 |
| Utsikt fra terrassen, Isola di Ortiglia i bakgrunnen |
Sykkelrundturen vår på Sicilia er for det meste unnagjort. Bare noen småturer og den siste etappen tilbake til Catania står igjen...
I skrivende stund er vi; Mette, Mads, Marianne, Oskar og undertegnede, på plass i Siracusa på Sicilia, i sin tid den største GRESKE byen av dem alle.
I årtusener har folk og herskere kommet og gått; grekere, romere, gotere, arabere, tyskere, spanjoler og gudene vet hvem som har villet ha en bit av kaka. Nå er Sicilia italiensk....trur eg.... Motsetningsfoholdet mellom nord og sør i Italia lever i beste velgående. Som husverten vår sier om folket der nord i Italia: "Før hatet de oss, nå hater de innvandrere i steden"
Men sånt merker vi fint lite til, vi som sitter på vår herlige terrasse på en klippe over sjøen og nyter La dolce Vita.
Flyturen til Catania gikk problemfritt, syklene kom fram - nesten uten skade, i alle fall ikke noe som ikke kunne fikses uten strips og ståltråd. DET er viktig utstyr, det!!
 |
| Oskar og Mads jobber med utpakking |
Utpakking av syklene på en italiensk flyplass er alltid artig. Folk går helt av skaftet over oss som kommer reisende på denne måten og glor uhemmet, spør og graver og kommer med mer eller mindre gode forslag - helst mindre.
Første del mot havnebyen Augusta er ganske kjedelig; masete, sterkt traffikerte veier omgitt av industri og oljeraffinerier.
Og søppel.....sukk! Når skal sicilianerne lære å håndtere søpla si?
I byene har de stort sett en fungerende søppelinnhenting, men utenfor flyter det. Og det blir ikke noe bedre av å sette fyr på haugene av plast, bildekk, madrasser, glass, møbler og dritt!
Vi har våre første småuhell og lærer at vi må ha skikkelige regler for når noen skal stoppe!!
Det er ikke noe kjekt å se Mads tippe ut i gata i sakte kino, låst fast til klikkpedalene han enda ikke er helt vant til. Huff huff - men det gikk bra, kun noen blåmerker.
Det er pussig hvordan selv en slik plassering blir sjarmerende når man er her nede igjen, det er et snev av Lady og Landstrykeren over det, vi mangler bare kjøttbollen vi kan rulle til hverandre med nesa.
Etter Augusta bærer det innover og oppover mot Noto - en av mange slike fjelltopp-byer vi besøkte underveis.
 |
| Det brenner!! |
Vi er vant til fra fastlands-Italia at det er små tettsteder overalt, men her er det jammen langt mellom steder hvor det bor folk! Å ha mat i bagen og fulle vannflasker blir raskt viktig lærdom. Å komme fram etter en dag på sykkelen er litt som å komme til oasen for en tørst ørkenvandrer.
Noto er usedvanlig bratt og skrå, det eneste stedet jeg har sett med spesialdesignede skrå-møbler på uteserveringene :-) Stolene og bordene er designet med akkurat passe mye lenger bein på den ene siden.
 |
| De kule trappene tas også i bruk til servering i Noto |
Neste by, Ragusa, ankommer vi akkurat tidsnok til å unngå et vanvittig regn- og haggelskyll.
På et blunk er de bratte gatene forvandlet til elveleier med vann til godt over anklene.
Idet hele tatt har denne turen vært atypisk i det vi har hatt en god del regn, lyn og torden. Det skiller seg kraftig fra forrige tur på øya: https://gladehjul.blogspot.com/2012/09/super-caldo-scirocco-og-branner.html
Når vannføringen er akseptabel igjen beveger vi oss ned i byen, dvs. den ene, øvre, bydelen. Den andre, Ragusa Ibla, ligger på andre siden av et dypt juv. Det innbyr absolutt ikke til noen lengre sightseeing med møre sykkelbein.
 |
| Mette og Mads i gatene i Ragusa |
Ungdommen prøver sin første Bistecca Fiorentina, italiensk t-bone steak, med stort hell og vi blir alle storlig underholdt av jakten på to kattunger som befinner seg INNE i restauranten, mens mor følger engstelig med fra utsiden. Det går unna med vinflasker som knuser og katter, kelnere og gjester som skvetter i alle retninger. Til slutt er heldigvis kattefamilien gjenforent utenfor uten annet enn eventuelle psykiske skader.
 |
| Finfin GPS-sti... |
Caltagirone er neste stopp og turen hit er utmattende!
