Feid ut av Italia!

Trygve leker kelner med Aperol Spritz og snacksne aperitivos...

Det ble etterhvert veldig varmt der nede på Liguriakysten. De lokale sa det var like hett som i midten av juli! Så det beste av alt ble de svale ettermiddagene og kveldene!

Lettere alkoholisert ble man jo; En iskald øl på styrten etter å ha kommet hjem fra tur, deretter muligens et glass kald hvitvin på terrassen. Så ble det en slags vane å gå ut på moloen og nyte en Spritz med aperitivos før middag (med rødvin). 

....og damene Mette&Mette lar seg gladelig oppvarte

På baren "Il Molo" begynte de å kjenne oss igjen og foreslo selv "porta via al molo?" "ta med ut på moloen?" før jeg engang fikk spurt :-)
Så var det bare å velge og vrake i et utall spisesteder av alle slags kategorier for middag.
Og om noen hadde plass igjen etter det gikk det jo helt fint å bare sitte der med en caffé, grappa og en gelato og se på folket og på ungene som leker på havnepromenaden. 
Det er jo et kapittel for seg det med alle ungene! Noen nesten i koma av trøtthet, hylende og vrælende - med foreldre som ser ut som om de kunne trenge noen dagers søvn og en intensiv dose parterapi. Andre i toppform herjende rundt i sanda og lekeapparatene med stolte besteforeldre, nonno og nonna, på sidelinjen. Alle er med! 😊 

Laigueglia er akkurat passe stor, med passe mye folk. Byen forandrer seg fra dag til dag, helt etter hvilke serveringssteder og butikker som til enhver tid er åpne. 

Laigueglia beach by night

Det er helt snålt hvordan man kan gå de samme gatene og nesten ikke kjenne seg igjen. Etterhvert får man sine stamsteder og begynner å kjenne igjen folk, blir gjenkjent og hilst på, det er en del av sjarmen.

Jeg synes vi var flinke til å variere oppholdet i byen - det rakk aldri å bli kjedelig; Tur til nabobyen, sykkelutflukter og gåturer oppe i åsene over byen sammen med de gode vennene Mette og Trygve. 
Mulighetene er så mange i dette flotte området og vi benyttet oss bare av noen få av dem.

Sjøsetting av nyoppusset båt - trebåter er blitt et sjeldent syn
og ble behørig beundret av halve byen. De skulle sette garn, men gjorde
en tabbe slik at garnlenka røyk;
De hadde gjort en "Berlusconi" ifølge dem selv :-)

For å være litt høykulturelle gikk vi på vesper-messe en ettermiddag. 
Lille Laigueglia har av en eller annen grunn en av de største kirkene på hele Liguriakysten. Selv om jeg har et særdeles anstrengt forhold til kirker, både som bygg og ide, så skal man jo være mer enn kald for ikke å berøres bittelitt av et så vakkert bygg. Mette lurte på hva slags byggestil det kunne være og jeg vrengte som vanlig ut av meg noe vås; "Neoklassisisme!" 
Et lite Googlesøk viste at det faktisk var riktig! Blind høne kan velte stor tue, sier jeg bare....

San Matteo i Laigueglia - rappet et bilde fra Google...

Vesper er en messe der all tekst synges - av en forsanger pluss et lite kor som gjentar/fyller ut. Her eksisterer åpenbart et strengt hierarki med mange ulike "uniformer" og mer eller mindre gode plasser rundt alteret. 
Masse vandring frem og tilbake der oppe med kneling og korsing, menigheten reiser- og setter seg i en for oss ukjent koreografi, det var bare å henge med som best man kan. 
Rykende røkelseskar svinges både hit og både dit, blant eliten der oppe - men til slutt også EN avmålt liten sky i retning menigheten.
En helt spesiell opplevelse i en veldig flott kirke.....selv om jeg som sagt ikke kan fordra kirker!! 

Colla Micheri (Foto Mette Presterud)

Etter messen var det prosesjon. Hele menigheten toget ut av kirken og rundt i byen. Sangen ble kringkastet på høyttalere som ble båret med rundt i byen slik at INGEN skulle kunne gå glipp av noe som helst.

