Den store TET-offensiven, siste del

Bjelland krysser Rubicon - eller en liten sideelv til Rhinen var det visst

Fra nå av: Der vi før syntes det var ensomt, stille og forlatt - nå ble det nesten litt mye den andre veien igjen.

Byen Eindhoven viste seg å være verden største party-kryss!
Aldri i mine levedager har jeg sett SÅ mange skjenkesteder på et såpass lite areal; Gata ned fra hotellet vårt og veien som krysset over denne nede ved kirka.
Da vi gikk ut  tidlig kveld var det en jamn, fin, forventingsfull summing i lufta.
Da vi gikk hjem noen timer seinere var det blitt til et BRØL av skrålingen til 10.000-vis av feststemte nederlendere.

Om morgenen dagen etter fikk vi en ny erfaring som TET Nederland er kjent for: SAND.

Som vanlig taklet Odd Arne - som aldri har prøvd det før - det lett som ingen ting.
Undertegnede, med opptil flere sandtreninger bak seg, gikk på trynet. Verden er ikke rettferdig!

Litt seinere måtte vi krysse en laaang slette med sand.
Trickset med sand er egentlig å holde god fart, lene seg bakpå og la styret dingle fra side til side mens man stoler på at vi sånn i snitt kommer dit vi skal.
Men det var ikke så himla enkelt så lenge det også ble arrangert en slags form for turmarsj på den samme sletta. Jeg var LIVREDD for å velte over noen!

Erik The chef in action med en av mange retter

Vi var inne i pinsen, langhelg og med godt vær i vente. Så det var enormt mange ute og tråsyklet.
De fleste på elsykkel som her hjemme og mange med full oppakning med telt og det hele.

Det er i det hele tatt lagt VELDIG opp til sykling mange steder i Nederland;
Et bredt sykkelfelt på hver side og et smalt felt i midten som bilene skal dele på.
Her TULLER du ikke med syklisters rettigheter, altså!

Vi var blitt invitert av Erik, en venn fra en tidligere tur med MC Adventure Tours, til å ligge over siste natta hos ham i Tubbergen på vei hjem. 

I steinrøysa nedi bakken i Nederland

Erik, fruen og et par hjemmeboende sønner serverte en alldeles sinnsvak mengde herlig grillmat og øl i sitt hyggelige hus/hage.
En av sønnene ble forøvrig kastet ut fra rommet sitt og måtte bo i telt i hagen for å huse disse hersens bikerne - han påstod det var greit...

Det var vanskelig å komme seg fra bordet og til sengs i tide - men vi hadde fremdeles en god del mil til ferga siste dag så det var bare å bite tenna sammen og finne køya..
Det var utrolig deilig å tilbringe en kveld og natt IKKE på restaurant og hotell.

Paret er norgesvenner så det holder!
De reiser på ferietur til Norge hvert år og kjenner landet på kryss og tvers og langs adskillig mye bedre enn meg, pinlig mye bedre...
I hagen har de til og med bygget opp en steinrøys a la DNT, komplett med den røde T'en malt på toppen :-)

Avreise fra Tubbergen

Siste dag bød på rein og kjedelig transport opp til Cuxhaven og ombord i ferga til Kristiansand.

Vel ombord i MS Dramatica igjen - sammen med noen flere enn
de 5-6 syklene som var med nedover.

Det er ellers EN god ting med transportetappene - podcasts!

Fordi det er fomlete å prøve å styre NRK Radio-appen på mobil, med hansker, er det bare å la den ene avløse den andre.
Har hørt vanvittig mye interessant jeg nok ellers ikke ville ha valgt.
F.eks historien om Ari Behn, om Skandalefestivalen Quarten, om norske fremmedkrigere på begge sider, om meklinger i forliksrådet og "Balladen om Håkon Banken", den mediesky dansebandsmusikeren med de alvorlige tekstene fra sitt eget litt triste liv. 
En fyr man knapt har hørt om, men som har solgt enormt med kassetter(!) i et miljø jeg ikke kjenner.
Men skulle komme til å ferdes i fotsporene hans helgen etter da jeg var på gruskjøring på Finnskogen og i Värmland.

