende våpen mot fillebikkjene. En god sprut fra drikkeflaska og de stakk :-)

Bikemap har gitt meg (stort sett) gode ruter og det er deilig å være langt borte fra den masete trafikken i Napoli og Salerno. Her oppe i fjellene møter jeg kun et fåtall biler pr dag.

Landskapet er flott, når jeg orker å se på det. Sykler mellom nesten litt pyramideformede fjell.
Jeg har passert turens høyeste punkt i dag, og stemmer kartet er det kun utfor eller flatt ned til kysten ved Policoro.
Tenker derfor litt på å ta hele strekket i et jafs i morgen. 10 mil.
Bare sånn at jeg har noe nytt å grue meg til siden dagen i dag ikke ble så verst :-)

Her i Marsico Nuovo har jeg verdens flotteste Airbnb leilighet med en herlig vertinne.
Da jeg spurte etter en bar for å få slukket tørsten etter dagen, sprang hun resolutt hjem for å hente en øl for å døyve det verste :-)
Sjekk terrassen min:

Terrassen i Marsico Nuovo

Marsico er nok en sånn fjelltoppby med en festning på toppen og bebyggelse i bratte trinn og gater nedover. I skrivende stund sitter jeg på en bar nede i byen og har nå to valg;
1. Bli her til middag og deretter klatre hjem.
2. Kjøpe med noe mat og klatre opp til leiligheten, sette på noe bra italiensk tv og tilbringe kvelden der.  

Orker ikke så mye mer i dag, kjenner jeg.
A domani!

PS. Mens jeg satt her på baren sammen med de andre gutta så jeg de eneste andre syklistene jeg har sett med bagasje på sykkelen på denne turen - tror de var franske.

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks:

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Har jeg tatt meg vann over hodet...?

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9788516843

I morges fikk jeg den italienske godfølelsen igjen!

Man kommer til en by i Italia og den ser ganske kjedelig ut, bare en masse tomme gater med tomme fasader. En og annen bar og en Lidl eller Conad, men alt i alt nokså uinteressant.

Italiensk frokost

Så kommer man ut om morgenen for å få seg litt frokost - prima collazione - og alt er åpnet opp.
Ved siden av inngangen til B&B'en din er det en fiskehandler og en fruktbutikk.

Litt lenger oppe i gata ligger pasticceria/foccaceria - der de selger brød, kaker og foccacia.

Rett over gata finner jeg maccelleria'en - ikke fordi jeg trenger kjøtt på morran, men...
Salumeria'en på hjørnet har alt av spekemat og pølse og i elektronikkbutikken får jeg dette hersens adapteret som man fremdeles må ha mange steder i Italia...
Baren to hakk opp har frokost til meg.

Et helt nytt sted!

Trangt om saligheten i små italienske heiser

Dagen i dag startet fint, jeg fikk stablet meg og frk Merida inn i heisen og kom oss ned og ut og ut på veien.
Masse bratte bakker ned til havet og så utover de lange, flate slettene etter Salerno.

En frisk meningsutveksling med en scooterist som sneia rundt meg når jeg hadde signalert at jeg skulle til venstre spriter opp hverdagen.
Jeg skreik, han skreik - jeg vifta med armene, han vifta med armene og så så vi ikke noe mer til hverandre.
Slik går no dagan her i Italia...

I det hele tatt synes jeg trafikkulturen har endret seg til det verre. Trailere og busser sneier meg nesten når de kjører forbi - ikke greit!
Trafikkregler er i beste fall veiledende - jeg har aldri sett dem kjøre så likegyldig på rødt i alle kryss før....

Dusteadapter

Slettene bød på enormt mye salatdyrking, km på km med drivhus med salat.
De eneste jeg ser som jobber er afrikanere, de er også de eneste jeg ser til fots eller på sykkel.
Har en litt guffen følelse for det der her i Campania...

De første 35 km gikk glatt på tross av vinden som jeg heldigvis hadde mest fra siden.

Litt å velge mellom, og dette er på en bitteliten Conad!

Så, omsider kom bakkene. Det var jo ikke noe sjokk, jeg hadde jo studert ruta.

