Buonconvento til Lago di Bolsena

Tomt torg i Aquapendente.
Borgermester Bambini driver forøvrig den snuskete
lille pub'en nede til høyre i bildet

Vi slet oss opp bakkene fra dalbunnen, gjennom den siste serpentinersvingen og inn i Aquapendente. MEN - torget lå folketomt!??!!

Hvor var barnekoret? 

Hvor var flaggborgen? 

Og hvor var borgermester Bambini med gullkjedet sitt? 

HVA HAR SKJEDD, THOR???!!

 På vei ut av Buonconvento kom vi forbi en sykkelsjappe. En skrue hadde brukket på Mettes sykkel (jeg SKULLE bare sjekke om den satt godt fast, right!?) og vi skulle gjerne ha erstattet den slik at ikke bagasjen plutselig går i bakken.
Gutten som jobbet der satt i gang. Fant en skrue, kappet den av og tilpasset den.

Så var det bare ”Vai! Vai!” ”Gå! Gå!”, i betydning: ”Dette er ingenting å betale for!”

Det ER veldig hyggelig å oppleve sånt!

Svære landbrukseiendommer med
monumentale alleer....

 

Vi syklet igjennom ganske kjedelige områder langs Strada Regionale 2.

Landskapet  hadde flatet ut etter Chianti og var nå preget av enorme landbrukseiendommer, åkre så langt øyet rakk.  Høstpløyinga (som av en eller annen merkelig grunn stort sett foregår med en slags bulldozere?) er for lengst i gang og det er ikke så godt å se hva de har dyrket, men det ser ut som om det er mye korn, mais og solsikker- her er det ikke så mye druer og oliventrær. Dessuten er det mye husdyrhold å se – eller rettere sagt LUKTE; svin, storfe og høns…

Inngang til parken i San Quirico
fra piazzaen

 Vi tok sjansen på å forlate hovedveien en stund og sykle den lille, men bratte, kilometeren opp til San Quirico d’Oricia. Som alle andre byer i dette området ligger den selvfølgelig oppå en topp!

Det er morsomt å sitte på piazzaen med en morgencappuchino i en slik by – middelaldersk med sine trange gater og små og store piazzaer - og samtidig en høyst levende by. 

Her drikker gamle, elegante italienske damer med digre solbriller mystiske drinker i høystettede glass tidlig en mandags morgen. 

Gamle menn med buksa heist godt oppunder armene, hatt og hvit skjorte er på vei for å kjøpe avisen og brød til frokost. 

Unge menn og kvinner flørter i baren, drikker kaffe og skravla går.

Vi føler oss litt  som kikkere, men det føltes flott og genuint og VELDIG italiensk….

 Vi nærmet oss Aquapendente, av alle ting vennskapsby med Vinje kommune i Telemark! En delegasjon fra Vinje har vært på besøk i Aquapendente og kommuneledelsen i Aquapendente har vært i Vinje. Ryktene vil ha det til at begge parter vendte sjokkskadet hjem!

Vår gamle venn Thor, som jobber med landbruk i Vinje kommune, deltok på begge evenementer. Han LOVET å bruke sine kontakter til å få i stand en skikkelig velkomst for oss nordmenn i Aquapendente. Men stor var skuffelsen….. Nada! Niente!Nulla! Takk skal du ha, Thor!!

Og for første gang EVER opplevde jeg også å få presentert regningen for kaffe og vann FØR det var blitt fortært på en bar. De har nok hatt folk på besøk fra Telemark, her ja….

Katteparken i Bolsena
Sikkert 50 puser som holdt til her

OK, vi tok rennafart og fòr videre utfor bakkene ned til Lago di Bolsena, en diger, trillrund innsjø. Strada Regionale 2 var nå blitt skrekkelig dårlig og vi diskuterte en stund om det kunne skyldes at regionen Lazio (som vi nå er kommet inn i etter at vi forlot Toscana) har mindre penger til veivedlikehold eller at det rett og slett skyldes at vi befinner oss i et et vulkankrater?

Smug med osteria og Pensione Italia
oppe ril høyre

Vi fikk ikke trukket noen konklusjon før vi syklet inn i Bolsena og fant ”Pensione Italia”, øverst oppe i et hus i den gamle bydelen. Her lever en gammel, ufør dame (og en katt) av å leie ut noen rom og vi fikk det eneste med bad ut mot smuget. Veldig enkelt, veldig sjarmerende og rett nedenfor i gata ligger osteriaen vi skal spise på etterpå….

Herlige grønnsaksmarkeder....