TET er ferdig....

SÅ - det var første tur langs TET, og hva har jeg lært?

• Det er komplett GALSKAP å tenke på å gjøre noe slikt alene!
  Jeg fatter virkelig ikke hva jeg tenkte på :-)
  3 viktige ting: 
• Sikkerhet - vi var heldige, det skjedde ikke noe. Men det KUNNE det lett ha gjort.
• Sosialt - topp å ha noen å dele turen med og Odd Arne var et ypperlig reisefølge.
• Pris - og da spesielt med tanke på overnatting, spleise på hotellrom.
  
  
• Man skal ikke undervurdere avstander. Spesielt ikke de dagene man kjører TET, vi var nede i under 10 mil pr dag noen ganger. Slik kommer man ikke til Italia!
  Og man skal ikke undervurdere hvor slitsomme transportetapper er, man får vondt over absolutt ALT - nevnelige og unevnelige steder.
  
  
• All den kule "Monsen-filmingen" jeg hadde planlagt ble det heller ikke så mye av....
  Du vet slik der Lars Monsen klatrer opp på en topp, setter fra seg kameraet og klatrer ned igjen, for så å la seg filme mens han klatrer opp igjen for å hente kameraet før han klatrer ned igjen.
  Slikt tar (for) MYE tid! :-)
  Men en liten filmsnutt blir det nå, utpå høsten på Geriatracks - på en skjerm nær deg.

• TET er gøy og skal gjentas!!!

Den store TET-offensiven, dag 7 og 8

 

Og sånn går no dagan....

Dijon - ikke noe spor av sennep
noe sted!?

Natt til 21. mai ble tilbrakt i Dijon.

Fin by - og nesten rart å være på et sted der det var så mye folk etter å ha vært så lenge i ødemarka!?!?!

Men jeg har jo smått om senn begynt å forstå opplegget - det gir seg kanskje selv at TET ligger litt langt unna folk og sentra. 

Men det hadde vært et kjipt område å vært på sykkeltur i - uendelig langt mellom butikker, cafeer og overnattingssteder.

Jeg skal prøve å forklare litt hva TET ER for noe;

Trans Euro Trail er en organisasjon av frivillige motorsykkelentusiaster som har "scoutet" og plottet ruter i de ulike landene i Europa slik at vi andre kan følge dem - alldeles gratis.
Men en donasjon er selvfølgelig et must!
Og hvert land, sin "Linesman" - et stort opplegg.
Og det er en helt formidabel jobb de gjør - fatter nesten ikke at det er MULIG å finne så mange fine småveier - både på asfalt og ute i terrenget, over enger og stier i skog.

Dette er en oversikt over de rutene som finnes i bare Frankrike, tilsammen 29 løyper som ligger tilgjengelige som GPX-filer.

Disse kan vi så laste inn i en dertil egnet app som denne. Da kommer ruta opp som et spor på kartet og man kan følge det sporet. Man får ikke sånn "ta til høyre", "ta tredje i rundkjøringen" osv, men må følge med at man holder seg på sporet.
Og det fungerer veldig bra!


Dag 7 ble en slitsom og morsom dag, der vi virkelig fikk bruke oss i dype spor, i små elvekryssinger og opp særdeles ulendt terreng - faktisk et ganske grovt bekkefar på et tidspunkt.
Mestringsfølelsen er stor når vi klarer det, så får det heller stå sin prøve at vi får noen bulker i selvtilliten når vi velter.

Og det er det underlig nok JEG som gjør mest!?!?
Altså: Her snakker vi om to personer, der den ene (meg!) har investert tid, penger, krefter og tårer i en rekke begynnerkurs i gruskjøring og den andre er helt newbie.
Og newbien klarer seg irriterende godt og til dels bedre enn meg.
Livet er ikke rettferdig!!