Men det var tungt, med kraftig motvind rett i fleisen i tillegg.
Opp, opp, opp..... Ble ganske utmatta, for å si det mildt.
Det skremmer meg litt - for i morgen blir det adskillig flere høydemetre.
Mitt håp er at de  kommer litt mer displinert, litt opp og litt ned....

Bra at Mette, Mads og Marianne følger med på Google maps der jeg deler posisjon med dem.
I dag måtte Mette ringe og spørre hva jeg holdt på med - jeg hadde lagt meg til under et tre i en olivenlund for en powernap:-)

Dagens mål, Sicignano degli Alburni, helt klart oppe i Apeninnene

Kul liten leilighet

Se også turen på min YouTube kanal, Geriatracks: 

Episode 1

Episode 2

Episode 3

Italia revisited (again...)

Dagens tur

Dagens tur på Strava: https://www.strava.com/activities/9781358030

Så er jeg i gang, da!

Dette er en tur som har vært planlagt og snakket om i laaaang tid.
Jeg og kompis Finn ønsket å gjenoppleve noe av magien fra Den Store Turen i 2012, da Mette og jeg syklet hele Italia på langs - https://gladehjul.blogspot.com/2012/

Det var en ekstremt skjellsettende opplevelse som jeg aldri har blitt ferdig med - og som jeg tror de fleste av dere som måtte lese dette er blitt plaget med om og om igjen siden den gangen....
Vi har vært på sykkelturer i Italia etter det også, men aldri så lange og omfattende turer.

Så går Finn på trynet og brekker armen på et så kinkig sted at det ikke kan gipses. Han må gå med fatle og store smerter og pådrar seg etterhver en frozen shoulder og er dermed ute av stand til å gjennomføre en slik tur.
Krise! Finns fru Elin hadde jo til og med laget teamnavn til oss; The Travelling Wheelbuddies!!

Mette på sin side er låst opp i studenter, undervisning og disputaser.
Jeg har hatt diverse følere ute hos andre uten hell - av en eller annen grunn kan ikke alle bare hoppe på en 3 ukers tur i september
Så da får jeg bare hoppe i det på egen hånd, da!

Det er egentlig ganske skummelt å skulle forsøke å gjenoppleve en slik reise.
Hva om det ikke er like kult lenger, hva om man er blitt for blasert, hva om formen er for dårlig....?

Folk synes å mene at disse sykkelturene i utlandet er så veldig eksotiske!?
Joda. litt kanskje, men det dreier seg egentlig bare om en smule planlegging og å få sykkel og utstyr med seg.
Ruter må man jo planlegge uansett hvor man skal og Norwegian har vist seg å være en stødig befrakter av sykkel, aldri noe tull.

Litt er det jo å tenke på....

Pakkeliste for sykkelturer fikk jeg for mange år siden av kollega Frank, den har vist seg uvurderlig med mindre modifikasjoner underveis.

Så får man realitetsorientere seg litt og se på blant annet formen.
I 2012 hadde vi etapper på 9 mil i snitt pr dag, det er MYE!
I 2022 var familien på tur i Toscana, vi hadde 6 mil i snitt og jeg var dausliten!

Familietur i 2022

Det var selvfølgelig ikke de andre, j... sprekinger....

I 2023 er jeg 11 år eldre enn i 2012 - og en god del kg tyngre, jeg sliter litt med post-covid plager og det hele.
Jeg må legge meg lavt for at dette ikke skal bli en heidundranes fiasko, så jeg har lagt meg på ca 6 mil i snitt - i mitt eget tempo.
DET er i alle fall en fordel med å reise alene - man bestemmer selv når man er sliten :-)

Klokka ringer, nei - SKRIKER - mandag morgen 4, september kl 04:00.
Umenneskelig tidlig, men takket være en intens helg med maling av hus var jeg så sliten kvelden før at jeg sovnet kl 21:00 og fikk en bra natt tilsammen.

Bare å hive seg i veggen, få på plass de siste småtteriene; få sykkelen på bilen, vekke sin like slitne fru og dra avgårde til Gardermoen.

