På sykkel gjennom Italia september 2012

Hei!

Så hyggelig at du vil lese om den flotte sykkelturen jeg og Mette hadde gjennom hele Italia i september!
Det var en fantastisk opplevelse og vi vil gjerne dele den med deg!
Du må bare huske å lese postene i september "baklengs"!
De siste postene blir liggende på toppen i menyen til høyre ==> ==> =>
Det vil si at den siste posten på turen er "DUAMILECENTOQUARANTATRE CHILOMETRI" og den første "D-Day"
Nederst i hver post er det en link "Eldre innlegg" og "Nyere innlegg"
Hvis du vil lese kronologisk, så begynn med "D-day" og velg deretter "Nyere innlegg" under posten.

God lesing, og husk at kommentarer og spørsmål er hjertelig velkomne!

Mette & Marius

DUEMILACENTOQUARANTATRE CHILOMETRI! 2143 KM!

Siste etappe!

Vi våknet i morges til hamrende varme...

Sånn varme som bare stormer inn i rommet og KASTER seg over deg når du åpner døra ut fra ditt airconditionerte rom.

Så, jeg lot meg overtale til et lite morgenbad ved sjøen nedenfor og det VAR deilig.

Men vi var AKKURAT like varme da vi kom opp på rommet igjen :-)

Ikke så lett å se, men folka
som bodde over trattoriaen
senket bare ned bøtta og fikk
regelmessige forsyninger med
kaldt øl, hvor kult er ikke det?

Kvelden før bestemte vi oss for å forlate resorten og Hotel Khafara. Hotellet var flott, men preget av litt sliten fordums eleganse. Kanskje mer elegant enn trivelig. Så vi innbilte oss at vi nest siste kvelden på sykkelturen nok kunne finne noe bedre om vi fulgte stranda bortover mot byen. 

Og det gjorde vi, selvfølgelig. Først traff vi en liten bar nede i strandkanten der vi endelig fikk smake denne mystiske orange drinken de sitter med om ettermiddagene her - en "spritz"; Proseccho, Alperol (en drikk som minner litt om Campari), appelsinskive og is. Litt søtt, og veldig, veldig godt.

Så vandret vi videre og fant en hel rekke med koselige små trattoriaer langs stranda, ikke noe sjokk lenger det. 

Porticello, mine venner - merk dere navnet! 

DET var et riktig hyggelig sted! Kort vei fra Palermo og likevel tilsynelatende ganske upåvirket av (masse-)turisme. Rustikk, sjarmerende "fiskerlandsby"....

Helvete! Dette skulle bli HOTELLET
Men det var bare den øvre skrot-delen til venstre som
var  til salgs. Goodbye, søte hotelldrøm...... 

Vi fant til og med huset vi skulle kjøpe. En gammel, stor steinvilla, det perfekte stedet å pusse opp og drive et lite hotell. Fantastisk utsikt ned i havna og utover sjøen.

Var litt skuffet dagen etter da vi kom tilbake og skjønte at det bare var det nesten sammenraste hjørneleiligheten oppe til venstre som var til salgs... Der røk DEN dagdrømmen!

Så da la vi ut på siste etappe, da!  Porticello - Terrasini

Startet med en liten tur rundt den odden som ligger ytterst til høyre på bildet. Selvfølgelig stemte ikke kartet med virkeligheten og vi måtte sykle tilbake samme vei, herlig med litt detours i 40 pluss!!
Det eneste positive var at vi kunne skremme vannet av paret som drev og hadde seg i en parkert bil der ute i huttaheita TO ganger :-) 

Hvordan de overhodet orket å holde på i den varmen er beyond me, kanskje jeg begynner å bli gammel....

Vi syklet tvers igjennom Palermo og begge tenkte flere ganger underveis - "Ok, så det var SLIK det skulle ende... SÅ langt kom vi!" 

Trafikken i Palermo oppsummerer i grunnen alt det rare vi har opplevd i italiensk trafikk X 10. Trippel- og kvadruppelparkeringer, med eller mot kjøreretningen.Folk kjører 3 ganger så mange i bredden som det er filer til mens scootere hiver seg imellom og bruker fortauene som utskytningsramper.

Utrolig at det går bra, men folk passer på og har mye tålmodighet. 