Samme kveld startet Jazzfestivalen i byen med musikk fra flere utendørsscener, så vi stakk av fra opptoget og gikk heller dit. 
Men det var ikke snakk om å starte noe som helst musikk før prosesjonen hadde returnert til kirka, nei! Her har man respekt for religion og tradisjoner!

Søndagen ble vi formelig BLÅST ut av Italia og over grensa til Frankrike.

Bjelland i åsen over Laigueglia

Jeg tok det absolutt ikke som et forsøk på å feie oss ut av landet, snarere som en vennlig og hjelpsom dytt i ryggen og et ønske om at vi snart skal sees igjen - og det skal vi jo. Neste tur er allerede bestemt :-)

Sjøen gikk hvit i i det ellers så blå vannet som har gitt kysten på franskesiden sitt navn, Cote d’Azur. 
En heftig dag for kiterne og brettseilerne, ikke like stas for solbaderne som slet med å holde på håndklær og parasoller.

Det var litt vemodig å være i gang på sin siste ferie- og sykkeldag etter å ha hatt så fine dager på turen og som fastboende i Laigueglia, samtidig som det var deilig å være underveis igjen!

Vi delte opp turen til Nice i to med en stopp i Sanremo. 
Til tross for alle de trivelige småbyene på den Italiensk Riviera, de til tider vanvittig flotte sykkelstiene på gamle jernbanespor og -tunneler var det nok Monaco og Monte Carlo som gjorde mest inntrykk på denne siste delen.

Fra Riva-havnen - Italienske Riva er kjipe billigbåter til kun noen få
millioner stykket. Sannsynligvis jollene til de ordentlige båtene lenger bak .-)

Du kommer rundt en sving og er plutselig i noe som likner på Singapore! 
Monte Carlo består tilsynelatende av to bukter og en åsside og er fullstappet av de mest kvalmende tegn på rikdom undertegnede noen gang har opplevd.

Bare den følelsen av å bli forbikjørt av et skrålende par i en diger Rolls Royce cabriolet!
Husene, bilparken og båtene (de fleste hjemmehørende på Cayman Islands, seff...) gir en smule pekepinn på hva slags formuer noen sitter på, det er til å bli svimmel av!

Hele Promenade des Anglais er under
ombygging for å øke sikkerheten

Det var egentlig bare å komme seg derifra og videre ned til Nice hvor vi skulle fly hjem fra.
DER stod forøvrig alle privtaflyene til båteierne, linet opp på rekke og rad....

Det er litt stress dette med pakking av syklene på flyplasser. Vi trenger bobleplast eller liknende og tape for å beskytte sykkelen og for å beskytte andres bagasje mot oljesøl. Søndag ettermiddag var det ikke så lett å oppdrive noe slikt i Nice. Tape fikk jeg til slutt i en SPAR-butikk, og morbid nok fant vi så mye bobleplast vi kunne ønske oss i søpla på Promenade des Anglais. Stålsperrene som blir satt opp langs hele promenaden etter den uhyggelige lastebilterroren i fjor hadde vært pakket inn i stoffet. Akkurat DER skal det i alle fall aldri skje noe tilsvarende igjen! 

Sykkelpakking....

Fløy med Norwegian sin Dreamliner hjem, nydelig med god beinplass og filmer!

Dette var nok en fantastisk fin tur!
Har du enda ikke bestemt deg for å dra på sykkelferie i Italia må du se til å skjerpe deg!
Det er så velegnet!
Det er så enkelt!!
Det er så deilig!!!

Men snipp, snapp, snute  - for oss var eventyret ute - for denne gangen!




Ci vediamo, Italia!

Via Diavola - en helvetes sykkeltur!!

I svima etter endelig å ha nådd sivilisasjonen

Var det varmen? For lite mat? Bare generelt dårlig form? Eller restene av gårsdagens magesjau?

Vet ikke, holder en knapp på den siste.
Men greia er i alle fall at jeg sitter her nå, tilbake i leiligheten, særdeles redusert og kun i halvveis bevisst tilstand etter den mest forferdelige sykkelturen jeg har vært med på.

Bikemap.net er skumle saker, den kjenner ikke bare små og store veier, men til og med hvert elendige eseltråkk og smuglerrute i skogen.

Det startet veldig sjarmerende der oppe på Colla Micheri.

