Modena - Loiano

Uh-oh, I can see mountains....

OK, jeg lovet mer lidelseshistorie!
Men det rare er at nå som det verste er overstått virker det ikke så forferdelig likevel. Merkelig hvor fort organismen glemmer lidelse...
Hvis dere ser på denne turen, i alle fall på slutten av den, ser dere jo at det har vært utfordringer - i alle fall for dere som er vant til å bevege dere litt:

Dagens: Modena - Loiano

Vi syklet ut av Modena med det for øyet at vi måtte finne roligere veier!!

Det skjeve tårn i Bologna

Kvelden før var bare FOR jævlig, så vi googlet og FANT en rolig vei, og svelget glatt det faktum at den var 2 mil lenger enn nødvendig - bare for å slippe unna trafikken.
Posletta begynte faktisk å bli litt kjedelig med alt sitt landbruk, kanaler og småsteder da vi langt der borte i disen bak Bologna så at landet begynte å heve seg, se bildet over.
For å drive de vonde tankene om nådeløse stigninger på flukt tok vi straks inn på Trattoria Amedea og spiste "Tortellini al tartufo e pera" Utrolig digg!! Tortellini med trøffel og skiver med tørket pære. Kanskje den beste pastaretten vi har smakt så langt - og helt klart den dyreste, det fant vi jo ut etterpå.... 
Bologna duret vi bare rett gjennom, konstanterte bare at enhver italiensk by med respekt for seg selv må stille med et skjevt tårn eller flere.
At veidekket også kan være fra romertiden får vi bare ta med oss, men det er nokså slitsomt å sykle på!

Brostein i Bologna

Det er jo litt skrekkelig at vi i så liten grad får sett disse stedene vi farer gjennom, men sånn er livet....
Etter Bologna begynte det å stige, og verre skulle det bli!
Vi som hadde cruiset i vei på flatmark eller utforbakke i dagesvis var blitt grundig bortskjemte. Gir som før hadde vært forbeholdt bakken opp til hytta nede fra veien ble nå hverdagskost.
Farten seig ned i 5 km/t - omtrent så mye at man ikke faller av sykkelen, svetten drev, lungene kollapset, hjertet prøvde å banke seg ut av brystkassa og lårene skrek!
Vannflaskene gikk tomme fortere enn vi rakk å fylle dem, men gudskjelov fantes det mange vannposter langs veien der man kan tanke fra kilder.


 Jeg var overlykkelig da vi nådde fram til et lite sted med hotell, Loiano. Og überhappy for at de hadde ledig rom på Hotel Pineta. Det var først etterpå vi fikk den litt krypende følelsen av å ha havnet på hotellet i "The Shining"... Den eneste betjeningen var en gammel dame som tuslet mumlende rundt i silkeslåbrok og tilsynelatende drev hele stedet mutters alene - kun i selskap med hotellkatten Alice. Et skikkelig forlorent 50-tallshotell som oste av fordums prakt - med lysekroner, stilmøbler og brunlaserte finerplater på veggene. Nå ganske slitent og ingen gjester bortsett fra oss.....

Sykkel på bar.
Oppførte seg like fin dagen etterpå, kun litt
skjev i bremseskiva....

Syklene fikk for en gangs skyld en anstendig plassering og fikk tilbringe natten i baren!

Litt sært det hele, men vi hadde en fantastisk natt med god søvn etter et besøk nede på byens pizzeria. Der var halve befolkningen innom for å kjøpe med seg pizza til fotballkampen Italia-Bulgaria.

Jeg stusser over at italienerne har begynt å drikke ØL til maten!?!?
ER dette landet i ferd med å gå i hundene?

Detour

Posletta

Denne dagen SLUTTET veldig fint!

Da vi kom til Modena var jeg så sliten at jeg var helt klar for bare å legge meg ned under første og beste bro og sove der, UTEN mat og drikke....

Dagens tur: Mantova - Modena

Vakker litteratur(?)installasjon med kul musikk til.
Hørte den (dessverre) lenge etter at jeg hadde lagt meg....

