Holy cow!

Hellige kuer vandrer rundt i gatene. 

Livsfarlig, vennlig, varmt, bråkete, hyggelig, masete, tiggere. overflod, søppel, skjønnhet, mat, sult, sol, stupmørkt, fattigslig, storslått, stank, blomsterduft,...
For et sted - kontrastene er enorme!

Man er på forretningsreise i India, må vite!
EVRY har kjøpt et IT-firma med flere tusen ansatte her nede som nå er blitt EVRY India.
Hit outsorces en haug med utviklingsoppdrag og driftsoppgaver, henholdsvis til Bangalore i sør, der jeg er nå. og til Chandigar i nord.

Vår lille fugl

Jeg er her nede for å møte utviklingsteamet "mitt" face to face for første gang.
Flyreisen fra Frankfurt foregikk med en Boeing 747, Jumbojet. Så skulle nå den guttedrømmen gå i oppfyllelse også! Og det på første klasse! Nåja, FØTTENE mine reiste i alle fall på første klasse hvis jeg strakk litt godt på meg der vi satt rett bak forhenget til de bedrestilte....

Marked

DET sier jeg; at når jeg en dag vinner i LOTTO skal jeg begynne å reise med første klasse på fly, det ser ganske digg ut!
Det er en LAAAANG tur, fremme på hotellet kl 4 om morgenen etter 21 timer på reisefot.

Morgenen etter er det klar for første hotellfrokost på Taj Gateway Hotel.
Det innebærer en rikholdig buffet av alskens indisk mat. Og når man ikke vet hva alt er skjer det jo slike ting som at man kombinerer tandoori chicken med melboller i sirup, nam, nam.

Slaktern

Krydder

Bangalore er en skikkelig mix av alt mulig. Flott og fælt, fattigdom og rikdom, hinduer, sikher og muslimer.
Jeg er overrasket over at en by som Bangalore har 25-30% muslimer. Jeg trodde alle reiste til Pakistan da delingen skjedde i 1947, men det stemmer selvfølgelig ikke! De sier India fremdeles er det landet i verden med størst muslimsk befolkning!

Nær hotellet er handlegata alle vil vi skal gå til - eller tror at VI vil til. Der har de Benetton, Nike og Levis, med andre ord alt det vi finner hjemme - samt tiggere. Men litt lenger unna - hvis vi klarer å krysse Mahatma Gandhi Road med livet i behold - finner vi markedene på Commercial Road. Det er en verden for seg!
Der finnes ALT, inne i små trange smug. Grønnsaker, sarier, krydder, kjøtt, gamle eksosanlegg, kosmetikk, plastartikler, fargestoffer, matboder.....
Butikkeierne sitter stablet opp midt inne i alle salgsvarene sine og byr frem varene sine. Ikke noe mas, ikke noe "special price for you, my friend", kun lutter smil og vennlighet og vi må GJERNE ta bilder. Vi ble faktisk ropt etter for å ta flere. Her er de ikke mye vant til turister!

Blomsterdamer og en linselus

Det eneste jeg ikke hadde sans for inne i der var kjøttmarkedene. Behandlingen av dyr er under enhver kritikk. Kyllinger stuet/buntet sammen i trange bur i stekvarmen, geiter og sauer stroppet fast ventende på slutten. Akkurat det der er på ingen måte bra.
Det er også mange hunder rundt her og de er stort sett i dårlig forfatning, fulle av utøy og haltende etter skader.

På vei tilbake må vi forsere tiggerområdet igjen. Jeg er dum nok til å gi en liten lapp til en jentunge med et lite barn på armen, og så til en til. Og VIPPS, dukker de opp - en hel skokk av dem - og de VET hvordan de gjør det. De henger på som klegg mens de banker deg på armer og bein; "Babu, babu, babu". Det føles helt forferdelig å nærmest måtte kroppstakle en 8-åring for å komme seg unna, men sånn blir det...