Nåja, turen opp dit var egentlig noe dritt det også etter som de h… bremsene hang på hele tiden. Skivebremser kan være en kraftig mental utfordring!! Sitte og høre på bremser som subber når man sykler oppover i 60 grader helning i 35 varmegrader er syyyyykt irriterende!

Men vi kom da opp, bremsene gikk seg litt til og alt så lysere ut med tanke på utforkjøringen på andre siden.

Mens løypa enda var en slags "middelaldervei"

Løypa ledet videre inn på en "middelaldervei" – det skrøt i alle fall skiltene av. Antakelig den gamle veien som gikk over åsen mellom Laigueglia og nabobyene. Mulig den en gang var fint steinlagt, nå er det mest røys.. En skikkelig drittvei, er det! Men Bikemap.net vet om den og anbefaler den!!

Vi kom oss nå omsider ned på asfaltert vei igjen og alt så lyst ut en stund. Vi syklet i grei helning oppover i serpentinersvinger og kom høyt opp på neste åsrygg til asfaltveien plutselig stoppet og skiltene til Via Faraldi pekte oppover røff grusvei.
Et lite stykke oppe i lia gikk den over i en ufattelig steinete skogssti! En skikkelig drittsti som det knapt er mulig å forsere til fots!!
Men Bikemap.net synes dette er en anbefalelsesverdig, fin sykkelvei!

Start på den fine sykkelstien

Hva slags syke sjeler er det som SYKLER på noe slikt!?!?
Man måtte jo BÆRE den forj… sykkelen oppover!
Jeg ble etter hvert så sliten at jeg sjangla og vingla – mitt eneste ønske var å komme opp denne forbannede åsen - Via Faraldi og/eller dø!
.

Legg merke til blikket!

Mette gikk selvfølgelig helt uanfektet bak og kom med gode råd om håndtering av sykkel i steinrøys, hvor det er best å holde på ramma, gode råd og innspill om ernæring med mer.




Døden nær nådde (jeg) vi toppen.

Og selvfølgelig!! Der Via Faraldi skulle ligget startet bare en h…utforkjøring av akkurat samme kaliber som oppoverturen på andre siden. Så var det å sjage nedover igjen da - og prøve å unngå å miste sykkelen. I så fall måtte man jo helt ned i dalen for å finne igjen helvetesmaskinen.

H...jungel!

Drittvei!!

Vi kom omsider ned på veien til Via Faraldi.
Ikke tale om at jeg orket å sykle de få metrene opp til byen og til eventuelle berømte og bejublede restauranter – det var kursen strake veien utforbakke, ned til havet og hjem!!!

Fruen forserer skitveien uanfektet på god cyclocrossmaner

Drittur!

Aldri mer stole på Bikemap.net!!! Trur eg....


ETTERSKRIFT DAGEN DERPÅ:
bikemap.net har egentlig gjort en strålende jobb på denne turen og funnet en mengde fine sykkelveier vi aldri hadde funnet av oss selv, eller bare ved hjelp av Garmin.
Den må bare holdes skikkelig i øra - rutene må sjekkes grundig slik at man ser at det ikke er lagt opp til terreng- eller toppturssykling, med mindre det er det man vil da... :-)

Laigueglia

Leketøy for livets glade gutter og jenter på havna i Spotorno

I dag er det en uke siden vi syklet avgårde fra Malpensa.
Det virker himla lenge siden!
Vi kom oss til slutt frem til reisens mål - Laigueglia - etter et par tøyseetapper langs kysten her;
Fredag: Varazze - Spotorno
Lørdag: Spotorno -Laigueglia

Utsikt fra hotellet i Spotorno

På den ene siden er det veldig kjekt å være fremme. Selv om vi har mange fine dager foran oss er det likevel litt vemodig at selve sykkelturen er over.

Mekkepause

Jeg slår meg selv på kjeften om igjen og om igjen - jeg snakker jo alltid om hvor gjerne jeg skulle hatt et sted her nede. Et sted som var vårt eget og som vi kunne vende tilbake til, et sted der man kjente omgivelsene, folka, butikkene osv.