Som turister får vi nok litt ekstra kreditt. Og med den rosa vinnertrøya fra Giro d'Italia fikk jeg ekstra mye i dag! Folk heiet og tuta og en kar på en kaffebar gikk helt av skaftet og syntes det var helt FANTASTISK!!!! Han grep fatt i meg og utbrøt : "Meeeeenge, meeeeenge!!" Aner ikke hva det betyr, men det føltes ganske hyggelig :-)  (Fabio??)
En hvit BMW X5 stoppet helt opp midt på hovedgata i Palermo for å la meg ta igjen Mette som lå litt foran. En gutt på scooter (med passasjer) slapp styret og gjorde "Usain-Bolt-bueskyting" til oss mens han og passasjeren for forbi i full fart.

Så takk for trøya, Gunnar og Dagne! :-)

Men det var deilig å ha kommet helskinnet ut av byen igjen og mr. Garmin er midlertidig tatt til nåde igjen fordi han viste riktig vei igjennom kaoset. Jeg tror jeg har lært at det er de italienske kartene som er problemet, ikke mr. Garmin. Noen av problemene ligger i at også mindre veier kategoriseres som motorveier (som jeg i utgangspunktet ba mr. Garmin om å unngå)

Resten av turen var bare peanuts, forbi Falcone-Borsellini airport og hit til sjarmerende lille Terrasini.

SKÅL!! På piazzaen i Terrasini

Det er 27 dager og 2143 km siden vi satte oss på syklene der oppe på kjølige Brennero togstasjon.
Vi har opplevd utrolig mye og det er ikke fritt for at det var en litt rørt stund der på torget i Terrasini.
Endelig framme....
Det skal ta litt tid å fordøye alt dette her!
Jeg kommer nok tilbake med en liten oppsummering senere, men til dess:
Tusen takk til dere som har fulgt oss på turen!
Det har vært slitsomt, men moro å blogge. Noen ganger når jeg satt med en 1 Mbps linje med dårlig signal og skulle laste opp bilder har jeg forbannet  bloggen av hele mitt hjerte.
Men alt i alt er jeg veldig glad for å ha gjort det nå, ikke minst for vår egen del - for å huske.
Håper og tror at dere har hatt litt moro med å følge oss også.
Så fra oss, Mette og Marius - a prossima volta!
CIAO!!

Super-caldo, scirocco og branner!

En vakker solnedgang?
Ja, kanskje....men ikke for alle...
Les mer under

Værmelding for Sicilia 27/9, klippet fra nett:

Meteo Sicilia, allerta super-caldo: sarà un weekend di fuoco con picchi di +40°C, preoccupazione per gli incendi

Eller sagt på en annen måte, siciliansk værmelding advarer mot SUPER-CALDO, super-varme, opp mot 40 grader i helgen. Og se opp for branner!

Jeg mener - KAN det bli varmere nå???

Brann i nærheten av Torrenova

De siste dagene har vi levd med denne gloheite scirocco-vinden. Selv om det tildels har vært lettskyet har det vært kvelende varmt og selv korte etapper på sykkel suger all energi ut av oss.
Vannet i flaskene er glovarmt etter kort tid og fungerer bare som kortvarig smøring av en tørr kjeft og hals.
Det har nesten ingen effekt å helle 40 grader varmt vann over seg heller.
Vinden svaler minimalt, for luften i seg selv er så varm, og du kan være sikker på at er man i le er det midt i en oppoverbakke!

Gårsdagens tur: Torrenova - Cefalu

Vi startet fra Torrenova i går morges. En by som så så kjedelig ut da vi kom at vi aldri gadd gå ut av hotellet igjen:-) Vi KAN ha tatt feil, men jeg tror hele Torrenova bare var en lang veistubb med hus rundt.....
Til gjengjeld opplevde vi igjen - bare for å gjenta meg selv ENDA en gang - gleden med en hotellristorante som i utgangspunktet så dødskjedelig ut, men som viste seg å være både hyggelig og ha veldig god og rimelig mat med en supersøt gammel dame som serverte og pratet!

Cefalu, seaside

Heten var i gang allerede tidlig på morgenen og på vei mot Cefalu så vi branner på mange steder rundt oss. Røyken steg til værs fra annenhver åsrygg. Heten, det tørre landskapet og den innimellom ekstreme vinden gjør sitt til at forholdene er topp for branner. I Cefalu i går kveld sa de at det brant på 10 forskjellige steder samtidig den dagen.

Brannfly, skulle gjerne hatt
med en telelinse....

Brannfly som kan hente vann på havoverflaten går i skytteltrafikk. De toucher nedom sjøen og "høvler" opp vann som de så returnerer med og sprer utover brannene.
På restauranten om kvelden i Cefalu kunne vi se hvordan røyken farget solnedgangen rød, se bildet over - ikke fake!!

