Fra helvete til himmel, veien er ikke alltid så lang....

Le pinete, pinjetrær. Vakre, og de store tette kronene gir mye skygge

Hotel Pineta - "we do not have a lift,
they did not build one" Huset
er sikkert flere 100 år gammelt:-)

 "Ja, den veien dere skal videre, huff, ja....
 - Det er voldsomt mye trafikk om morgenen og enda verre om kvelden, og det finnes dessverre ingen alternative veier"
"Men midt på dagen, da?"
"Da er det KJEMPEMYE trafikk!!"

 I går var jeg et stykke nede, sliten og lei!
Å snakke med resepsjonisten i går ettermiddag gjorde ikke saken noe bedre.
Veien videre skulle fortsette som det trafikale helvete vi hadde i går kunne hun meddele....
Men GUD som hun tok feil!!!
Nå må vi etter hvert lære at vi ikke skal stole på veibeskrivelser fra folk som ikke sykler selv!
Det virker som om folk flest aldri ferdes annet enn på hovedveier i bil. De hverken sykler eller går og kjenner derfor dårlig småveien i sitt eget område.
Alt ble gjort til skamme, for vi har hatt en FLOTT dag, for en stor del nettopp på små, rolige veier.
Jeg er en mann, og jeg innrømmer det - jeg LIKER kurver!
Særlig slike høydekurver som på dagens tur: Marina di Ardea - Sperlonga

I dag var det overskyet og ca 25 grader - herlig! Det var omtrent som en god norsk sommerdag.
Det var så utrolig herlig å slippe steikheten, har vel ikke svettet så lite siden vi kom til Italia....

Aller første glimt av HAVET!

Endelig kom vi ut til sjøen i Marina di Ardea, sør for Anzio.
Jeg hadde ventet at det ville være en skikkelig parade av hoteller og strandbarer siden det er det første glimtet man får av sjø etter Roma.
Men det var forbausende kjedelig, mest litt sliten, eldre bebyggelse med private leiligheter. Men jo lenger sør man kom, jo finere ble det!

Uværet natten før hadde fått sjøen til å grave seg skikkelig opp,  hist og her så vi faktisk bølgesurfere som var ute og hadde det moro.

"Sandklitter", med sjø på begge sider

Etter å ha syklet gjennom trivelige Nettuno kom vi ut på noen lange landtunger.100-300 meter brede sandbanker skiller havet fra en lagune på innsiden - kilometer på kilometer med strand på utsiden og kratt på innsiden - liknet litt på Danmark, egentlig.
Strandbarene som lå med jevne mellomrom hele veien holdt trassig åpent, til tross for at det ikke var et menneske å se. Strendene lå øde og personalet var i ferd med å pakke sammen strandstoler og parasoller for sesongen.
Dels skyldes det nok at sommersesongen er over, dels at skolene har begynt og dels været - 25 grader er jo iskaldt!! :-)

Bjelland tar en pust i bakken.
Var ingen bakker i dag, men dog....

Hele dagen har vi fulgt havet og tatt alle mulige småveier for å unngå trafikken og vi kunne sykle uten fare hele veien i fin natur og gjennom trivelige småsteder

Resepsjonen i verdens
fineste hotell

I Sperlonga fant vi tilbake til det hotellet vi bodde på for 9 år siden da Kristiansandsfolket og vi var på ferie her nede. Mads og Marianne husker spesielt godt de kule bordene med sand inni i resepsjonen og de var her enda.
Litt dyrt - "because we deserve it" :-)

I skrivende stund sitter jeg i senga oppe i 2. etasje og hører på bulderet fra havet utenfor.
Innimellom skjærer et lyn over himmelen og tordenen ruller i det fjerne. Prøvde å gjøre et lydopptak, men det hørtes bare ut som en tv man har sovnet fra....

Utsikt fra rommet

Har i grunnen vanskeligheter med å holde meg våken, den mest søvndyssende lyden som finnes!

Iskjeksen "Norge"
Spør ikke meg....

Mette gjør seg klar til å stupe ut i havet
fra en liten båt i Sperlonga. Legg merke til den
frekke kroppen og ditto bikini!