Helgelandskysten; Fra fricamping til Michelinopplevelser og et digert høl

Vi fortsetter turen sørover med sykkel og følgebil.

Folket på vei over Helgelandsbrua, en luftig opplevelse

 

Planespotting i Sandnessjøen. Broren i
forgrunnen, en av søstrene i bakgrunnen

I dette strekket er det mye tunneler og folk er litt slitne i beina fra dagen før så vi ender med å kjøre en hel del og  tar kvelden nede i Sandnessjøen på en campingplass sør for byen.
Her kan vi glede oss over en natt i hytte og umiddelbar nærhet til flyplassen. For oss søringene er det moro å stå og betrakte Widerøes små maskiner komme og gå på rullebanen rett bortenfor hytta.

Om kvelden tar vi med grillen ned til sjøen og nyter en herlig varm kveld i sola, omtrent som på hytta  i Sandefjord, men med en noe mer spektakulær utsikt.

Fin kveld i sola

Campingen ligger rett nedenfor fjellene De syv søstre og morgenen etter pakker vi i bilen og drar bort til søstrene, nærmere bestemt ved foten av to av dem - Skjerdingen og Tvillingan.
Ingen dag er jo komplett uten å klatre rundt i en steinur med hamrende puls og hvesende lunger, så vi går og krabber oss opp.

Frk. Skjerdingen og frk. Tvillingan bak, tullingan foran

Pusten er ikke hva den en gang aldri har vært - og spesielt ikke etter all ond lediggangen i forbindelse med skulderen...

Campinplassbestyreren anslo at dette er en tur som ville ta oss omtrent like lang tid som rekorden på ALLE toppene; 3 timer og 43 minutter (!!!!)
Det finnes en del galne folk der ute som er skrudd sammen av noen ganske andre materialer enn undertegnede,,,,

Bratt!

NOEN av oss føler at de MÅ helt til toppen på Skjerdingen, mens andre synes det er tilstrekkelig å nå det punktet der man må velge mellom søstrene - man skal jo ikke forskjellsbehandle!

Oppe på toppen treffer Mette og Marianne selvfølgelig Guri, en kjenning fra Ås - hvor ville vel være mer naturlig?

Utsikt fra toppen (nesten)

Etterpå "gjør" vi Sandnessjøen mer eller mindre ufrivillig. Vi må jo blant annet rette opp igjen etter tragedien i Kilboghavn...
Men den lille byen viser seg å ha flere enveiskjøringer og et mer intrikat kjøremønster enn Oslo-helvetet, så selv om vi vet omtrent hvor polet er ender vi med temmelig mange æresrunder.
Vi får i alle fall sett byen - noen ganger.

Helgelandskysten var en viktig del av tyskernes "Festung Norwegen" under 2. verdenskrig
Her er utsikten fra et av kanonfortene de bygde, Grønsvik Kystfort

Marianne er ivrig på at vi skal "fricampe". Dette forslaget kommer opp igjen og igjen og støttes av hennes mor og bror, men faller ikke i spesielt god jord hos hennes mer tilårskomne og komfortsøkende far. Ingen do og kjøkken, ingen butikk, dårlig bunn for telt, ingen strøm, ikke vann...
Vel vel, jeg må gi meg for overmakta og vi tar fergen ut til Dønna og finner Breivika, visstnok et populært sted for den slags trasige aktiviteter.

Camp Breivika

Bjelland inntar hvilestilling

Men det viser seg jo å være SÅÅ flott! En nydelig strand med en perfekt mark for camping på oversiden, rett under fjellet Dønnamannen.
Mette og Marianne prøver seg på en liten topptur men stoppes av tåke. Mads og jeg drar og handler og går ellers tur langs sjøen.
Det er faktisk så bra på Breivika at vi tar 2 netter der. Det er dessverre ganske kaldt, det blåser og vi blir etterhvert ganske kraftig forkjøla (tror vi, i alle fall i disse Coronatider...?)
Første kvelden nøyer vi oss med å sitte rundt grillen, men neste fyrer vi videre med noe ved noen hadde etterlatt seg. Så tar det ene det andre, Mads stikker ut i krattskogen bak stranda med saga og kommer halende ut med noen stokker av nedfallsved (sier han i alle fall), så det blir etterhvert et riktig så trivelig leirbål som varmer godt.