Det skal ellers produseres en video fra denne turen en gang på høsten. Der vil alle de spicy detaljene komme bedre frem!
Følg med på https://www.youtube.com/@Geriatracks 

Vi har ellers endret strategi; Vi innser nå at vi aldri kommer til å nå Italia med den farten vi har på TET-løypene. Så vi har begynt på en Tour de France isteden og har vendt nesa vestover og nordover.

Og så velger vi litt annerledes; Vi booker et sted å overnatte om morgenen.
Så kjører vi så mye TET vi orker (eller tåler) og tar motorvei fram til hotellet til slutt.

Siste natt ble tilbrakt i Auxerre.
Igjen en kjempefin by, med noen helt utrolige katedraler.
Mette spurte om jeg er i ferd med å bli frankofil?
Det kjennes ikke HELT slik, men det ER mange fine steder her....

Auxerre - panoramabilde ved elven

Ellers kan jeg herved friskmelde verden, Maja Lunde!
Dette kommer til å gå helt fint!
Biene (og 1 million andre arter) er tilbake. Jeg har hatt veldig mange av dem på besøk inni hjelmen og mange har dessverre fått en ublid skjebne i sammenstøtet, RIP.

Temperaturen stiger. De siste dagene har vi hatt 24 grader - det er BRA det!
(Unntatt når vi er trøtte, varme og slitne, lengter etter en kald øl og jeg velger feil vei på motorveien med pluss 60km og 45 minutter ekstra som følge.,....)

I skrivende stund - i verdens fineste lille Sherpa Guest House i Reims.

Må gjøres.....

Den store TET-offensiven, dag 5 og 6

Kuer er ålreite dyr - og her er det MANGE av dem!!

Den franske landsbygda er stadig blendende vakker.
Kuer og sauer nikoser seg i grønne enger, og det gjør vi og.

Odd Arne kjører ALLTID rundt
med en baguette under armen.
Vi ER jo i Frankrike!

Som mennesker er vi nesten de eneste, vi ser jo nesten ikke andre folk??
Et hederlig unntak var de omlag 100 personene som gikk turmarsj langs veien.
Hver og en av dem skulte olmt på oss når vi kjørte forbi, enda så fint vi kjører når det er noen i nærheten...

Det har vært en god del smale, små asfaltveier de par siste dagene også. Men vi har lært oss å sette pris på vekslingen.
Vi er blitt SÅ mye barskere på grus, sti og gjørme så vi trenger de pausene, faktisk.

At det kan være så gøy å kjøre motorsykkel - dette må jo være SYND!!?

På slutten av dagen er vi helt RÅ. (Litt skummelt og - for noe av det skyldes nok at vi egentlig er ganske slitne og sløve)

Innimellom treffer vi på andre "TETicles"; Kun menn og mest tyskere.
Ofte stopper vi og slår av en prat.
Da juges, slarves, skrytes og skremmes det litt; "Forut ligger noen skikkelige gjørmehull og venter på dere"

Pytt, sa vi da vi kom dit - dette var da ingenting for OSS?

Men senere skjønte vi at det var ikke DE gjørmehullene de mente :-)
Det finnes nemlig noen VIRKELIGE gjørmehull ute i skogene her!

"A great mudpit ahead of you"

Det ser ikke så dramatisk ut på bildet, men legg til en 250 kg motorsykkel som skal holdes oppe, så....
Odd Arne har blant annet lært at man ikke skal klemme inn og låse bremsene inn mot en gjørmedam.
Det er UFATTELIG hvor fort ting skjer....
Den første innskytelsen var å snu - dette fikser vi ikke. Men hvordan snur man 250 kg mc ute i det der?
Så vi endte med å presse igjennom og er ganske stolte etterpå.  
Vi blir så oppkava og slitne at vi helt glemmer å dokumentere strabasene, shit!
Men nå ELSKER vi gjørmehull :-)

Vi er ellers blitt flinke til å spare litt; Hver morgen kjøper vi inn brød og pålegg og tar lunsjen ute.
Når Euroen koster 12,50 er det ganske dyrt her også!