Men jeg må starte med nok en gang å ta rev i seilene!
Det viste seg selvfølgelig at Mantova var en riktig fin by, bare man vandret litt vekk fra det dølle området hotellet lå i!
Smale gater førte til den ene piazzaen mer imponerende enn den andre. Alle selvfølgelig med den obligatoriske kirken - det er nok kirker her til å huse noen hundre varianter av kristendommen.....
I tillegg var det litteraturfestival i byen så det vrimlet med stands og installasjoner og bokpresentasjoner og vinsmaking og litterater i feststemning og bruktboksalg og og og....
Utrolig artig å spasere gjennom gatene og bare se....
Vi spiste på en trattoria der de spesialiserte seg på mantovansk mat. For en gangs skyld skulle jeg angre på matvalget.
Altså - halvkokte potetskiver med sirup og rosiner servert oppå skiver av ihjelkokt kylling blir aldri min favoritt!! Trodde aldri jeg skulle si det om italiensk mat, men DETTE var ikke godt!
Det hører med til historien at jeg knakk en tann på et bein i kyllingkadaveret også....:-(


Men VINEN var god! PÅ et av torgene var det stands der vi blan annet fikk vi smake på årets rosè - nydelig!
På restauranten fikk vi den andre av årets store nyheter, Lambrusco Mantovano, en vino rosso frizzante. En herlig, sprudlende, frisk, kraftig og litt søt rødvin.
Litt annerledes for norske ganer, men akk så vanedannende.
Denne hadde blitt en schläger på norske terrasser om man bare forsøkte den....

Men tilbake til dagens tur:

Fiskere langs sjøen ved Mantova
Har da aldri sett så lange stenger!?!?!
Mantova er omgitt av vann på alle kanter, veldig flott!

Vi startet friskt ut med minst 2 runder rundt Mantova ("her har vi da vært før???")  for å forsøke å finne sykkelstien vi forlot i går., sjekk ruta, den som orker.
Vi fant den til slutt, etter å ha fått litt hjelp i en sykkelbutikk; "Over jernbanen, ta veien til venstre og gjennom motorcross-banen"

På vei til Sicilia - 145 mil igjen....

Joa, det gikk forsåvidt greit, selv om vi stusset på at det ble stadig mer skog og stadig mer gjørme. Vi kom forbi spennende steder som klart kunne vært kulisser for skrekkfilmer, med bunnløse slimpytter og gamle fortezzaer (festninger)...
Sporet ble stadig svakere men til slutt kom vi ut av jungelen og ut i dagslys igjen, langt ute på bondelandet
DER fant vi også sykkelveien vi SKULLE ha fulgt!
Men det ble en OK treningsøkt, da!

Det ble godt og varmt utpå dagen!
Litt utmattede spiste vi lunch i Governolo, på en liten lokal bar der de gamle gutta henger, spiser lunch, gjemmer seg for konene sine, spiller kort og drikker prosecco.
Stedet var helt klart tilrettelagt for disse litt tilårskomne herrer, for på det ellers plettfrie toalettet var gulvet foran doskåla nøye dekket med avispapir.

Vi ble på det sterkeste frarådet å dra videre til San Benetto Po, for der hadde det vært et forferdelig "terramoto" - jordkjelv...
Joa, kirketårnet var under oppussing, men verre var det at sykkelveien, Eurovelo 7, var som forsvunnet i havet. Hadde den gått med i jordskjelvet, tro? Slutt på all skilting, så derfra var vi på egen hånd!
Stadig fulgte vi stakkars Mincio, elva som kommer fra Lago de Garda, men som etterhvert renner stadig mer seigtlytende, brungrønn og skummende. Etter hvert treffer den elven Po som heller ikke står fram som en frisksporter og sammen fortsetter de å bre seg utover sletta som elven har gitt navn til....

De siste milene til Modena var "Med hjartet på rette staden" - altså i halsen!
Herregud for en trafikk!! Slitsomt både fysisk og psykisk med biler, trailere og digre traktorer som suser forbi med millimeterklaring.
Det hjalp jo heller ikke på stemningen at Mr. Garmin og jeg insisterte på å reise en god stund mot Modena (nell Regiano) istedet for Modena - det kostet oss et par mil....

Så da er vil tilbake til starten!
Utmattet og skjelven stod (i alle fall) jeg på duomoen i Modena og var klar for å oppgi håpet.
Var innom det eneste hotellet vi fant, der de kunne huse oss på hvert vårt rom for 80 euro pr pers.
Ikke spesielt hyggelig!
Men SÅ, da det så som mørkest ut så vi plutselig skiltene til Albergo Duomo. Dobbeltrom til 60 euro og free internett ("off course!?!") Stort fint rom i en STILLE bakgate, fantastisk! I natt skal det soves!!!
Verten sprang til og med og hentet to Peroni fra sitt private lager da jeg spurte hvor man kunne få kjøpt en øl - DET er service, det!
Tvers over gata lå til overmål en fantastisk osteria der de lokale spiser og vi har i skrivende stund akkurat kommet tilbake derfra, stinne som to foie gras gjess....