Leirbål på Breivika

Rundt oss sitter folk og fryser og jeg har et snev av dårlig samvittighet for at vi ikke inviterer dem inn i varmen, men det går fort over.

Marianne fricamper - før regnet kom....

Marianne tar fricampingen sin enda et hakk videre og legger seg i sovepose nede på stranda.
Siden det er så lyst legger hun noe over fjeset for å få sove og merker derfor ikke regnværet som
kommer trommende før hun plutselig er nesten gjennomvåt og må berge seg inn i teltet. Det ble en litt tvilsom natt for stakkaren.
Men kanskje greit at det gikk slik, ingen tenkte på at sjøen kunne ha dratt avgårde med luftmadrassen med henne oppå :-)

Den glade husmor på Breivika

Apropos vind - På Reipå camping før Kilboghavn legger jeg merke til at de har tjoret en sånn
grillhytte fast til bakken med stålvaiere! Jeg spør om dette virkelig er nødvendig?
Hun ser litt skeptisk på meg (søringen) og forklarer at etter at garasjen forsvant vinteren for noen år siden hadde de tjoret både grillhytte og alle utleiehyttene :-)
Litt heftigere forhold enn vi er vant til her hjemme...

Folk hjemmefra varsler, avisene og NRK melder om det; Kaos i fergetrafikken på Helgelandskysten!
Og ikke nok med det, det fortelles tåredryppende historier om folk som har overnattet i bilene sine i enorme fergekøer, spesielt på akkurat den distansen vi skal for å komme oss innover fra Dønna; Tjøtta - Forvik.
Vi blir en smule urolige, men vi ser gudskjelov aldri noe til disse enorme køene. Likevel er det åpenbart mye mer trafikk nordover enn sørover, så det var nok et heldig trekk at vi bestemte oss for å reise mot strømmen; fra Bodø og nedover!

Torghatten camping sett oppe fra hatten.

Neste etappe er full av tunneler og ikke mindre enn tre fergestrekninger og blir tatt i bilen av samtlige. Det er fantastisk mye vakker natur å se. Fjellene er fremdeles ville, men litt mindre alpine enn lenger nord.
Men jeg som sitter i bilen dagen lang griper meg igjen i å være litt skuffet over at det er så lite ANNET å se! Vi så en robåt med en 4-hester på da vi var på Breivika, men det er er i grunnen det eneste vi har sett av aktivitet på havet bortsett fra fergene.
Jeg hadde trodd det ville være flere fiskevær, mer folk, mer hjeller med tørrfisk etc?

Mads prøver å grine seg til en Gråtass på Torget.
Han fikk det ikke denne gangen heller.

Vi ender opp på øya Torget sør for Brønnøysund, på en flott campingplass ved foten av Torghatten. Vi hadde googlet plassen før vi dro fra Breivika og hadde sett at mange omtalte maten på den tilhørende restauranten i blomstrende ordelag. "Fantastisk, men dyr" var omkvedet.
Vi enkle fricampere får jo litt hakeslepp da vi hørte prisen for 8-retteren, men tenker at vi ikke kan la denne sjansen til et festmåltid med lokale råvarer gå fra oss.
Og for et festmåltid det blir!!!
Vi tar vinpakke til og bare de kombo'ene med mat og vin er verdt prisen!!

Røket laks med honningristet knekkebrød.....

 Det aller meste er sjømat hentet fra området; laks, kveite og torsk, dessuten suppe på egendyrket asparges og erter, røsti (av egne poteter, selvfølgelig) med løyrom og rømme, ripssorbet med bringebærsaus, sjokoladetrøfler, rømmegrøt...
Kontrasten fra fricamping i telt med bål, øl og pølse til hvite duker, denne matopplevelsen og engangs frottèhåndklær på do blir STOR :-)

Ripssorbet med bringebærsaus og
-strø, ristet hvit sjokolade

Etter noe slikt er det greit å røre litt på flesket, så dagen etter er det tid for Torghatten.
Vi starter med å gå opp fra campingplassiden. Fjellet er ikke så høyt, men ganske bratt i partier. Belønningen er en fantastisk utsikt på toppen over de lave øyene i havet rundt. Etterpå går vi ned igjen og rundt på baksiden og opp igjen gjennom hullet. Det er så mye større enn jeg hadde forestilt meg! Et digert hull vasket ut av sjøen fra begge sider en gang da landet lå mye lavere enn i dag. En meget spesiell opplevelse!