GPS'en leder oss ut på en av disse stiene som ender opp med å være elveleier elle det som verre er. Slitsomt både for oss og syklene!
Etter flere punkteringer, gjørme og slit er stemningen på lavmål og tilliten til han far som reiseleder er tynnslitt.
Marianne utnytter situasjonen og manøvrerer seg behendig inn i rollen som 2. styrmann og det er nok like greit! Som sin mor har hun en djevelsk retningssans og evne til å memorere kart.
Vi gjør det forøvrig til en greie at førstemann som punkterer skal holde første runde med øl når vi kommer frem.
Det skal etterhvert vise seg å bli dyrt for Mads, stakkars....
 |
| Sykkelmekking i regn, vind og søle |
Vel, vel - været bedrer seg og vi ankommer omsider Airbnb'en til Elisabetta og hennes søte gamle mor i en liten, stille bakgate i Caltagirone.
Stille - helt inntil Italiamesterskapet i karaoke for barn setter i gang borte i en av sidegatene.
En sang er søtt, 20 er terror!! :-)
Caltagirone er en slags keramikkhovedstad med produksjon og salg overalt.
Giro d'Italia passerte her i mai og et populært motiv på alskens keramikk er selvfølgelig sykkel. Vi forventer naturligvis ikke noe mindre enn at vårt sykkelbesøk blir behørig dokumentert for ettertiden på samme måte!
En av severdighetene i byen er trappa opp fra duomo'en med 142 trinn, alle dekorert med forseggjort keramikk - akkurat en slik trapp man trenger å bli presset av kjerringh.... til gå opp etter en slitsom dag på sykkelen!
 |
| Slitsom trapp i Caltagirone |
Vi lager mat selv når vi har så fin leilighet. Det er deilig å kunne lene seg tilbake og la ungdommen jobbe, det er jo tross alt derfor man har fått dem, er det ikke? Mads entrer rollen som Chef og hersker over kjøkkenet med naturlig autoritet.
 |
| Chef og sjef slapper av hos Elisabetta |
Neste etappe er den lengste og den med flest høydemetre.
Mellom Caltagirone og Ravanusa er det litt over 7 mil og 1000 høydemetre, men heldigvis henger kroppen greit med.
Et voldsomt regnskyll midt på dagen gjør at det går fra å være veldig varmt til veldig kaldt på kort tid. Men heldigvis tilbake igjen også.
 |
| Hyggelig møte |
Vi sykler gjennom et veldig vakkert område, spisse topper og underlige steinformasjoner omkranser brede daler med variert landbruk. Til tross for at det er tørt finnes det store felter med kaktus(!), diverse frukt, tomater, vinranker og oliven.
Saueflokker beiter mens gjeteren cooler'n i skyggen og overlater til svære, hvite gjeterhunder å følge med og kjefte på oss til vi er kommet oss vekk.
Det hender det er litt ekkelt med hundene her, Mette og Marianne blir angrepet av en småjævel som prøver å få seg en bit damelegg. Guffent når du sitter på sykkelen og ikke har noe å forsvare deg med!
 |
| Fint landskap og en smule truende himmel. Mette, Oskar og Marianne tråkker på. |
 |
| Interessant skille.... |
Sicilianerbilistene er på ingen måte like hensysfulle mot syklister som sine landsmenn på fastlandet.
Vi opplever ganske mange ekle passeringer.
Og igjen ser vi at denne typen tursykling som vi bedriver, er fullstendig fremmed. Folk får helt hakeslepp, gubber glor så øynene triller ut av skallen og gamle kvinner tar seg engstelig til hjertet når vi triller forbi på rekke og rad.
 |
| Mads tar en (to) fot i bakken |
Denne angsten for fysisk aktivitet er vi jo kjent med fra før. Men det er vel kanskje slik at sport er et velstandsfenomen, noe man kan drive med når man har nok av alt, som oss bortskjemte nordmenn.
En gårdsarbeider vi kommer i prat med utbryter forskrekket; "Sykle herfra til Noto???? Jeg synes det er mer enn nok å sykle til butikken, jeg....."