Tilbehør til ostetallerkenen -
som vi gudskjelov hadde
vett til å dele

En ENORM griglate mista...
Har halvparten i en doggybag som jeg skal kose meg
med til lunch i morgen

...og så den hyggelige gesten - gratis, iskald,
limoncello - sitronlikør etter måltidet

Hva har vi lært i dag?
- Ikke PRØV å finne et sted å bo midt inne i en by, dyrt og dårlig
- Ikke stol blindt på mr. Garmin, sjekk kartet også
- Ikke stol på italienske sykkelveier, eller rettere sagt, skilting og visning på kart....
- Gi opp i tide!

Midnatt - natta!

Ut av fjellene, ut på slettene

første utsikt over Gardasjøen

Dagens rute: Malcesine - Mantova

Malcesine's politistyrkes nye våpen mot bøllene

Svogeren min, Tor, likte ikke at jeg var nedlatende ovenfor Gardasjøen i går. Og jeg må nok moderere litt det bildet jeg ga. Det ER fantastisk vakkert langs Gardasjøen, tyske turister eller ikke. Den ene byen etter den andre kappes om å ha den vakreste strandpromenaden eller de fineste små smugene. I Peschiera del Garda helt i sør av Gardasjøen har vi aldri vært før, men det var en spennende by med flotte festningsverk, voller og kanaler.  

 

Vi satt ved en av kanalene og hadde vår første lunch fatto da casa, hadde kjøpt inn parmaskinke, mozarella, tomater, rundstykker, frukt og VANN! Folk kikket litt rart på oss der vi satt, for "pranzo" inntar man visst helst hjemme eller på restaurant! But who cares?
Brødene kalles "limocines" fordi de (med en god porsjon velvilje) kan sies å ha form som en sitron.

Hyppige caffepauser er et MUST! Her i Garda.

 Derfra gikk det – hørt’n før? – sykkelvei videre langs elva Mincio sørover mot Mantova. På gammel jernbanetrasè, selvfølgelig! Jeg vet ikke hvem det er som har stått for all denne omleggingen av jernbaner i  Italia, men vi er henne evig takknemlige! Dagens rute har vært helt fantastisk, vi har rullet langs elver og kanaler hele dagen. Overalt er det stelt i stand med små kraftverk, møller og irrigasjonsanlegg (vanningsanlegg for de av dere som ikke har gått på Landbrukshøgskolen). Elva ledes hit og dit i menneskets tjeneste og har gjort det frodig og grønt. Mye spennende ingeniørkunst!  

 For en fantastisk reise det må ha vært for 100 år siden, med tog oppover mot Garda.

Traff denne rakkern her langs kanalene.
noen som vet hva DET er for noe?

Hvis det er noen der ute som drømmer om å sykle i Italia må jeg bare si at ruten vår sålangt er HINSIDES mye bedre enn jeg drømte om. Den er å få kjøpt når vi kommer hjem! Det blir ikke billig, men VELDIG bra!

Umerkelig forvant alle fjell og bratte bakker og plutselig trillet vi ut på Posletta. Her er det paddeflatt, men foreløpig veldig frodig. Så om man tenkte seg Posletta som en forblåst, ørkenaktig slette får man tenke om igjen! Omsider nådde vi Mantova, en by vi ikke har fått noe særlig innttrykk av i skrivende stund, annet enn at den ikke så langt virker spesielt minneverdig.

Dyrt hotell er det her også – bare fordi jeg ikke turte spørre en gang til tror jeg vi ryker på turens dyreste overnatting så langt…Men vi får se i morgen  når vi får det presentert :-(

Hoteller for syklister tilbysoveralt.
Italia er i sannhet en sykkelnasjon!

 Kroppen er fortsatt bra og beina virker hver morgen.

For deg, ”anonyme rumpekommentator”, kan jeg meddele at også rumpa holder. Antydning til gnaging på høyre side av skrukken, men det er under kontroll - takket være masse krem og sinksalve.

PS: Og du - når man her, etter en større porsjon carpaccio, bestiller lammekoteletter så kommer det fordundre meg 6 - SEKS - stykker!!! For 12 Euro!?!?!?

Problemo: Non problemo!

Problemo: No problemo!

Her er dagens tur, vi klarte å hanke inn noen mil i dag også: Termeno - Malcesine

Nå har vi tilsammen tjent inn en ekstra dag – bedre enn penger i banken

Altså, denne turen går på skinner så langt - nesten bokstavelig talt ettersom svært mye av turen i dag har gått på gamle jernbanetraseer nedover dalen. Det er utrolig behagelig, for selv i romertiden måtte de legge toglinjene ganske rette og med forsiktige høydeforskjeller :-)

Og der det ikke har vært jernbanetraseer har det sannelig meg vært skikkelig fine sykkelveier der også! Jeg er SÅ imponert!!