En liten video oppe fra toppen.
Marianne misforstod litt det der med en 360 graders....
360 på toppen av Torghatten

Jeg har stjålet dette bildet fra ut.no
for å se hullet fra avstand.
Det er tatt fra baksiden der vi gikk inn.

Mette på vei inn i Torghatten-hullet

Folket sykler inn til Brønnøysund der vi har fått tak i et trivelig lite airbnb-hus. Trusselen om regn og skitvær ligger over oss hele tiden så vi vil gjerne under tak. Både Mads, Marianne og jeg er ganske sylta nå, så den planlagte dagsturen ut til Vega dagen etter går i vasken - til Mettes store fortvilelse. "Åååå, så kom jeg meg aldri til Vega", jamres det..

Hurtigruta på vei ut fra Brønnøysund

Vi bestemmer oss for at nok er nok og tar fatt på hjemturen.
Brønnøysund-Ås via Dovre og Oslo er en seig tur! 90 mil og 15 timer seinere, ca 3 på natta er vi hjemme - ganske segne. Marianne har øvelseskjørt mesteparten av veien både opp og ned og må da snart være klar for å få lappen :-)
Pusene er lykkelige for å se oss selv om de har fått godt stell av snille nabo Rolf Otto.
Miller har hatt kvalitetstid med onkel Otto i snart 14 dager.
Det skal bli fint å se ham igjen også når samtlige snart reiser til hytta resten av ferien!

På sykkeltur langs Helgelandskysten - med og uten sykkel

Vi skriver det Herrens Coronaår anno 2020 og som for alle andre er det ferie innaskjærs som gjelder i år. Som veldig mange andre sørpå har vi vendt blikket nordover. Endelig skal Mette få vilja si - dette blir året vi skal oppleve Kystriksveien (fylkesvei 17)  langs Helgelandskysten - på sykkel.
I alle fall Mette, Marianne og Mads...

Jeg hadde et spektakulært tryn på rulleskøyter i april; alt for fort ned en bakke, mistet kontrollen og dro rett i grøfta i 45 km/t.
Når en stakkars skulder skal holde igjen for 90 kg Bjelland som kommer bak gikk det som det måtte gå. Jeg kjente det knaste da jeg skulle reise meg, guffen følelse...
Det ble operasjon på Ahus der de skrudde sammen bitene. Hadde flaks fordi det nesten ikke var folk der pga Corona og de hadde akkurat åpnet opp igjen etter å ha vært mer eller mindre stengt. De var faktisk ganske glade for å få "kunder". Som hun ene pleieren sa - da jeg beklaget at jeg hadde gjort dette akkurat når vi hadde fått beskjed om å skåne helsevesenet for unødvendig støy - "Jaja, men se deg rundt'a - ser det ut som om vi har det travelt, eller?"

5 uker etterpå måtte jeg under kniven IGJEN fordi det gikk infeksjon i bruddet; Gammelt metall ut, rens og spyl og ny og større plate og skruer inn. Lå innlagt en uke mens de forsøkte å finne rett antibiotikakur.
Så i år tar jeg ikke sjansen på å sykle. Jeg er i det hele tatt blitt som en gammel dame som er engstelig for å falle ;-)
Derfor kjører jeg følgebil og resten av familien kan nyte at vi kan ha med alt mulig stash og de slipper å ha bagasje på sykkelen.

Vi startet med to lange transportetapper, først Ås - Steinkjer og deretter Steinkjer - Saltstraumen. Marianne er sjåfør, hun skal ta lappen i sommer og trener treningen.
Ikke så mye å melde fra den turen.
Sånne biletapper er rimelig kjedelige til tross for både hjort, elg og reinsdyr over veien underveis.


Marianne badet i Snåsavannet og mente å merke en helt spesiell effekt, hun fikk veldig varme hender etterpå, sa hun?
Jeg tror det bare var j... kaldt.

Snill start på campinglivet---

Snåsavannet

I Mosjøen var det en eller annen som fant ut at å gå rett fra koma i bilen til en rask tur opp en 3000 trinns sherpabygget trapp ville være en glimrende ide. Dette var jo selvfølgelig fint, men resulterte også i at hele familien var latterlig støle etterpå. De presumptivt sprekeste menneskene på campingplassen så i flere dager ut som en gjeng hundreåringer på luftetur der de stønnet og bar seg på vei inn og ut av teltet

Mosjøen laaaangt der nede

Sprekinger på vei opp Mosjøtrappa

Vi hadde debuten som campingturister i Saltstraumen rett før Bodø.