Det betyr også at å spørre italienerne om terreng og rutevalg etc. med hensyn til sykling er fullstendig bortkastet. De har aldri beveget seg noe sted på sykkel selv.
Derfor vet de kanskje ikke heller hvor utrolig jævlig det er når de passerer i bil i 100 km/t, 20 cm fra, og legger seg oppmuntrende på hornet i det de passerer.
I Ravanusa leter vi uten hell etter disse små trattoriaene vi har opplevd før, slike som knapt er synlige fra utsiden men som er kjempetrivelige når du kommer inn, med deilig mat og god stemning.
Det er veldig stille i gatene, det er for tidlig på sesongen enda, det er åpenbart.
Helt tilfeldig ender vi på en liten bydelspizzeria og opplever en av disse litt magiske tilfellene av å finne gull blant gråstein.
VM i fotball på skjermen (for dem som måtte være opptatt av den slags), hyggelig folk, god vin og herlig pizza - det er det som skal til etter en tøff dag!
Etter å ha presentert pizzaene sine legger eieren igjen mobilen sin på bordet vårt og går videre.
Da det ringer tror jeg det er min som ligger der og svarer. Skal ikke gå i detalj om DEN samtalen, men jeg skal ikke legge skjule på at det ble endel forvirring fra alle sider - også fra eieren som tar neste oppringning fra en heller opphisset kunde :-)
 |
| Quo vadis? Tar lunch mens vi tenker på det... |
Veien til Gela er variert, nok en gang blir en i utgangspunktet fin Strada Provinciale til en grusvei av semmer kvalitet.
Og igjen blir vi slått av hvor ØDE det er!!
Det er masse landbruk, i dette området er det særlig mye tomatdyrking.
Men hvor er alle menneskene - og hvorfor er tilsynelatende mesteparten av gårdsbygningene i ferd med å rase sammen?
Det syns som om landsbygda er fraflyttet og forlatt, at alle har flyttet inn til byene. Det er trist å se forfallet på gamle staselige gårder.
 |
| Gamle gårder står til nedfalls |
Gela ser skikkelig trist ut på avstand, tilsynelatende bare en samling av oljeraffinerier langs kysten.
På vei inn i byen sykler vi gjennom noen slitne bydeler og det brenner på engene rett utenfor husene.
Men bykjernen er fin og vi har rom med utsikt over duomoen og piazzaen foran.
Herfra kan vi følge med på alle bryllupene som avvikles i tur og orden en fredag ettermiddag/kveld.
At det finnes velstand her er det ingen tvil om når man ser bilene som lines opp utenfor kirken; Porsche, Mercedes og BMW florerer. Sikkert bare fordommer, men man får jo litt sånne mafia-bryllup-assosiasjoner i bakhodet. Bilene skiller seg VELDIG fra det store flertallet oppskrapede og bulkete Fiater og Toyotaer!!
 |
| Mor og sønn på balkongen i Gela |
Nede på piazzaen er det mye folk, og så godt sombare menn! Bortsett fra bruden, brudepikene og de kvinnelige gjestene ved kirken er samtlige andre menn. Hvor i alle dager er alle damene? Jeg får det for meg at dette er et ganske macho samfunn, mer enn andre steder vi har vært i Italia.
Eller kanskje damene nyter å bli kvitt de gamle gubbene sine for en stakket stund og koser seg med et glass prosecco i ro og fred?
Vi introduserer ungdommen for bresaola som vi selv oppdaget forrige gang vi var i Italia; Marinert og semi-tørket biffkjøtt skåret i tynne skiver servert med olje, parmeggiano, ruccola og sitron. Det er så GODT at det må være synd!!!
Bare den grønne sicilianske sitronen er verdt et kapittel for seg - søt og syrlig, helt nammelig.
 |
| Kjapp stopp på badested, Bjørnar er med. |
I Marina di Ragusa finner vi en herlig Airbnb med vår egen innelukkede terrasse og utekjøkken.
Giorgio Alberto sine gamle hyggelige foreldre er der for å ta oss i mot og forklare det hele. Folk er stort sett veldig hyggelige og gjestmilde og vi får vår dose høylytte beundring for å sykle. I sitt stille sinn tenker de sikkert at vi er gale som sykler rundt i varmen når man bare kunne satt seg i bilen og kommet mye fortere og mer behagelig frem....
 |
Herlig utekjøkken og VM på tv.... |
Det er så deilig, stille og tilbaketrukket at vi ender opp med å bli der hele kvelden uten å gjøre noe større forsøk på se mer av stedet.