Men når det kommer til stykket er det jo sykkelturene som virkelig har gitt de største inntrykkene - det å være underveis og se steder og landskaper forandre seg. Man opplever og sanser alt rundt seg, lukter, lyder, vær. Man kan stoppe opp akkurat hvor det passer samridig som man har skikkelig rekkevidde.
Uten bil er man veldig fri - vet ikke hvor mange ganger vi har sagt underveis: "Å, jeg er SÅ glad vi ikke har bil her!" Italienske byer  er sjarmerende, men ofte fryktelige å ta seg frem i. Husker en italiener vi traff utenfor Firenze en gang som sa at det var bare GALE mennesker som begir seg inn i Firenze med bil! De gamle bydelene ble ikke akkurat dimensjonert for 4-felts veier....
På sykkel kommer man seg frem, litt sånn mot kjøreretningen, gjennom noen fotgjengerfelt, over en havnepromenade osv.

Laigueglia

Vi kom frem til Laigueglia tidlig lørdag. Litt seinere kom våre gode venner Mette og Trygve med tog fra Nice.
Vi skal kampere sammen her i byen nesten en uke i et helt topp leilighetshotell vi fant på booking.com, Hotel Recidence Laigueglia Det kan trygt anbefales om noen har tenkt seg hit!
Tipp topp liten leilighet med alt man trenger.
Laigueglia er en veldig trivelig småby som har alt, akkurat passe stor for en liten ferie.


På kollen over Laigueglia ligger Colla Micheri der Thor Heyerdahl tilbrakte store deler av sitt liv og hvor urnen hans også er begravet. Han bidro i sterk grad til å restaurere denne lille middelalderlandsbyen til å bli den lille perlen som den er i dag.

Glimt frra Colla Micheri

Al mare!

Varazze på Liguriakysten, vest for Genova

Mette etter at vi nådde havet og jeg fikk brukket henne
løs fra styret. 

Hah - dagens tur som jeg gruet meg sånn til ble en fis i sivet :-)
Ovada - Varazze:

Vi klarte omsider å overliste Mr Garmin/Bikemap.net - de hadde i fellesskap egentlig lagt en usedvanlig ond plan om å lure oss over alle de verste toppene i hele Piemonte.
Men løsningen var såre enkel, vi bare syklet hovedveien isteden :-)
Ikke så mye trafikk her nå.

Toget er tøffere; Selv en Myrmel må av og til stoppe opp
i oppoverbakkene, godt for noen andre som kan få igjen pusten.

Joda, vi syklet 2,5 mil oppover, men til gjengjeld fikk vi 1,5 mil heftig utforkjøring etterpå - hele veien oppe fra fjellet og ned til kysten. Flere nedover- enn oppovermeter på denne turen, altså!

Det var en såpass heftig utforkjøring at jeg forsiktig måtte brekke dyrlegens fingre løs fra styret etterpå. Hun kunne ikke formulere seg på et forståelig norsk før etter et kvarter, stakkar...


På den måten havnet vi i Varazze på Liguriakysten ganske så tidlig på dag. Man blir jo nesten litt satt ut av å plutselig å ha så mye tid til rådighet - uten å være sliten engang! Hva gjør vi da?
Men det var overhodet ikke noe problem: Først unnet vi oss en en lang, deilig ettermiddag på hotellterrassen, deretter surret vi litt rundt i Varazze. Det er en middels stor og ganske så trivelig by med lange smale gater, trivelige piazzaer og et utall spennende matbutikker.

Noe godt i glasset og litt aperitivi - kan leve med det!

                                                     
Seinere gikk vi en runde ut i båthavna - les yachthavna.
Varazze er tydeligvis hjemmehavn for en hel del av båtene/skipene til den mer lekne og velstående  delen av den europeiske befolkningen. Morsomt å se at en hel del av yachtene er registrert i Sveits, som meg bekjent ikke har særlig mye kyst :-)
Vanvittig mange, store og velholdte båter. Ingen slinger i valsen - alle hadde "dørmatte" på brygga der skoene stod linet opp på rekke og rad.