Innsjekking, spesialbagasje og security går som en drøm og snart sover man videre på flyet.
Med vidåpen kjeft! Hva er det som skjer med en når man blir eldre - det er ikke noe stas å sove med så åpent svelg at folk kan kikke helt ned i magesekken på en.

En litt spent Bjelland på flyplassen i Napoli

Dumper etterhvert ned i Napoli, etter å ha sirklet noen runder over bukta, på en av disse flyplassene som ser ut som om de ligger midt inne i byen.

Og det er jo ikke helt usant, for forstedene til Napoli er sammenhengende og uendelige.

Dårlige veier, mye trafikk og mye industri - spesielt tomathermetikk!
Ufattelig mange trailere som leverer tonnevis med nyplukkede tomater til fabrikker som lager alle slags varianter av hermetisert tomat; Hele, polpa, saus....

Har i grunnen syklet i kontinuerlig bebyggelse i hele dag, helt fra flyplassen til veien stupte utfor og ned mot Salerno.

MAT skarr'em ha!!

Salerno

Salerno er en ganske stor havneby der bebyggelsen ligger tett i tett nede ved sjøen og krabber videre oppover åssiden.
Den har helt sikkert sine kvaliteter og en fin gamleby, men jeg føler jeg er litt for sliten til å virkelig finne ut av det i dag...
Første etappe av turen fra Napoli til Catania på Sicilia er unnagjort.
Tror det blir pizza i nabolaget og tidlig i seng, klar for all stigningen opp til Sicignano degli Alburni i morgen.

Har funnet en søt liten B&B her i Salerno, akkurat så stor at det går :-)

Her bor jeg og frk Merida

Se også filmen på min Geriatracks YouTube kanal her: 

Episode 1 av 3

Episode 2 av 3

Episode 3 av 3

Den store TET-offensiven, siste del

Bjelland krysser Rubicon - eller en liten sideelv til Rhinen var det visst

Fra nå av: Der vi før syntes det var ensomt, stille og forlatt - nå ble det nesten litt mye den andre veien igjen.

Byen Eindhoven viste seg å være verden største party-kryss!
Aldri i mine levedager har jeg sett SÅ mange skjenkesteder på et såpass lite areal; Gata ned fra hotellet vårt og veien som krysset over denne nede ved kirka.
Da vi gikk ut  tidlig kveld var det en jamn, fin, forventingsfull summing i lufta.
Da vi gikk hjem noen timer seinere var det blitt til et BRØL av skrålingen til 10.000-vis av feststemte nederlendere.

Om morgenen dagen etter fikk vi en ny erfaring som TET Nederland er kjent for: SAND.

Som vanlig taklet Odd Arne - som aldri har prøvd det før - det lett som ingen ting.
Undertegnede, med opptil flere sandtreninger bak seg, gikk på trynet. Verden er ikke rettferdig!

Litt seinere måtte vi krysse en laaang slette med sand.
Trickset med sand er egentlig å holde god fart, lene seg bakpå og la styret dingle fra side til side mens man stoler på at vi sånn i snitt kommer dit vi skal.
Men det var ikke så himla enkelt så lenge det også ble arrangert en slags form for turmarsj på den samme sletta. Jeg var LIVREDD for å velte over noen!

Erik The chef in action med en av mange retter

Vi var inne i pinsen, langhelg og med godt vær i vente. Så det var enormt mange ute og tråsyklet.
De fleste på elsykkel som her hjemme og mange med full oppakning med telt og det hele.

Det er i det hele tatt lagt VELDIG opp til sykling mange steder i Nederland;
Et bredt sykkelfelt på hver side og et smalt felt i midten som bilene skal dele på.
Her TULLER du ikke med syklisters rettigheter, altså!

Vi var blitt invitert av Erik, en venn fra en tidligere tur med MC Adventure Tours, til å ligge over siste natta hos ham i Tubbergen på vei hjem. 