Aske som virvler i vinden

Aske fra brannene virvlet med vinden og la seg utover alt også nede i byen

Cefalu er en vakker liten by med sine strender, sin flotte duomo, sin piazza og sine spennende trange gater - og en skikkelig turistfelle. Tyskere og amerikanere toger i store flokker etter en guide og kikker og kikker. Men jeg får sitere svoger Tor: "Der det er fint er der folk/penger/butikk"
Så også i Cefalu, men byen er vel verdt et besøk!
Strandscenene i "Cinema Paradiso" er forøvrig spilt inn der.
Og vi fikk et fantastisk digert rom med en himling a la det Sixtinske Kapell og  utsikt over piazzaen og en takterrasse nesten for oss selv, fine greier.

I morges var det like varmt og røyklukta lå tjukk i Cefalu.
Brannene foregikk etter alt å dømme med like stor intensitet rundt omkring og det var like stor aktivitet fra brannflyene i dag også.

Gudskjelov hadde vi lagt opp til kort etappe: Cefalu - Porticello
Jeg hadde et lite hva-skal-vi-kalle-det-illebefinnende, i varmen i dag. Ble helt slått ut, kvalm og holdt på å kaste opp. Noe form for heteslag?

Brann litt nærmere enn det vi egentlig likte

Så jeg er glad for at turen ender i morgen i Terrasini, en by ikke langt fra flyplassen vest for Palermo. Det er gudskjelov bare en minietappe.
I denne varmen er det ikke forsvarlig å gjøre noe mer ut av det!!

Det MÅTTE jo bare skje....

Kysten ved Capo d'Orlando
De fantastiske turkise, grønne og blå fargene kommer dessverre ikke frem

Veiarbeiderne klappet i hendene og jublet!
"Complimenti, complimenti!!"
De var tydelig VELDIG imponerte over hvor langt vi hadde klart å komme!
Og antakeligvis en smule ironiske og irriterte...
Noen av dem var iført fullt fjellklatrerutstyr og skulle til værs for å sikre fjellet - andre holdt på å jobbe inne i tunellen vi var kommet til.

Vi forstod selvfølgelig ikke italiensk lenger og trakk oss bare stille tilbake under en del latter og oppgitte utbrudd der borte fra....
Ok, vi overså det første skiltet om at veien var stengt, det pleier jo bare gjelde lastebiler og slikt.

Fin sperring, og fin sti på nedsiden

Vi BURDE kanskje ha skjønt meldingen da vi kom til den svære sperringen av bølgeblikk også, men det gikk jo en sånn fin liten sti forbi på nedsiden, akkurat stor nok til at vi kunne lure syklene forbi om vi tok av veskene etc.
Så vi tok sjansen.... Fantastisk fint å sykle HELT for oss selv, vakker natur og ikke en bil til å forstyrre oss.
Helt til vi traff på dette arbeidslaget som holdt på med fjellsikring i og rundt en tunnell.
Av og til er det greit å være dum turist :-)

Fornøyd med å ha vunnet kampen,
venter på toget

MEN - problemet var at det var ingen andre alternativer rundt denne odden enn Autostrada'en - og DET tør vi ikke på sykkel!! Det fantes riktignok en alternativ fjellvei som innebar å sykle tilbake en mil og så ta et brutalt 15 km fjellpass som ville bringe oss opp på 500 moh og ned igjen til hovedveien etter sperringen.
Mette ivret veldig for den, men etter å ha blitt behandlet med det onde øyet en stund ga hun seg og vi dro tilbake til San Giorgio, spiste lunch og ventet på toget.
Den snille konduktøren mukket ikke over at vi ikke hadde billetter og lot oss kjøre til neste stasjon gratis. Billettene skulle egentlig vært kjøpt på en tabacchi, tobakksbutikk, eller på automat. Men alle tabacchi'er har siesta til klokken 16 og noen automat fantes ikke. Vet ikke hva andre gjør om de plutselig finner ut at de må reise en tur med toget på ettermiddagen? Sykler tilbake til den litt større byen før, der billettluka er åpen? Hmmm.....

Dagens tur: Milazzo - Torrenova

Tindari

Vi hadde ellers flere fine opplevelser i dag, en var å komme opp til Sanctuario di Tindari - et fantastisk kloster og kirke på en fjelltopp med utsikt så langt man kunne se i varmedisen.
Historien ligger lag på lag overalt, særlig på fjelltopper.
Her oppe var det også rester etter gresk og romersk bebyggelse, gymnasium og amfiteater.
Hadde vi sett nærmere etter hadde det sikker vært normannere og saracenere og atter andre kulturer oppå her også, for det finnes spor overalt.