Rimelig unsj i det fri

Overalt ligger det digre vedstabler.
Men jeg FATTER ikke hvordan ovnene i disse franske husene må se ut???

Den store TET-offensiven, dag 1 og 2

I 2004 gjorde Ewan McGregor og Charley Borman en spektakulær motorsykkelreise, 31.000 km RUNDT jorda.
Det ble til en utrolig kul tv-serie - "The Long Way Round" - som jeg og millioner av andre motorsyklister slukte med hud og hår.

Gutta hadde opprinnelig tenkt å kjøre KTM-motorsykler, men KTM fikk kalde føtter og trakk seg fra samarbeidet fordi de ikke hadde tro på prosjektet deres. Så da vendte Ewan og Charley seg til BMW som kjente sin besøkelsestid og sponset dem med splitter nye R1150GS.
Det var lurt av BMW!
I alle år seinere, helt opp til i dag har BMW GS-serien  vært verdens mest solgte motorsykkel - til slike adventure wannabee tullinger som meg som sitter og drømmer seg bort med YouTube-videoer og tror de skal kjøre til Kasakhstan og Mongolia og forbi.

GS nr 1.
GS'en er brukandes til så mangt, her har 
jeg vært på hagesenter og handlet bøk 

Selv kjøpte jeg min første GS i 2012 i håp om at også jeg nå skulle bli en barsk adventure rider, men det ble stort sett med pendling til jobb.

Etterhvert kom jeg i det minste i gang med litt gruskjøring.
Jeg er sikkert den i Norge som har vært flest ganger på grunnkurs i gruskjøring!
Som med all annen mc-kjøring for meg var det i utgangspunktet 80% angst og 20% gøy, så terskelen for å gå videre har vært høy!

Men man må  jo beherske det, for veiene i Mongolia er som kjent heller dårlige - om de i det hele tatt finnes!

Så nå kommer vil til TET - Trans European Trail.

Dette er et nettverk av grusveier og/eller scenic routes som "linesmen" i de fleste europeiske land på frivillig basis har kartlagt og tilgjengeliggjort som nedlastbare ruter på TET sitt nettsted.

GS nr 2.
Godt i gang med gruskjøring. 7 tryninger
på to dager med splitter ny sykkel....

I år vil jeg for første gang teste ut hvordan en lengre tur på grus vil arte seg. 
Planen er å koble seg på TET ved Schengen i Luxembourg og kjøre sørover i Frankrike og østover i Italia - om vi kommer så langt.

"Vi" - for i siste øyeblikk heiv Odd Arne, en kollega fra jobben, seg med på turen.
Det er bra, for om det skjer noe er det en trygghet å være flere.
Og veldig hyggelig!

Omtrent slik ser TET-ruta vår ut

Odd Arne er en blid gutt!

Dag1, 15. mai:
Vi la avgårde og feide ned til Kristiansand for å kjøre ombord i MS "Romantica" fra det nokså nye Holland-Norway Lines.
Båten blir av onde tunger også kalt MS "Dramatica" fordi man aldri riktig ved hvilken havn den går til på kontinentet. Strengt tatt skal den gå til Eemshaven i Nederland, men i vårt tilfelle havnet vi i Cuxhaven i Tyskland, men pytt!
Overfarten var stille og rolig og begivenhetsløs.

Dag 2, 16. mai:
Laaaaaang transportetappe.
Det ser ikke så ille langt ut på kartet fra Cuxhaven til Schengen, men det ER det!
60 mil tilbakelagt i dag. Og som vanlig i Tyskland er det veiarbeid og innsnevringer over alt. Så turen hadde nok kunnet gått fortere enn den gjorde. Men greit å ikke kjøre FOR fort heller, skumle sidevinder er ganske uhyggelig i høy hastighet!

Lettere utmattede endte vi opp i Bitburg med stadig 10 mil gjenværende til Schengen. Helt greit - for det er her den (i alle fall i VÅR familie) berømte pilsen "Bitburger" kommer fra.

I morgen begynner TUREN, gleder meg!

Bitte, ein Bit!!