I steinrøysa nedi bakken i Nederland

Erik, fruen og et par hjemmeboende sønner serverte en alldeles sinnsvak mengde herlig grillmat og øl i sitt hyggelige hus/hage.
En av sønnene ble forøvrig kastet ut fra rommet sitt og måtte bo i telt i hagen for å huse disse hersens bikerne - han påstod det var greit...

Det var vanskelig å komme seg fra bordet og til sengs i tide - men vi hadde fremdeles en god del mil til ferga siste dag så det var bare å bite tenna sammen og finne køya..
Det var utrolig deilig å tilbringe en kveld og natt IKKE på restaurant og hotell.

Paret er norgesvenner så det holder!
De reiser på ferietur til Norge hvert år og kjenner landet på kryss og tvers og langs adskillig mye bedre enn meg, pinlig mye bedre...
I hagen har de til og med bygget opp en steinrøys a la DNT, komplett med den røde T'en malt på toppen :-)

Avreise fra Tubbergen

Siste dag bød på rein og kjedelig transport opp til Cuxhaven og ombord i ferga til Kristiansand.

Vel ombord i MS Dramatica igjen - sammen med noen flere enn
de 5-6 syklene som var med nedover.

Det er ellers EN god ting med transportetappene - podcasts!

Fordi det er fomlete å prøve å styre NRK Radio-appen på mobil, med hansker, er det bare å la den ene avløse den andre.
Har hørt vanvittig mye interessant jeg nok ellers ikke ville ha valgt.
F.eks historien om Ari Behn, om Skandalefestivalen Quarten, om norske fremmedkrigere på begge sider, om meklinger i forliksrådet og "Balladen om Håkon Banken", den mediesky dansebandsmusikeren med de alvorlige tekstene fra sitt eget litt triste liv. 
En fyr man knapt har hørt om, men som har solgt enormt med kassetter(!) i et miljø jeg ikke kjenner.
Men skulle komme til å ferdes i fotsporene hans helgen etter da jeg var på gruskjøring på Finnskogen og i Värmland.

TET er ferdig....

SÅ - det var første tur langs TET, og hva har jeg lært?

• Det er komplett GALSKAP å tenke på å gjøre noe slikt alene!
  Jeg fatter virkelig ikke hva jeg tenkte på :-)
  3 viktige ting: 
• Sikkerhet - vi var heldige, det skjedde ikke noe. Men det KUNNE det lett ha gjort.
• Sosialt - topp å ha noen å dele turen med og Odd Arne var et ypperlig reisefølge.
• Pris - og da spesielt med tanke på overnatting, spleise på hotellrom.
  
  
• Man skal ikke undervurdere avstander. Spesielt ikke de dagene man kjører TET, vi var nede i under 10 mil pr dag noen ganger. Slik kommer man ikke til Italia!
  Og man skal ikke undervurdere hvor slitsomme transportetapper er, man får vondt over absolutt ALT - nevnelige og unevnelige steder.
  
  
• All den kule "Monsen-filmingen" jeg hadde planlagt ble det heller ikke så mye av....
  Du vet slik der Lars Monsen klatrer opp på en topp, setter fra seg kameraet og klatrer ned igjen, for så å la seg filme mens han klatrer opp igjen for å hente kameraet før han klatrer ned igjen.
  Slikt tar (for) MYE tid! :-)
  Men en liten filmsnutt blir det nå, utpå høsten på Geriatracks - på en skjerm nær deg.

• TET er gøy og skal gjentas!!!

Den store TET-offensiven, del 5

 

Stranda i Berck

Etter Reims hadde vi en LAAAAANG dag på TET på vei til Saint Quentin.
Vi krysset endeløse englandskaper på stier/veier der jeg er rimelig sikker på at norske bønder ville skutt etter oss hvis vi hadde prøvd å gi oss ut på dem.
Jeg er usikker på i hvilken grad disse "veiene" er private eller felles, de går jo over formidabelt store områder.

Vi fikk etterhvert litt overdose av "livet på prærien" og bestemte oss for at vi trengte luftforandring.
Så vi vendte nesa vestover og kjørte helt ut til Dieppe på kanalkysten.

Skolepensjonat

Der lå vi innkvartert på en gammel skole som var gjort om til pensjonat, en veldig kul bygning oppi åsen over havna.