Temperaturen i dag var MYE snillere enn i går. Folk her forteller at gårsdagen var forferdelig for dem også, flere steder var det målt over 40 grader!! Det blåste en scirocco, fortalte de, en sånn brennheit ørkenvind rett fra Sahara. DET forklarer ett og annet!

SÅ glad blir man av så
god servering

Digg!

En annen fin opplevelse var serveringen vi fikk på det som jeg trodde bare var en slags kiosk rett før siste stigning opp til kirken.
Vi skulle strengt tatt bare ha en brus, men lot oss overtale til assorterte formaggi, salume og sott'olio (div snacks, oliven og grønnsaker i olje), noe så digg!!



På vei opp til klosteret prøvde vi oss på litt egenhøsting av kaktus-frukt.
Vi fikk smake det i en butikk her om dagen, og nå tenkte vi at vi skulle prøve selv.

Kaktusfrukt

Det ble en skjellsettende opplevelse...
Frukten som ligger i fruktbutikken er tydeligvis omhyggelig renset for pigger, for frukten naturell er omgitt av millioner av små, jævlige pigger som biter seg fast overalt hvor de kommer i kontakt med hud!!! Har holdt det gående med pinsett i hele ettermiddag! Men de smaker godt, søtt og fullt av små stein. Mannen i fruktbutikken forklarte at de bare skulle snittes på den ene siden og så klemmer man innholdet i seg. Derav alle piggene på leppene og tunga...

Det var varmt nok i dag også, da.
Mette spyler skallen, legg merke til at det
går tvers igjennom... :-)

Jeg trodde det var lime, men det er
grønn sitron - verdello.
Sitrontrær finnes overalt og
grønn sitron brukes masse på
restaurantene og til Siciliansk
limoncello som hevdes å være
ORIGINALEN
.

Hot! Hot! Hot!!

Scilla

Tenk deg å dra med deg ergometersykkelen din inn i badstua, sett en vifte på fullt  rett mot deg og sett deg til å tråkke...
Omtrent slik føltes det å komme i gang etter lunch i dag......
Det er ganske vilt når fartsvinden er så varm at det er verre å være i fart enn å stå stille!
Velkommen til Sicilia!!

Havnen i Messina

Dagens tur: Scilla - Villa San Giovanni - Milazzo

Gode, gamle "Vestfold"

Vi syklet de få kilometrene fra Scilla til Villa San Giovanni i morges.
Sundet snevret seg mer og mer inn og det ga assosiasjoner til Moss-Horten-overfarten.
Jeg syntes egentlig ferjen liknet ganske mye på en sånn Moss-Horten båt også!
Og stor var gleden da vi kom litt nærmere og så at jammen var det gamle "Vestfold" som lå der!!
Båten som sammen med "Østfold" trafikkerte Moss-Horten før Fosen overtok i 1996.

Gode, gamle "Østfold"

Enda bedre ble det da vi kom over til Messina og kikket på de andre båtene som lå der. Med sitt falkeblikk spottet Mette sannelig  gamle "Østfold" også! Her et utsnitt fra bildet av havnen i Messina ovenfor, den ytterste båten.
Så nå går disse to gamle bekjente altså i trafikk mellom Villa San Giovanni og Messina - et morsomt gjensyn!

Vi syklet rundt den lange odden utenfor Messina for å ta en kikk på den enorme masten, som Fabio i går forklarte var den gamle monstermasten som holdt ledningene som førte strøm fra fastlandet over til Sicilia før det ble lagt undersjøisk kabel. Sånne skulle vi hatt i Hardanger! :-) Der ute var også det fine gamle fyret som jeg selvfølgelig skulle tatt et bilde av...

Monstermastene.... Sett fra Scilla over mot Sicilia

Mettes sykkel hadde punktert av seg selv i natt - og så punkterte hun for sikkerhets skyld en gang til rett før båten. Men gudskjelov fikk vi tak i lappesaker i en sykkelbutikk i Messina, ellers hadde vi vært ille ute!
Vi har dratt på 2 reservedekk hjemmefra og nå bytter vi inn disse i tur og orden på sykkelen hennes, dette GÅR ikke lenger!