Herlig middag med bresaola som vi har lært å kjenne på denne turen - marinert og tørket biffkjøtt. Helt herlig, fullt på høyde med skinken som vi ellers hiver innpå mye av her.
Spaghetti vongole, spaghetti med små krydrede skjell, og ravioli med spinat og ostefyll i fløte-/nøttesaus glir også helt greit ned!
I går i Ovada fikk vi forresten noe vi ikke har prøvd før - farinata: En slags velling som stekes i vide, lave fat i vedovn slik at det blir en slags tykk pannekake som så serveres med alt mulig forskjellig smakstilsetninger. Morsomt, men det blir kanskje ikke en schläger hjemme hos oss.

I morgen blir det kort kosetur siden jeg har bommet med en dag. Vi har altså en dag ekstra til rådighet, huff og huff, GROV tabbe .....:-)

Sykling i gamle togtuneller:

Langs kysten er mange steder de gamle togtunnellene gjort om til gang- og sykkelvei

De KAN det der med å bygge veier høyt oppe her i landet!

Ovada

Rykk tilbake til start!

Vi vandret sultne og tørste gatelangs i Chivasso på jakt etter et sted å spise, men det var som vi var kommet til en spøkelsesby - alt var mørkt og stengt, stålpersiennene dratt ned og portene låst. Øde og nesten folketomt i gatene.

De underligste løypevalg......

Vi gikk og gikk i duskregnet og stoppet til slutt en italiener på gata og spurte ham om han visste hvor man kunne spise. Ut fra det vi klarte å tolke forklarte han oss veien tilbake til hotellet vårt!?
I den bakre delen av bygningen ligger nemlig den tilsynelatende eneste åpne restauranten i hele Chivasso :-)
Snakker om "Rykk tilbake til start"!
Men for en sjelden gangs skyld hadde vi et riktig DÅRLIG måltid, og det er bare andre gangen vi opplever i Italia.

Feil og dårlig mat, elendig service og vond vin! Da regningen til slutt inneholdt en rekke saker vi ikke hadde fått ble vi temmelig grinete! Mette gikk og klaget og fikk ordnet opp med regningen, men jeg tror ikke noen var i tvil om at vi ikke var noe særlig fornøyde da vi gikk.

Gatas komger - viker ikke for NOEN!

Nå skal ikke jeg begynne i anmelderbransjen - jeg forteller bare dette fordi det er en hyggelig ende på historien; Da vi kom ned i resepsjonen neste morgen ble vi praiet av resepsjonisten. Jeg oppfattet først at det var noe galt med hotellregningen og at vi måtte betale noe ekstra - men tvert i mot: Hotellet ville GI oss 50 euro som tort og svie etter gårsdagen restaurantbesøk! Det må jeg si, ble helt rørt, jeg!!
Man tøyser ikke med mat og drikke her i landet! 

Mette i gjørmebad

SÅ glad blir man av et glass Arneis

Tirsdagens tur ble både lang og varm, men i ganske lett terreng,  Chivasso til Asti:
https://connect.garmin.com/modern/activity/1782840758

Den startet med et høyt "SPJOING!!" - det var den første eika som takket for seg. Den lokale sykkelbutikken fikset det for 4 euro!! Da er det ikke mye vits i å finne frem verktøykassa selv!

GPS'en hadde som vanlig valgt fine sideveier, men takket være alt regnværet dagen i forveien var det mye vann og gjørme der! 

Vi passerte ganske tidlig gjennom Torino. Det er en diger, masete by og vi fikk ikke noe spesielt inntrykk av den - det ble mest en øvelse i å holde seg i live i de smale gatene med en uendelighet av trafikk; biler, busser, trikker og motorsykler! Pustet lettet ut når vi vel var ute av den. 

Resten av turen til Asti var fin, men lang og varm - vi kommer fort opp i over 30 grader nå.

I Asti tok vi inn på Albergo Etico - et flott tiltak der de sysselsetter folk med Downs syndrom i hotellbransjen, les om det her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hotell-i-sarklasse-Ekstraordinare-ansatte-som-yter-prima-service-616401b.html
Blide, herlige folk!

På kvelden fikk vi oss et måltid som til fulle gjenopprettet inntrykkene fra dagen før - nå er vi i Italia igjen!
Og med herlig lokal vin! Barbera d'Asti og Arneis, nammenamm!

Bjelland FØR bestigelse av åsen bak der
Bildet ETTER er destruert!