SÅ – mitt problem nå er at jeg aner ikke hva jeg skal glede dere, mitt trofaste publikum, med?

Litt sånn mellomfornøyd der.....

- Vil dere vite at vi startet i høljeregn i morges?
Det VAR en litt stusslig start på dagen, det skal sies. Skyene hang helt fra fjelltoppene og helt ned i eplehagene. Men det tørket jo opp etter hvert og jo lenger utpå dagen det led dess bedre ble det. Til slutt ble det nesten for mye av det gode, sikkert bare en forsmak…

- Eller at vi har fått opp forbrenningen?
For i dag ble vi bråsultne og tomme alt for tidlig! Heldigvis hadde vi rappet med oss hvert vårt rundstykke fra hotellet i Termeno og vi hadde en sjokolade fra her om dagen. Men brått var det ALT for snaut! Dermed endte vi på en Bicigrill – en SYKKELGRILL!

Utrolig kult, de har faktisk lagt opp til serveringssteder langs sykkelveien, akkurat som veikroer langs autostradaen.

- Eller at vi omsider kom til ITALIA sånn i 11-tiden, litt nord for Trento, da de plutselig ikke ville høre da jeg ba om kaffe på tysk?
Herlig! Falt sammen i tid omtrent med at varmen kom og at byene begynte å se ut som Italia.

- Eller at pass San Giovanni mellom Mori og Lago di Garda viste seg å være et pust i sivet og ikke den manndomsprøven jeg fryktet?
Brått var vi over og nede ved sjøen – litt nord for Malcesina der jeg nå sitter og skriver.
Mette måtte bade i pur glede over å se vannet. Disse damene og kaldt vann, hva ER det egentlig med dem??
Hotellet ligger til en travel gågate og det summer av liv nedenfor vinduet. Bortover til venstre ser jeg utover Gardasjøen og fjellene på vestsiden.

Har kjøpt 3 flasker Forst øl for tørsten i den bittelille nabobutikken – dyreste ølet jeg har kjøpt. For fyttirakkern, NÅ er vi SYDEN!!
Hele området her langs Gardasjøen er en gedigen turistfelle. Vakkert, men så kommersielt at det er til å bli dårlig av! Det MYLDRER av tyskere og engelskmenn!

Nei, det vil dere vel sannsynligvis ikke….
Men jeg lover å komme sterkere tilbake når jeg har noe å skrive om - stay tuned!!

Nettet her jeg sitter er så UTROLIG tregt at dersom jeg skulle laste opp de bildene jeg hadde tenkt til denne lille epistelen ville noen senere finne meg DØD ved pc'en...Sulten! Mat, nå!

Unterwegs am fahrradweg

Jeg tar tilbake alt jeg har sagt om manglende sykkelveier i Italia!
Denne dagen har vært simpelthen helt fantastisk! Vi har syklet på de flotteste sykkelveier i hele dag, med svært få unntak. Tildels er det spesielt tilrettelagte veier gjennom byer og slikt, dels følger de gamle nedlagte jernbanetraseer (med mange skumle, mørke tunneller) og dels er de lagt til bittesmå veier gjennom uendelige felt med druer og epler. I perioder har vi fulgt den eldgamle romerske veien nedover fra Brenner, historisk sus!

Men hei! Jeg glemte en ting.....Vi ER jo ikke i Italia enda...
Han karen på hotellet i går rådet oss innstendig til å unngå dette med italiensk/østerrisk som samtaleemne, det kunne fort bli bråk, mente han.
Så vi er fremdeles i Østerrike (pre 1. verdenskrig) og her gjelder "Ordnung muss sein" på godt og vondt!
Fine sykkelveier, men sykl for guds skyld ikke 2 i bredden eller på fortauet, da får du høre det!! :-)

Selvfølgelig har vi kjørt oss bort en hel rekke ganger i dag også, men det er da bare festlig med litt avveksling, noen bratte bakker og noen underganger ekstra!

Mette tester jernbaneunderganger i Eickstal.
Sånn går det når man føkker med mr Garmin og
roter seg bort....

Her er dagens tur: Vipiteno a Termeno, AKA Sterzing bis Tramin
Vi har klart ca 10 mil - altså godt over det nødvendige snittet og vi har tjent inn en halv hviledag!

Dette er fruktområde så det holder, og da spesielt EPLER (Coming to a supermarket near you soon)
Har sett så mye epler i dag at jeg er nesten kvalm -  kun overgått av endeløse druemarker med ymse forskjellige typer druer, små blå, store blå, gulgrønne, røde etc etc

Bjelland i eplehagen. Eva tok bildet, slangen
lå overkjørt på veien...