Vi spiste som sagt lunch i Messina. Den ble lengre enn planlagt, for Mette stengte seg inne på do da vi skulle gå. Det ER vrient med sånne dører... Noen svinger EN vei, noen svinger en annen, noen skyves inn og ut av veggen og atter andre kan svinge både ut og inn....ja, ja....
  - Ok, da Mette - den VAR rammeskeiv og vanskelig...Venner igjen?

Utenfor krøp temperaturen i mellomtiden opp i over 35 grader. Det er VARMT for en nordmann!
Men nå er vi fremme i Milazzo og har det godt igjen. Områdene før byen var preget av industri og så ganske triste ut, men Milazzo by ser fin ut - og så har de en FLOTT fiskebutikk her! "Il Norvegese" - "Nordmannen"
Den var stengt nå, men i morgen skal jeg bort og prate med dem :-)

Milepæl nummer 2 - Sicilia i sikte!!

Skip på vei inn Messinastredet

Jaggu har vi klart milepæl 2 også….
Gårsdagens tur: Pizzo - Nicotera
Dagens tur: Nicotera - Scilla

Skille - hvat do yo say,
yo siklists!?

I skrivende stund sitter vi på den lille terrassen, som det viser seg at vi deler med en stor italiensk familie, og ser rett over stredet til Messina på Sicilia. En av damene i det italienske selskapet gjør en stor forestilling som filmes på video. Det er uvisst hva det dreier seg om, men hun har velsmurte taleorganer!!!

Digre cruiseskip og lasteskip manøvrerer sakte der ute, de gjør en STOR sving før de skal rett sørover inn i Messinastredet mellom Italias fastland og Sicilia. På vår side ligger Scilla, der vi nå er. Litt lenger sør ligger Villa San Giovanni og enda litt lenger sør den større byen Reggio Calabria.

I morgen skal vi sykle de siste få kilometerne ned til Villa San Giovanni og ta båten over sundet.

Vi har f… meg syklet HELE Italia fastland på langs, fra Brennero til Messinastredet!!!

Det gjenstår fremdeles 40 mil på Sicilia, men når vi ser på kartet virker det nesten utrolig at vi har nådd helt ned hit – og det på bursdagen min!!

Noen har hatt mer uflaks enn oss
Overalt langs veien står minnesmerker over
folk som har kjørt seg i hjel eller blitt påkjørt...

Og stadig uten uhell av noen større art. Mette punkterte riktignok for 7. (!!!!!!!) gang i ettermiddag, jeg har aldri punktert. Nå trodde vi kanskje det skyldtes at hun hadde mindre luft i dekkene enn meg, men rett etter at vi fylte på mer punkterte hun igjen…. Theories, anyone?

De som har lurt på om jeg kanskje ikke var helt frisk i forgårs da jeg skrev at jeg savnet bakker kan nå ta det helt med ro! I går ble jeg godt og grundig helbredet - og fikk ytterligere påfyll av medisin i dag…

Antica Marina i Nicotera, flott sted

Kysten VIL liksom ikke legge seg helt flat og fortsetter å gi små og store utfordringer.

Fordi jeg har bursdag tok vi en kort etappe i dag (også) som i hovedsak bestod av en klatring OPP på et ”fjell” (550 moh) og ned igjen. Det tar på i 31 varmegrader! Folk SER litt rart på en når man står og heller vann inn i hjelmen...

Men utforkjøringene på andre siden var spektakulære, da!! 10 km utforbakke i 45 km/t - det svinger!! 

Natt til i dag ble tilbrakt en en liten badeby, Nicotera Marina. Ikke så mye å melde fra den egentlig, som alle andre badebyer langs kysten her er den så godt som vinterstengt. Men vi ble godt ivaretatt på hotell Antica Marina der de også hadde byens eneste restaurant. Enkelt, godt og uhyre billig – tenk å kunne bo godt og spise en helt anstendig middag for 88 euro totalt!!?

 I dag har vi smakt på frukten av disse
som en mild, søt plomme..... med MASSE stein....

Scilla

 I dag har vi  - i anledning dagen – tatt inn på et litt bedre hotell, i alle fall i navnet, her i Scilla – hotel Le Sirene. Scilla er en liten perle – blant så mange perler – så man får betale litt mer.

Rommet vårt på Le Sirene
Legg merke til Odyssevs, bundet til masten -
rett over sengegjerdet mitt...

Vi har sittet nede ved havet og drukket vin og spist panini og er egentlig fine i farten. Skal bare poste den her, så skal vi ut og nyte resten av bursdagen og den siste dagen på italiensk fastland (på en stund) 

De vinterstengte lido'ers land

Tomme lidoer....