Onsdagens tur gikk fra Asti til Ovada med en artig tur rundt Asti først: Noen ganger minner Mr. Garmin meg om hunden vår, Miller. Når gps'en skal finne starten på løypa jeg har plottet inn leder den oss først byen rundt, bokstavelig talt - akkurat slik Miller gjør når jeg kaster en ball til ham - farer rundt og leter alle andre steder enn der den er.....

Asti - Ovada:
https://connect.garmin.com/modern/activity/1783550013
Her fikk vi virkelig kjenne på "The rolling hills of Piemonte"! Opp og ned av åser - ofte langs etter åsryggene.
Turen var ikke så himla lang, men herregud så sliten jeg ble - om igjen og om igjen! Kunne av og til nyte utsikten, men slett ikke alltid :-)
Disse fine nye syklene våre ER veldig bra, men de mangler de lettere girene for de verste bakkene! Det er en lærdom vi må ta med oss til neste gang, få skaffet et annet oppsett på tannhjulene.

Inngangen til B&B La Corte

I skrivende stund er vi fremme på B&B La Corte, personlig er jeg mer enn godt fornøyd med dagen :-)
NUH! Ut og se oss omkring og få noe godt i magen!

Dyrlegen gir seg ikke!

Begravelsesannonse, slike slås opp ved kirken.
Litt makaber den reklamen de har klistret på nederst :-)

Fuktig fest og ditto sykkeltur

Chivasso i høljeregn

I natt fikk vi endelig se - eller kanskje aller helst HØRE hvordan en skikkelig italiensk bursdagsfeiring skal foregå! Det tekkelige, litt stive selskapet vi med 1000 "mi scusa" og "permesso" forsiktig banet oss gjennom på vei ut for å spise var blitt en VELDIG glad og omgjengelig gjeng da vi kom tilbake et par timer seinere - det var sånn like før vi ble invitert på festen, tror jeg.
Alle gutta stod og drakk vin og holdt på nede i hotellhagen og damene stod pyntelige og danset sammen i  inngangspartiet.
Vi var slitne og gikk og la oss - jeg tok for sikkerhets skyld på medbragte øreplugger.
De søte små pneumatiske lydene fra min kone fortalte at hun ikke trengte slike.
Og så - herregud som det tok av nedenfor vinduet vårt!!! Hadde jeg ikke vært så trøtt hadde jeg vært ille ute.
Det var en nabo en gang som sa at bråket fra sommerfesten VÅR egentlig ikke hadde vært så ille - om det ikke hadde vært for han der fyren som satt utenfor og spilte tromme hele natta - og som ALDRI spilte i takt med musikken!
Litt sånn her også - det var åpenbart to ganske klare musikalske leire; En for "tungrock" med ACDC, Kiss, Life is life - la la la la la osv og en for de mer søte variantene, ABBA, Modern Talking osv
Og de var i KRIG! Hver låt fikk max stå på i 1/2 minutt før motstanderne kuppet anlegget og byttet stil igjen. Og til begge varianter hørte det et blandet kor som med mer eller - i utstrakt grad - mindre musikalske evner sang med så høyt de kunne!
Det var litt av en natt! :-)

Frokosten dagen etter var av den enklere sorten; Toast i plast, - så tørr at Mette var redd den kunne selvantenne på tallerkenen hennes - og Nutella. Sikringskost for syklister! Men vi fikk god cappucino, da!

Dagens tur: Gattinara - Chivasso

Veldig fascinert av alle disse vanningsanleggene som renner i
alle retninger og fordeler vann utover svære områder

I det vi gikk ut for å klargjøre syklene begynte regnet....
Det ble en dårlig start for å si det mildt; 2,5 timer i HØLJEREGN, sånn regn der du blir så våt som det går an å bli. Så lenge vi holdt oss i bevegelse var det forsåvidt ok, det nyttet ikke stoppe opp!
I tillegg kom dårlig vei og mye trafikk - ikke optimalt!
Det roet seg midt på dagen og vi tørket litt opp.

Hotellkatten på Hotel Marinara vendte skitne syklister ryggen.....

