DUEMILACENTOQUARANTATRE CHILOMETRI! 2143 KM!

Siste etappe!

Vi våknet i morges til hamrende varme...

Sånn varme som bare stormer inn i rommet og KASTER seg over deg når du åpner døra ut fra ditt airconditionerte rom.

Så, jeg lot meg overtale til et lite morgenbad ved sjøen nedenfor og det VAR deilig.

Men vi var AKKURAT like varme da vi kom opp på rommet igjen :-)

Ikke så lett å se, men folka
som bodde over trattoriaen
senket bare ned bøtta og fikk
regelmessige forsyninger med
kaldt øl, hvor kult er ikke det?

Kvelden før bestemte vi oss for å forlate resorten og Hotel Khafara. Hotellet var flott, men preget av litt sliten fordums eleganse. Kanskje mer elegant enn trivelig. Så vi innbilte oss at vi nest siste kvelden på sykkelturen nok kunne finne noe bedre om vi fulgte stranda bortover mot byen. 

Og det gjorde vi, selvfølgelig. Først traff vi en liten bar nede i strandkanten der vi endelig fikk smake denne mystiske orange drinken de sitter med om ettermiddagene her - en "spritz"; Proseccho, Alperol (en drikk som minner litt om Campari), appelsinskive og is. Litt søtt, og veldig, veldig godt.

Så vandret vi videre og fant en hel rekke med koselige små trattoriaer langs stranda, ikke noe sjokk lenger det. 

Porticello, mine venner - merk dere navnet! 

DET var et riktig hyggelig sted! Kort vei fra Palermo og likevel tilsynelatende ganske upåvirket av (masse-)turisme. Rustikk, sjarmerende "fiskerlandsby"....

Helvete! Dette skulle bli HOTELLET
Men det var bare den øvre skrot-delen til venstre som
var  til salgs. Goodbye, søte hotelldrøm...... 

Vi fant til og med huset vi skulle kjøpe. En gammel, stor steinvilla, det perfekte stedet å pusse opp og drive et lite hotell. Fantastisk utsikt ned i havna og utover sjøen.

Var litt skuffet dagen etter da vi kom tilbake og skjønte at det bare var det nesten sammenraste hjørneleiligheten oppe til venstre som var til salgs... Der røk DEN dagdrømmen!

Så da la vi ut på siste etappe, da!  Porticello - Terrasini

Startet med en liten tur rundt den odden som ligger ytterst til høyre på bildet. Selvfølgelig stemte ikke kartet med virkeligheten og vi måtte sykle tilbake samme vei, herlig med litt detours i 40 pluss!!
Det eneste positive var at vi kunne skremme vannet av paret som drev og hadde seg i en parkert bil der ute i huttaheita TO ganger :-) 

Hvordan de overhodet orket å holde på i den varmen er beyond me, kanskje jeg begynner å bli gammel....

Vi syklet tvers igjennom Palermo og begge tenkte flere ganger underveis - "Ok, så det var SLIK det skulle ende... SÅ langt kom vi!" 

Trafikken i Palermo oppsummerer i grunnen alt det rare vi har opplevd i italiensk trafikk X 10. Trippel- og kvadruppelparkeringer, med eller mot kjøreretningen.Folk kjører 3 ganger så mange i bredden som det er filer til mens scootere hiver seg imellom og bruker fortauene som utskytningsramper.

Utrolig at det går bra, men folk passer på og har mye tålmodighet. 

Som turister får vi nok litt ekstra kreditt. Og med den rosa vinnertrøya fra Giro d'Italia fikk jeg ekstra mye i dag! Folk heiet og tuta og en kar på en kaffebar gikk helt av skaftet og syntes det var helt FANTASTISK!!!! Han grep fatt i meg og utbrøt : "Meeeeenge, meeeeenge!!" Aner ikke hva det betyr, men det føltes ganske hyggelig :-)  (Fabio??)
En hvit BMW X5 stoppet helt opp midt på hovedgata i Palermo for å la meg ta igjen Mette som lå litt foran. En gutt på scooter (med passasjer) slapp styret og gjorde "Usain-Bolt-bueskyting" til oss mens han og passasjeren for forbi i full fart.

Så takk for trøya, Gunnar og Dagne! :-)

Men det var deilig å ha kommet helskinnet ut av byen igjen og mr. Garmin er midlertidig tatt til nåde igjen fordi han viste riktig vei igjennom kaoset. Jeg tror jeg har lært at det er de italienske kartene som er problemet, ikke mr. Garmin. Noen av problemene ligger i at også mindre veier kategoriseres som motorveier (som jeg i utgangspunktet ba mr. Garmin om å unngå)

Resten av turen var bare peanuts, forbi Falcone-Borsellini airport og hit til sjarmerende lille Terrasini.

SKÅL!! På piazzaen i Terrasini

Det er 27 dager og 2143 km siden vi satte oss på syklene der oppe på kjølige Brennero togstasjon.
Vi har opplevd utrolig mye og det er ikke fritt for at det var en litt rørt stund der på torget i Terrasini.
Endelig framme....
Det skal ta litt tid å fordøye alt dette her!
Jeg kommer nok tilbake med en liten oppsummering senere, men til dess:
Tusen takk til dere som har fulgt oss på turen!
Det har vært slitsomt, men moro å blogge. Noen ganger når jeg satt med en 1 Mbps linje med dårlig signal og skulle laste opp bilder har jeg forbannet  bloggen av hele mitt hjerte.
Men alt i alt er jeg veldig glad for å ha gjort det nå, ikke minst for vår egen del - for å huske.
Håper og tror at dere har hatt litt moro med å følge oss også.
Så fra oss, Mette og Marius - a prossima volta!
CIAO!!