San Francesco

I går ettermiddag slet vi oss opp fra hovedveien nede langs sjøen. Motet sank i takt med høyden opp gjennom de stupbratte gatene som snirklet seg oppover i byen. Makan til trist og kjedelig by! Skulle DETTE liksom være belønning for å ha syklet denne turen: Castrocucco - Paola??
Det er jo ikke DETTE man har gledet seg til å komme frem til der man har ligget og svettet seg frem langs veiene - en trist, bratt, eksosfylt og grå by??

Og hotellet var nå også noe for seg! Jeg mistenkte at det måtte være noe religiøst forbundet med det, for minibaren var tom og han her til høyre hang over senga som eneste pynt: San Francesco fra Paola. Gaten og hotellet het for sikkerhets skyld også San Francesco (gata her vi bor i natt heter også via San Francesco, så jeg antar at vi snakker om en meeeeget berømt herre)
Mye snakk om charitas i forbindelse med San Francesco. Charitas betyr - i følge wikipedia - "Love of God" og "Charity", veldedighet - gjøre gode gjerninger.
Vel - kommer tilbake til det.


Nok en gang ble vi lurt av førsteinntrykket. Paola hadde selvfølgelig sin fine gamle bydel, med trange gater, smug og piazzaer omkranset av småbutikker, ristoranter og andre tilbud.
SOM byene forandrer karakter når mørket faller på!! Med litt lyssetting endres fasadene dramatisk. Plutselig ble Paola VAKKER!

I en ikke ALT for
fjern fortid....

Vi spurte hotellmannen hvor vi burde spise, fulgte hans råd og nok en gang fikk vi en av disse fantastiske matopplevelsene på et sted som ser SÅ unnselig ut fra gaten.
Inne på "Vecchia Paola" fikk vi et herlig måltid, herlig carpaccio som antipasto og penne con funghi porcini (penne med steinsopp i fløtesaus) som primi. Verten kom med et lurt smil og et fat med bittesmå chillier og bød oss til pastaen. Vi tenkte at dette var en turisttest, så vi tok selvfølgelig for oss for å kjekke oss - men det var et perfekt tilbehør til fløtesausen. Husets vin, vino della casa, er ikke alltid superbra, men her VAR den det. Fyldig og smakfull og kostet nesten ikkeno'... Nam, nam, nam....
Og selvfølgelig ble det hele avrundet med gratis limoncello,en fin gest!

Morgentrafikk i Paolas gamle bydel

Som i de fleste andre italienske byer vi har vært er ikke gatene og husene i de gamle bydelene designet for dagens biltrafikk. I den tiden de ble bygget var det sikkert  beregnet på fotgjengere og en sjelden hest og kjerre. Derfor er det alltid trafikkaos inne i de smale gatene og plassene. Trafikkpolitiets hissige fløyter blander seg med tuting og rusing av biler og mopeder som vil fram. Trafikkbetjentene gjør sitt beste for å holde styr på trafikken, bøtene hagler til feilparkerte biler og ingen nåde vises.


Men vi skal ut på veien igjen - dagens tur: Paola - Pizzo.
Terrenget er mye snillere nå. Fremdeles er det plenty høye fjell i øst som har utløpere ned mot sjøen, men de stopper og etterlater seg en mye bredere landtunge langs sjøen enn lenger nord. Det gjør det mulig å sykle ganske så flatt, faktisk så flatt at det er på grensa til litt kjedelig.
Trodde ikke jeg noen gang skulle høre meg selv si det, men det er nesten så jeg savner litt bakker i blant :-)

Strendene, lidoene, er flotte og uendelig lange.
Båtene er tatt på land og står og venter på bedre tider neste sommer. For en nordmann virker det helt naturstridig å ta opp båten mens det fremdeles er 30 varmegrader, men ferien ER slutt.
Overalt ser vi arbeidsfolk som er i ferd med å ta ned strandbarer og andre bygg for vinteren - ALT demonteres og kjøres vekk. Hvorfor fjerner de ALT? Venter de høststormer?

Noen ristoranter holder åpne langs veien og da det var lunchtid stoppet  vi hos Zio Artu, Onkel Artu.
Vi kan ikke noe for det, men vi faller for steder med hyggelig personale som ubedt setter foran deg antipasti med ristet brød med hvitløkssmør og tapenade - og som ikke vil la deg gå før du har smakt på husets tiramisu. Kjempetrivelig!