Bikemap.net og Mr. Garmin i fellesskap ledet oss inn på mange fine løyper, bla.a. en skikkelig skogsløype med innlagte gjørmebad og morsom gruskjøring.
Nedsprutet av gjørme fra topp til tå og med to skjeve bakhjul som resultat.
Vi følte oss vel ikke kanskje ikke HELT på riktig plass da vi ankom det smått mondene 4 stjerners Hotel Marinara ved Lago di Viverone - en av disse runde kratersjøene med høye åser rundt - for litt lunch. Men nød lærer sulten syklist å gi f...

Dyrlegen tar aldri fri, her på jakt etter avføringsprøver av sau som
hun skal bruke til et_eller_annet banebrytende prosjekt.  

Så opplever vi igjen dette som er så utrolig hyggelig;
Vi bestiller en primo hver. Men de KLARER ikke la være å komme med et innledende glass spumante til hver - ledsaget av oliven og en minifocaccia. Vi lar oss sjarmere, yes we do!

Vi syklet videre inn i et solid nytt drittvær og da vi nådde Chivasso 15 km fra Torino ga vi oss - det får være måte på hvor mye regn man skal orke på en dag. Folk på gatene i Chivasso stod under tak og heiet og ropte "se å komme dere i hus, ragazzi!!" Og det gjorde vi - Hotel Europa ble redningen; "Glem syklene, kom inn og få varm kaffe!"



Nå skinner atter solen ute. Alt i alt en fin dag, åkke som!

Klipper du plen, så klipper du plen - vi LEKER ikke hagearbeid her!

Nede på stasjonen, tidlig en morgen....

Da var vi i gang igjen! Italia skal igjen besykles!

På den allerallerhelligste 1. pinsedag syklet vi avgårde fra Ås til Ski kl 6 om morgenen for å få tog til Oslo og Gardermoen for å fly til Milano/Malpensa.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen, står alle syklene fint på rad....

Kun noen morgenfugler - bokstavelig talt - var ute for å heie oss avgårde.
Hadde en tårevåt avskjed med Miller, han skjønner jo ikke at han kommer til å få det mye bedre enn vanlig med alle de folka som stiller opp for å passe på ham :-)
Takk til gode naboer og barn som gjør det mulig å komme avgårde!

Vi hadde lagt inn gooood margin, Mette har omsider lært at ALLE har det bedre om jeg kan ta det med ro :-)
Like fullt kunne turen godt ha endt der på Ski, for ingen gadd fortelle noen om at den bakerste delen av toget ikke var i bruk. Ett minutt før avgang luktet vi endelig lunta og fikk kommet oss frem og hivd oss inn. Resten av turen gikk på skinner, hahaha!!.
Gardermoen var deilig pinsestille og alt gikk som smurt.

Av-emballering på Malpensa

Syklene ble emballert i bobleplast og sendt avgårde med et lønnlig håp om at de ville dukke opp igjen på Malpensa Airport i samme tilstand som da de dro - og det gjorde de!
Ikke en kabel røket eller en eike bøyd!

Å ankomme Italia i Bergans ullgenser og tykk tights er som alle skjønner helt unødvendig, men like fullt.... Kontraster!

Vi har hatt en flott og varm dag i dag, oppi 30 grader i ettermiddagstimene. Turen gikk i en bue fra Malpensa nordover til vi traff på sørenden av Lago Maggiore, deretter en bue nord, vest og til slutt sørover gjennom Borgomanero og til Gattinara.
Fantastisk fin start langs elva Ticino som renner fra Lago Maggiore og sørover - nydelige sykkelstier langs elva.
Dagens tur: Malpensa - Gattinara

Ticino - ikke så langt fra Malpensa, veldig vakkert....

Mr Garmin og bikemap.net sendte oss på en del rare.
men fine veier...

Har brukt tjenesten bikemaps.net til å legge opp ruter. Men det ER noe med det der å kjøre etter ruter/løyper på GPS'en, det blir mye tull! Ender opp med å droppe løypa, se på kartet og legge inn reisemål ikke så langt frem, det blir som regel bedre,

Vi nådde Gattinara i 18-tiden. På hotellet her er det full fest. En eller annen feirer bursdag - compleanno - og hotellet og den tilknyttede restauranten er smekkfull av folk i alle aldre som mumser ost og drikker musserende før kvelden setter inn. Vi andre får luske oss litt lenger ned i byen...

Herregud, så deilig det er å være her igjen!!