Den store TET-offensiven, siste del

Bjelland krysser Rubicon - eller en liten sideelv til Rhinen var det visst

Fra nå av: Der vi før syntes det var ensomt, stille og forlatt - nå ble det nesten litt mye den andre veien igjen.

Byen Eindhoven viste seg å være verden største party-kryss!
Aldri i mine levedager har jeg sett SÅ mange skjenkesteder på et såpass lite areal; Gata ned fra hotellet vårt og veien som krysset over denne nede ved kirka.
Da vi gikk ut  tidlig kveld var det en jamn, fin, forventingsfull summing i lufta.
Da vi gikk hjem noen timer seinere var det blitt til et BRØL av skrålingen til 10.000-vis av feststemte nederlendere.

Om morgenen dagen etter fikk vi en ny erfaring som TET Nederland er kjent for: SAND.

Som vanlig taklet Odd Arne - som aldri har prøvd det før - det lett som ingen ting.
Undertegnede, med opptil flere sandtreninger bak seg, gikk på trynet. Verden er ikke rettferdig!

Litt seinere måtte vi krysse en laaang slette med sand.
Trickset med sand er egentlig å holde god fart, lene seg bakpå og la styret dingle fra side til side mens man stoler på at vi sånn i snitt kommer dit vi skal.
Men det var ikke så himla enkelt så lenge det også ble arrangert en slags form for turmarsj på den samme sletta. Jeg var LIVREDD for å velte over noen!

Erik The chef in action med en av mange retter

Vi var inne i pinsen, langhelg og med godt vær i vente. Så det var enormt mange ute og tråsyklet.
De fleste på elsykkel som her hjemme og mange med full oppakning med telt og det hele.

Det er i det hele tatt lagt VELDIG opp til sykling mange steder i Nederland;
Et bredt sykkelfelt på hver side og et smalt felt i midten som bilene skal dele på.
Her TULLER du ikke med syklisters rettigheter, altså!

Vi var blitt invitert av Erik, en venn fra en tidligere tur med MC Adventure Tours, til å ligge over siste natta hos ham i Tubbergen på vei hjem. 

I steinrøysa nedi bakken i Nederland

Erik, fruen og et par hjemmeboende sønner serverte en alldeles sinnsvak mengde herlig grillmat og øl i sitt hyggelige hus/hage.
En av sønnene ble forøvrig kastet ut fra rommet sitt og måtte bo i telt i hagen for å huse disse hersens bikerne - han påstod det var greit...

Det var vanskelig å komme seg fra bordet og til sengs i tide - men vi hadde fremdeles en god del mil til ferga siste dag så det var bare å bite tenna sammen og finne køya..
Det var utrolig deilig å tilbringe en kveld og natt IKKE på restaurant og hotell.

Paret er norgesvenner så det holder!
De reiser på ferietur til Norge hvert år og kjenner landet på kryss og tvers og langs adskillig mye bedre enn meg, pinlig mye bedre...
I hagen har de til og med bygget opp en steinrøys a la DNT, komplett med den røde T'en malt på toppen :-)

Avreise fra Tubbergen

Siste dag bød på rein og kjedelig transport opp til Cuxhaven og ombord i ferga til Kristiansand.

Vel ombord i MS Dramatica igjen - sammen med noen flere enn
de 5-6 syklene som var med nedover.

Det er ellers EN god ting med transportetappene - podcasts!

Fordi det er fomlete å prøve å styre NRK Radio-appen på mobil, med hansker, er det bare å la den ene avløse den andre.
Har hørt vanvittig mye interessant jeg nok ellers ikke ville ha valgt.
F.eks historien om Ari Behn, om Skandalefestivalen Quarten, om norske fremmedkrigere på begge sider, om meklinger i forliksrådet og "Balladen om Håkon Banken", den mediesky dansebandsmusikeren med de alvorlige tekstene fra sitt eget litt triste liv. 
En fyr man knapt har hørt om, men som har solgt enormt med kassetter(!) i et miljø jeg ikke kjenner.
Men skulle komme til å ferdes i fotsporene hans helgen etter da jeg var på gruskjøring på Finnskogen og i Värmland.

TET er ferdig....

SÅ - det var første tur langs TET, og hva har jeg lært?

• Det er komplett GALSKAP å tenke på å gjøre noe slikt alene!
  Jeg fatter virkelig ikke hva jeg tenkte på :-)
  3 viktige ting: 
• Sikkerhet - vi var heldige, det skjedde ikke noe. Men det KUNNE det lett ha gjort.
• Sosialt - topp å ha noen å dele turen med og Odd Arne var et ypperlig reisefølge.
• Pris - og da spesielt med tanke på overnatting, spleise på hotellrom.
  
  
• Man skal ikke undervurdere avstander. Spesielt ikke de dagene man kjører TET, vi var nede i under 10 mil pr dag noen ganger. Slik kommer man ikke til Italia!
  Og man skal ikke undervurdere hvor slitsomme transportetapper er, man får vondt over absolutt ALT - nevnelige og unevnelige steder.
  
  
• All den kule "Monsen-filmingen" jeg hadde planlagt ble det heller ikke så mye av....
  Du vet slik der Lars Monsen klatrer opp på en topp, setter fra seg kameraet og klatrer ned igjen, for så å la seg filme mens han klatrer opp igjen for å hente kameraet før han klatrer ned igjen.
  Slikt tar (for) MYE tid! :-)
  Men en liten filmsnutt blir det nå, utpå høsten på Geriatracks - på en skjerm nær deg.

• TET er gøy og skal gjentas!!!