Der bodde også en hurv glade, godt voksne engelske damer som var på elsykkeltur med full oppakning.
VELDIG opprømte, var de.

Og de syntes nok at to staute, norske motorsyklister var litt eksotiske 😆

Det går båt fra Newhaven i England til Dieppe regelmessig - pluss en haug med andre overganger - så det er enkelt for dem å komme seg på tur i Utlandet.

I Dieppe ser vi for første gang de berømte klippene.
Det er vel samme type som synger om i England; "The white cliffs of Dover" - høye, stupbratte kalksteinsklipper som stuper vertikalt rett i havet. På klare dager ser man over til England fra kysten her.

The white cliffs of Dieppe

Vi har kommet til et helt annet type område nå:
Fremdeles enormt mye landbruk, men det er mye tettere mellom stedene og mye mer folk, aktivitet, cafeer etc.

Her skjer det nok MYE om sommeren. Og det er sikkert mye engelskmenn, siden det står på store skilt hele veien oppover: "Keep right!"

Moules Frites - enorm porsjon med bittesmå skjell.

Dette er sjømatområder - vi får oss vår første Moules Frites - blåskjell og pommes frittes.
Det sies jo å være en belgisk spesialitet - men vi er jo ganske nærme, så...

Enorm forskjell på flo og fjære, må være over 5 meter!
Alle trapper, brygger mm følger sjøen opp og ned
langs høye stolper stolper.

Videre fra Dieppe følger vi kysten oppover forbi spektakulære strender, klipper og mer og mindre idylliske små byer/landsbyer.

Og overalt - og enda sterkere - minnene fra 2. verdenskrig og D-Dagen; Monumenter, krigskirkegårder og museer.
Det er faktisk ganske ubehagelig å sitte og tenke på hvor uhorvelig mange unge mennesker som ligger begravet her - og pga HVA!!?

En sinnsyk liten forhenværende korporal med et umettelig behov for Lebensraum for sitt VELDIG ariske folk...

Vi fortsetter utenom TET opp til Dunkerque, med plan om å koble oss på belgisk TET igjen dagen etter.
Kommer ganske seint fram og får egentlig ikke sett så mye mer enn den helt usedvanlig stygge innkjøringen til byen, gjennom uendelige, stinkende industrifelt.
Treffer et par hyggelige, norske TETicles som er på vei fra Malaga til Oslo - det er en pen tur!
Så fikk vi skrytt og jugi litt og utvekslet noen erfaringer over noen øl.

Et veldig forblåst landskap langs kysten. Gress, kratt og sau.

Avgjørelsen om å droppe mer fransk TET var kanskje ikke så lur, for belgisk TET viser seg å være en stor skuffelse - utelukkende asfalt hele veien.
Så vi ender nok en gang med å kutte ut og feie videre gjennom Belgia, opp til Eindhoven i Nederland isteden. 
Belgia er MYE tettere befolket enn Frankrike, har mye mer industri og har VESENTLIG mange flere lyskryss og rundkjøringer! Så det ble jammen langt nok i varmen.
Jeg må lære meg å slutte å undervurdere distanser... Det er blitt mange lange transportetapper.

Når vi så, etter forslag fra Google Maps, klarer å rote oss inn i sentrum av Brüssel midt i fredagsrushet er lykken komplett!
Språket i Belgia er forøvrig som plukket ut av "kamelose"-sketsjen til Eia/Tufte/Han-hvis-navn-ikke-må-nevnes-enda. Det er skvett umulig å forstå en eneste uttalt glose.
"Asterix" tror jeg kelneren uttalte da han kom med kaffen, 

Eneste tegn til at vi passerer grensen til Nederland er den obligatoriske meldingen fra Telenor om at du nå er kommet til et nytt land - og at mengden gule bilskilt øker.

I skrivende stund på hotellet i Eindhoven kommenterer Odd Arne at alle hotellrom har en særegen lukt - en slags duft av sure støvler.... Har lagt merke til det jeg også!

Odd Arne nyter utsikten i Dieppe