Kjente litt på at vi var ganske rustne på camping og hadde med oss en pakke fordommer mot alle de ANDRE som vi måtte bite i oss etterhvert.
Vi skulte f.eks. stygt da det kom to flak av noen amerikanere med en gjeng suspekt utseende folk som la seg til ved siden av oss. Men det viste seg å være verdens fredeligste folk som la seg tidlig og var oppe med fuglene. Jeg er redd det var vi som bråkte mest...
Er imponert over hvor bra campingplassene har blitt, med gode fasiliteter - kjøkken, bad og vaskemuligheter.
Sånne teltere som oss er nesten i mindretall, bobiler og campingvogner i alle størrelser dominerer der vi har vært. Det hele foregår stort sett stille og rolig.
Vi har vært skitheldige med været så langt, stort sett sol og flott, men også noe vind.

Campingdebut!

Vakkert ved Saltstraumen

Vi har pakket bilen til randen sånn at vi  omtrent må bruke skohorn hver morgen for å komme avgårde.
Bord og stoler, primuser, kopper og kar, oppblåsbare madrasser, dyner og puter, mat, vin og øl, sandaler, sykkelsko og fjellsko, badetøy og dunjakker - Glamping kalles det visst.

Skikkelig Saltstraumsøl!

Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm, gjorde stort inntrykk med sine strie stryk og strømvirvler. Fascinerende å se havet oppføre seg som en elv!

Liten videosnutt fra Saltstraumen:
https://youtu.be/2wTSSXOOBUk



Naturen på første del av Helgelandskysten er utrolig spektakulær. Alpine fjell skyter rett til værs fra havet, det ene høyere og flottere enn det andre. Veiene slynger seg rundt nes, inn i fjordarmer, opp og ned, temmelig så kupert for dem som sykler.

Glamping med bil har mange fordeler. På grunn av lange og gufne tunneler er den foreslåtte sykkelruta mange steder lagt bort fra fylkesvei 17. Vi har lært at fergesambandene som IKKE ligger langs denne veien slett ikke er enkle å ha med å gjøre. Det er så lite som 2 avganger om dagen noen steder og det gjør det krevende å planlegge. Da er det greit å heller kunne samles, laste syklene på bilen og KJØRE gjennom tunnelene isteden.

Full fart, Svartisen i bakgrunnen

Mange fine fergeturer

Fergetur:  https://youtu.be/F_wLHMaaNMQ


En annen ting vi har lært oss er at det ikke alltid finnes en Joker eller COOP rundt hver sving - det kan være laaaangt til neste butikk og åpningstidene er heller ikke som vi er vant til. Så det kan være lurt å planlegge handlingen litt også.

Se verdens vakrest beliggende Matkroken: https://youtu.be/aQcm0XN-ycM

På lørdag måtte jeg bråkjøre 2,5 mil ut til en utpost der det fantes en Bunnpris som holdt åpen til kl 16. Alt annet i området (og det var ikke mye) stengte kl 15!!
Jeg hadde ikke store forhåpningene til utvalget ute i huttaheiti, men der langt ute i havgapet finner jeg altså en Bunnpris med DET utvalget! Matvarer, byggevarer, fiskeutstyr, båter og påhengsmotorer - skikkelig kysthandelssted, veldig kult!

Fram til Kilboghavn hadde vi egentlig bare ET alvorlig uhell. Det skjedde på campingen da jeg måtte flytte litt på bilen fordi vi fant en bedre plass til teltet. Ulykkeligvis så jeg ikke posen med matvarer - og framfor alt vindunken jeg hadde handlet på Ørnes og som stod ved siden av bilen. En liten sving på rattet og - poff! - fikk vi sådd plenen med jasminris, vannet med den edleste franske Sauvignon Blanc og gjødslet med Tikka masala fra glass...
Det førte til en kortvarig og forbigående depresjon hos enkelte av turdeltakerne som hadde gledet seg til et lite glass vin etter syklingen. Vi klarte å skvise tre glass ut av vrakgodset, puh.... ;-)