Vin i basisform...

Hadde en stopp i Bolzano for lunch. Kelnerne der er så matleie etter en lang sesong at de nesten sovner stående ved bordet ditt. Kan jo forstå dem, turister er noe skit - de burde heller holde seg hjemme :-)
Nei, overlat markedet til oss syklister isteden!

Det ble en fin dag! Rumpene våre holder fint fremdeles og alt er vel.
Nå skal vi ut og spise middag!


Etterskrift:
Fikk det møreste kjøttet jeg NOENGANG har spist!!
Dtte VAR virkelig slik at man kunne spise det med skje, har aldri vært borte i makan....
Fruen spiste lokal, kald ørret med pepperotkrem.
Det hele skylt ned med lokal rødvin/-Riesling,etterfulgt av apfelstrudel, kaffe og grappa.
Livet smiler.....

D-day

Mette, morgenfrisk og slem

Vi reiste fra Ås med halv 8-toget og var på Gardermoen i god tid.

I så god tid faktisk, at jeg som alltid stresser så inmari på reiser for en gangs skyld var GANSKE rolig og avslappet  (alt er relativt!!)

Jeg mener, tenk på alt som kan gå galt!!! Vi kan bli forsinket og miste flyet eller toget til Brenner, syklene kan komme frem knust eller med gir og bremser revet av, sykkelveskene kan havne i Amsterdam, jeg kan ha glemt sykkelpumpa hjemme, jeg kan ha rota bort verktøyet slik at vi må sykle resten av turen med pedalene montert på innsiden og styret langsetter sykkelen… 

Jeg FATTER ikke hvordan Mette kan ta det så ROLIG!?!?! 

Men, OK - selv det faktum at vi på Gardermoen ble sendt fra Pontius til Pilatus, mellom folk og maskiner, fra felt C til G og tilbake igjen med vår ukurante bagasje av sykler og sykkelvesker  - ikke noe av dette kunne DENNE gangen ta fra meg roen.

Unge Bjelland i grenseland - Italia/Østerrike

Vi kom vel frem til München og det gjorde syklene også. De var litt slukørede riktignok, der de stod på felgen, men det har vi fått forklaringen på – flyplassfolkene slipper ut lufta av hjulene slik at de ikke skal eksplodere der oppe i 10.000 m høyde…. Like greit det, man har da pumpe!

S-bahn til München Hauptbahnhof og deretter over på toget mot Verona. Syklene i sykkelvogn, vi i nabokupeen med dagens første måltid – et par würstl og øl innkjøpt på stasjonen. Sjelden har øl og pølse smakt så godt!

Over til buss i Innsbruck pga anleggsarbeider – ikke bare NSB som stenger av alt i lengre perioder – opp til Brennerpasset på 1366 moh.

Og SÅ startet sykkelturen på grensa i Brennerpasset. Stasjonen ligger akkurat på grensa mellom Østerrike og Italia (selv om de som bor her mener den går mye lengre syd – i alle fall sør for Bolzano)

Fantastisk start i nydelig natur på flott sykkelvei langs den gamle jernbanetraseen nedover dalen!

Mette i fint driv nedover Brennerdalen(?)

Jeg har jo ikke brukt sykkel-Garmin’en min så veldig mye, så jeg lærte noe i dag. Når den står innstilt på SYKKEL så SKYR den bilveier! Vi fikk noen skikkelige sightseeingturer opp og ned av dalsiden før jeg lukta lunta. Den siste innspurten (etter at det var blitt mørkt) som skulle være en 8 km’s ekstremløype  ble brått forvandlet til 2 km borti gata.
Her er dagens tur, se og le: Tur 2/9 Brennerdalen ned

Der fant vi omsider hotel Goldener Loewe (Hotel Goldener Loewe) og glad var jeg! Kjempekoselig hotell og vi ble tatt hjertelig imot av et ungt, hyggelig par - han sykkelentusiast.
Syklene står nå trygt parkert inne i hans private sykkelbod, alles schøn!   

Første måltid i Italia...
....jeg mener Süd-tirol...

Nå har vi vært oppe på den lokale restauranten oppe i gata og spist og kost oss og blitt underholdt på det heftigste av die sehr gemütlicher austerreicheren…..  

Er ikke sikker på om de ER sånn, eller om det var landsbyidiotene som holdt på , men det var høy stemning der oppe!

I morgen går det løs for alvor, men jeg må si det startet UHYRE bra i dag!