Kanskje HADDE San Franscesco med sin "charitas" virket inn på oss i natt, for vi hadde et par opplevelser i dag som gikk på det med gode gjerninger....
Vi hadde var slitne, hadde sluppet opp for vann og stod i skyggen utenfor en port langs hovedveien og hvilte rumpene våre litt. Jeg spurte signoraen som holdt på i hagen innenfor om jeg kunne ta litt vann fra hageslangen hennes. Men nei, det var ikke drikkbart.
Men VENT, sa hun, jeg går og henter! Straks etterpå kom hun tilbake med en diger flaske med iskaldt vann fra kjøleskapet. Kaldt vann når man er tørst kan bare ikke verdsettes høyt nok!
Vi hadde en hyggelig liten prat der ved porten, hun og barnebarnet som hun passet syntes nok det var litt artig, for det var første gang to utenlandske syklister hadde stoppet foran DERES port :-)

Litt senere fikk vi sjansen til å gjøre en god gjerning selv, da vi støtte på en syklist (den første vi har sett på flere dager)  som gikk og trillet og var så lei - med sin spillernye, men akk så punkterte sykkel. Han hadde reserveslange, men ikke pumpe. Og aldri hadde han skiftet en slange før heller, skjønte jeg. Så, vi var happy med å kunne gi en håndsrekning og så regner jeg med at San Francesco sitter og smiler og drar seg litt i skjegget der hvor han sitter....

Mette punkterte også i dag - for 4. gang!?!?
Jeg begynner å lure på om hun styrer etter alt det fine, glitrende hun ser på bakken?

Her står syklene trygt parkert
i via San Franscesco

Vi er kommet til Pizzo, som ved siden av å være kjent for å være en særs vakker by er kjent for sin gelato "Tartufo".
Fordi den likner på en trøffel, off course.
Det er en vaniljeis med en kjerne av sjokolade og sjokoladestrø utenpå.
Det påstås at den er berømt i hele Italia, ja i hele VERDEN!! Den ligger faktisk på 5. plass på scoringen over de beste italienske dessertene.
Vel, vel, den var god, men ikke SÅÅÅ god, da...

Litt vel søt med all den sjokoladen.

Tartufo. Rappet dette bildet på nett,

mitt så liksom ikke like

lekkert ut....

Gutta spiller fotball på piazzaen i Pizzo.
Bommer de her går resten av kvelden med til å lete etter ballen nede i nedre-byen....

Intet nytt fra vestfronten!

Har ikke så mye å fortelle idag uten å stå i fare for å gjenta meg selv.
Kysten har flatet litt ut og byr ikke på SÅ mye utfordringer - heldigvis. Alt med måte!
Her er stadig vakkert og det er åpenbart et veldig populært ferieområde
Dagens tur: Castrocucco - Paola

Kommer sterkere tilbake når jeg har noe å berette!

Pianura! O discesa!

Veien blir til mens man....eeeeehhh...graver

Her går det 500 meter
til værs på veier som får
Trollstigen til å fortone seg
som E18... 

"Pianura! O discesa!"
Vi startet dagen med å klatre opp 500 meter på noen få km og var litt spente på veien videre.
Gamlingene på baren oppe i San Giovanni di Piro beroliget oss med at HELE resten av veien var bare sletter eller utforbakker. "Dere er framme om 2 timer! Eller 2 og en halv!"

Enda en gang trodde vi på dem - utrolig at vi aldri lærer :-)
Disse gutta har har nok kjørt bil nedover kysten en gang, men har aldri syklet en meter utafor landsbyen sin...

Jeg er så sliten i dag....
Jeg trodde det var fordi vi ikke spiste lunch (i dag heller) og gikk tomme. NÅR skal vi lære!?!?!?
Og Mette punkterte selvfølgelig igjen....

Ooops...osv osv...

Men tallenes tale er klar, se på dagens tur: Palinuro - Castrocucco Vi har 1808 høydemeter i dag. Det er 400 MER i dag enn på noen tidligere etappe, inkludert klatringen over Apeninnene!!
Tror det er greit å være sliten i dag, jeg!

Disse rakkerne finnes absolutt overalt, kule kiser!

Dette er en vanvittig flott kyst! Dette, mine venner, er området dere skal feriere i, uansett om det er langt hjemmefra! Det likner litt på Amalfi innimellom, bare med MYE bedre plass.
Det minner av om Hellas - med klipper og blågrønt vann.
Glem alt du har hørt om sør-Italia, kaos og rot - her er det FLOTT. Ordna forhold, hyggelige mennesker, fine hoteller og herlig mat.