Fotball-VM på tv og "Morten-kylling", denne herlige retten vi fant opp en varm kveld da vil leide et digert hus med tre kjøkkener i Castellina in Chianti med Morten og Torhild. Den er alltid en innertier.
 |
| Vi rekker en liten tur nedom strandpromenanden |
Oskar er ikke i form og har ikke hatt det noe særlig godt på sykkelturen i dag.
Omsorgsfulle som vi er drar vi ned på supermercato'en for å handle, deriblant saker og ting til ham.
Vi blir litt flate når vi oppdager at det eneste vi husket å handle var øl. Det sier noe om tørsten og om at vi er veldig, veldig dårlige mennesker....
Veien til Marzamemi går som en røyk, flatt landskap og vinden i ryggen.
Lett dag, i alle fall for oss som er friske, Oskar sliter, stakkars - vi skjønner at det ikke er greit når han ikke en gang blir oppmuntret av å se en stor flokk flamingoer, favorittdyret hans...
Om natta sover vi urolig. Marianne forteller om jordskjelv, selv har jeg hørt på lastebiler som har dundret forbi hele natta.
Sannheten er at det har tordnet, lynt og striregnet hele natta og gatene er igjen forvandlet til elver og innsjøer.
Vi får heldigvis lov til å bli i leiligheten til det verste regnet har gitt seg og den siste etappen inn til Siracusa blir nokså begivenhetsløs.
Tror alle syntes det er deilig å være fremme og kunne ha "ferie" også.
Jeg må si at det har vært en fryd å sykle med disse ungdommene. De er kjempespreke og greie og den sutringen som har vært er det nok dessverre undertegnede som har stått for mesteparten av...
 |
| House on the cliffs, fantastisk sted |
Siracusa er en todelt by.
Vi bor i den "nye" delen av byen, som egentlig er litt grå og kjedelig.
 |
| En ikke SÅ velkommen gjest... |
Så har vi Isola di Ortiglia som er den opprinnelige, gamle byen på en øy noen meter utenfor fastlandet. Den har absolutt ALT man kan ønske seg fra en italiensk by, omgitt av hav, borgmurer, flotte kirker og piazzaer, trange smug, koselige restauranter, barer og trattoriaer av alle slag.
Men også FULLSTENDIG turistifisert. Det er en helt annen verden der ute så snart man har passert broa. Det gir seg selvfølgelig utslag i prisnivået som er skyhøyt over det vi er blitt vant til.
Oskar inviterer på middag på en fantastisk terrasse med utsikt over havet og yachtene utenfor. DET blir dyrt men veldig godt! Og så får vi gleden av å se folkene på yachten leke med helikopteret sitt :-)
 |
| Dinner with a view |
Vi har en herlig kveld og avslutter med is på piazzaen. Mads underholder med sin uendelig vakre og vare ballettforestilling "Balla con la bici", en forestilling der sykkelen har den kvinnelige hovedrollen! Veldig vakkert og han høster applaus fra det kresne, italienske publikummet.
Utdrag fra forestillingen:
Herfra gjenstår 70 km tilbake til Catania og fly hjem.
Utrolig så fort en sånn ferie flyr!
Turen har gitt mersmak for alle så nå er det bare å starte planlegging av neste :-)
Takk til snille naboer, Pawel og Rolf Otto, som har passet Miller mens vi har vært borte!
Diverse bilder:
 |
| Strekk og tøy før avmarsj. I alle fall første morgenen |
 |
| Kul bryllupsbil, ikke BARE Porsche, Mercedes og BMW som ble brukt |
 |
| Marianne og Oskar i Caltagirone |
 |
| Lunch på kirketrappa i Modica |
 |
| Regndans |
 |
| Til Dovre faller! |
 |
| Marianne hever stemningen på tung gjørmedag med gøye filtre og fedre |
 |
| Ungdommen lærer italiensk søppelhåndtering; Fir det bare ned fra terrassen, enkelt og genialt |
 |
| Overalt vi kommer får en trygg plassering for syklene |
 |
| Lunch i Avola. Nero d'Avola - finnes på et pol nær deg.... |
 |
| No comment |
 |
| Vår terrassevenn |
 |
| Natt på terrassen |