Hver morgen blir vi hentet av vår egen sjåfør, Rafee, og brakt til EVRY som ligger i en slags IT-park kalt Global Village. Igjen er kontrastene store! Rett utenfor porten til Global Village ligger salgsbodene tett og sauer og kuer vandrer gatelangs sammen med en masse folk. Søppel og skur, trafikk og mas. Men innenfor bommene er det plutselig stille, lite folk, rent og pent - en helt annen verden

Turen hit er et kapittel for seg, jeg blir helt utslitt av å sitte å "bremse" borte på min side. Trafikken er ultratett og det tas overhodet ikke hensyn. Fotgjengere synes fritt vilt. Det er så mange filer som det er plass til og noen til. Alle ligger på hornet uavlatelig,  uvisst av hvilken grunn, for ingen flytter seg. Men på en eller annen merkelig måte er det et system i galskapen. Vi ser merkelig nok aldri noen ulykker på de 4 dagene vi er på veiene.
På veien kommer vi forbi store mengder folk som vandrer langs veien. Fabrikkarbeidere, forklarer Rafee. Kvinnene må gå først, mennene kommer seinere. Fikk aldri spurt hvorfor, men man gjør seg jo noen tanker.

Er nok ikke bare-bare å være kvinne i India....

Selv om dette er de riktig fattige er kvinnene likevel så fantastisk flotte i sine Shalwar Kameez, disse lange kjortlene med bukser under. For noen sprakende farger og -kombinasjoner!! Rødt, gull, grønt, gult, blått, fiolett, rosa, hvitt, brunt, helt fantastisk!

Lover mange bilder av slike i neste blogginnlegg.




Disse fabrikkarbeiderne tjener rundt 350 rupees om dagen, noe som tilsvarer rundt 40 kroner...
Prisnivået her er lavt, men likevel, da!

Bangalore er en av 4-5 IT-sentra i India og de tiltrekker seg folk med høyere utdanning. Og med utdanning og behov for å flytte for å finne jobb forandrer bomønsteret seg og vi lærer et nytt begrep; Mens det vanlige har vært å bo sammen med foreldre og søsken dannes nå fler og fler "nuclear families". De er mer slik VI  er vant til - der både mor og far arbeider. Og de nøyer seg med ett, max to barn for å være i stand til å sikre fremtiden deres.

Kollegene tar oss med til et Shiva-tempel på en høyde i byen.
Prestene vandrer rundt med bar overkropp og et orange klede rundt
livet. Vi blir velsignet, men ettersom jeg ikke tør drikke vannet jeg får øst
opp i hånda er det ikke sikkert det virker.....

Stakkars sjåfør Rafee venter utenfor hele dagen. Men han er er like blid når vi omsider dukker opp igjen for å bli brakt tilbake til hotellet. Det er ikke måte på som vi blir dullet med hele tiden, de indiske kollegene vet ikke hva godt de skal gjøre for oss. Vi får i hvertfall ikke lov å gjøre noe selv! Det gir seg litt komiske utslag også, som når Rafee har fraktet oss til en restaurant for felles middag; Ber man om en øl er det straks 4 stykker som hiver seg på beina og løper i alle retninger for å sørge for at vi virkelig skal få den øl'en. Så noen ganger ender det nesten med at vi ikke får noe øl i det hele tatt fordi det kokte bort i forvirringen, eller så får man 4 stykker :-)
Middag for 9 personer, full buffet og drikke kom på drøye tusenlappen, a pro pos prisnivået...

Språk er en barriere. Selv om engelsk er det språket som binder alle de 30 ulike språkene i India sammen er det slett ikke så mange som behersker det noe særlig bra.
Kollegene er selvfølgelig språkmektige, men folk ute på gata er det stort sett ikke, eller snakker med en ganske tung dialekt.

4 dager i Bangalore går som en røyk!
Og vi lærer det igen; Vi nordmenn er noen superpriviligerte gullodd-vinnere!

Next stop Goa - det gamle hippiestedet på vestkysten der generasjoner av europeiske hippier har røyket sokkene sine, mer om det i neste innlegg.

Under en samling av diverse bilder fra Bangalore:

Solnedgang ved tempelet

Kollegene ved tempelet

Tata's "One lakh car", folkebilen som ikke skal koste mer enn en lakh =100.000 rupees = 12.000 kroner
I følge Mads overlever den ikke en kræsj med en europeisk sykkel

"Can I take a picture of you"?
"No!"
"But you all look so pretty in your Shalwars?"
"Ok!"

Grønnsaker og krydderurter

Krydder, ris og pasta (!?)

Fargede!! kyllinger......?

Fargepulver til flekken i panna

Hvor er NRK sin "plast-Line" når du trenger henne?

Peanøtter

Blomsterdamer UTEN linselus