Rio de Janeiro??
Nope - Maratea

Og - når man ber om et glass hvitvin - får man et DIGERT glass med lett frizzante hvitvin og litt snacks, og vips er alt dagens slit glemt.
Italienerne elsker unger... akkurat nå går hotelleieren ("nonno" - bestefar) fram og tilbake med barnebarnet i pysjamas på plassen foran hotellet før ungen skal legge seg. Og nonno er helt bløt...

Skogbranner har herjet i området, trist syn noen steder...

"Gå på tærne så du ikke sklir på jernet"

Kjerringh.... i ferd med å
forsere brattbakken. Selv ligger
jeg halvdød i bånn....

Hjertet hamrer som en ensylindret snekkemotor på fullt turtall, de siste sekundene før den skjærer seg.

Pusten går i hivende tak, oksygeninntaket funker ikke lenger.

Svetten drypper fra kanten av hjelmen ned over solbrillene og gjør det vanskelig å se.

Inne i hjelmen er det 90 grader. Vannet jeg helte inn i den istad er for lengst fordampet og jeg har ikke mer. En sky av damp står rundt hodet.

Leggene skriker og lungene er i ferd med å kollapse.

Og g langt der oppe springer hun så lett, den f…. kjerringa og roper ”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet”

I sånne øyeblikk er det lett å hate……

Dagens tur: Agropoli - Palinuro

Det begynte (og sluttet) så bra i dag.

Vi dro utover denne kysten som kalles Costa Cilento, og jeg sier dere: Vi har funnet vår kyst!!!!

Eller sagt på en annen måte, La Costa Nostra – den er kriminelt fin!
Her ligger perlene på rekke og rad.

Det er stille og fredelig og eksepsjonelt lite trafikk langs veiene.

Pisciotta

Det er mulig vi blir litt lurt fordi det er utenfor turistsesong. 

Italienerne begynte skolen denne uka og det er blitt merkbart stillere. Og hit ned tror jeg ikke de utenlandske turistene finner veien i samme grad som lenger nord.

Agropoli er en by vi kan anbefale som reisemål, her ville mange ha likt seg. Her finnes absolutt alt av fasiliteter samtidig som det er en vaskeekte italiensk by.
Vi bodde på verdens hyggeligste lille hotell, Vecchio Saracino, der vi fikk kaffe og vann da vi kom og oppskåret frukt og hjemmelaget kake til frokost. Sånt har vi ikke vært bortskjemt med.

Skulle jeg kjøpt et sted i Italia hadde jeg kikket på kysten mellom Agropoli og Pisciotta. Frodig, grønt, variert og vakkert….. Fine, offentlige strender. Santa Maria Castellabate, Acciaroli, Pisciotta - HIT skal vi tilbake!!

Bukta der Palinuro lokker i det fjerne....

Men tilbake til starten; Vi rota oss bort i en forunderlig vei i dag. Den var merket som vanlig ”riksvei” på kartet, men herregud – der kom den ene bakken etter den andre, så bratte at vi måtte gå av syklene og dytte. Det nyttet bare ikke sitte på, da bare tok vi baklengs salto ned bakken igjen (nesten, da…) Noen steder var det så bratt at man begynte å skli baklengs nedover igjen på metallbeslaget under sykkelskoene. Det var da de bevingede ord falt….

”Gå på tærne så du ikke sklir på jernet” 

Helvete!!!

Det hjalp selvfølgelig ikke at vi atter en gang hadde glemt å spise. Det eneste vi hadde hatt i oss siden frokost var en kakebit som vi stjal på hotellet før vi dro.

Men SÅ var vi da omsider oppe og alt var glemt i utforkjøringene ned mot Palinuro og en velfortjent øl på balkongen på Hotell Eden…

Oooops, she did it again.....

Vi har begynt å forhåndsbestille hotell nå. Det er veldig bra rabatter å få på sånn siste-sjans booking, vi må bare vite hvor langt vi kommer hver dag.

         - HERREGUD, nå begynner fordundre meg kirkeklokkene igjen for andre gang på 13 minutter!?!?!?!?

Vi opplever at folk her nede er vennligere og roligere enn rundt byene og turistattraksjonene.

   - Men i svarte - der begynner de IGJEN!?!?! Hva er dette for et sted??

Og mat- og drikkeopplevelsene står i kø....

   - Men i aller heite, hule...?????????