Kaffe à la Ingrid Espelid - en dag på kaffeplantasje

En gjeng skikkelig hardbarka kaffeplukkere!

Da jeg var liten var det jaggu ikke mye å se på TV;

Bare sånn ca 5 minutter barnetv kl 18, Mandagsfilmen, Fjernsynsteateret med mer eller mindre obskure finske dramaproduksjoner på tirsdager og Detektimen på fredager – som man jo egentlig ikke fikk lov til å se.

Kaffefrukter

(Retrospektivt vil nå jeg hevde at de finske forestillingene var adskillig mye mer skremmende enn Krutrøyk, Columbo og Derrick til sammen! Noen jeg kjenner mener også at de ble alvorlig traumatiserte av Pompel og Pilt…)

Med dette magre tilbudet var det ikke rart at man benket seg foran skjermen når den blide vestlendingen Ingrid Espelid dukket opp med Fjernsynskjøkkenet innimellom.

Damen ble berømt for å lære opp hele det norske folk i å lage enkel og næringsrik mat og ikke minst for utsagnet – «og so har me juksa litt». 

Jaime og Marquesa

I disse slow-tv tider kunne man sikkert laget matlagingsprogrammer a la «Bergensbanen minutt for minutt» og vist pinnekjøttet koke i 4 timer, men Ingrid var effektiv og hadde alltid "juksa litt" og hadde neste steg gjort klart på forhånd!

 En smule avsporing dette her, men jeg kom til å tenke på Ingrid når vi var på gården til Jaime og katten Marquesa for å lære om kaffeproduksjon. 

Kaffeproduksjon er en omfattende prosess med mange steg men vi fikk være med på alt for Jaime hadde, som fru Espelid, alle steg klare.

Salento er midt i det største kaffeområdet i Colombia og her er drøssevis med småskala produsenter som driver på gamlemåten. Det skal være smått og økologisk for alle penga. Kjemikalier og kunstgjødsel er skjellsord og blasfemi!
De små bøndene er livredde for at store firmaer skal komme inn med stordrift – dels fordi de er motstandere av monokulturer som de mener ødelegger balansen i naturen, men også fordi slike store landeiere har en lang og voldelig tradisjon med å holde seg med private paramilitære grupper som terroriserer lokalbefolkningen.

Grei fangst!

OK - here we go, en kort innføring i kaffeproduksjonens edle kunst:

Først skal frukten høstes. Joda, strengt tatt skal det jo først plantes og stelles i noen år, men her har me juksa litt.
Her, så nærme Ekvator, er det egentlig ikke noen klare årstider. De høster mest kaffe i april-mai, men det modnes litt hele tiden.

De røde fruktene kjøres gjennom en kvern som skiller fruktkjøttet fra bønnene inni.

Bønnene er dekket av et slim og får ligge og gjære litt noen dager før de vaskes og legges til tørk i sola. 

Fjerning av fruktkjøtt

Tørking

Platanos

Fjerning av skall

Når de er tørre kjøres de i en ny kvern for å fjerne et tynt lag med skall.

Nå er bønnene klare til å brennes.

Det foregår i en stor panne over åpen ild med omsorgsfull røring og skarp overvåking.

Jaime fyrer opp i en gammeldags vedkomfyr og i stekeovnen baker han platanos samtidig, en grønn mat-banan som er uspiselig as is, men som blir søt og myk når den er stekt – skikkelig digg!

Brenning

Når kaffebønnene er brent sånn passelig males de, traktes og voilà! Coffee time!

Kaffen her er av en annen type enn den arabicakaffen vi drikker mest av hjemme, litt mer syrlig.

Colombianerne drikker den vanligvis tynn med ufattelige mengder sukker, eventuelt blandet med aguapanela, en slags sukkerlake fra sukkerrør.

Noe fryktelig skvip! Heldigvis laget Jaime en skikkelig kanne sterk kaffe til oss, han har nok hatt en og annen turist der før!
Sånn gikk no den dagen - skikkelig slow-tourism... J

Jaime demonstrerer korrekt bruk av trakteutstyr

Kolibri - det nærmeste jeg kommer til å være naturfotograf

Marianne planlegger vårkolleksjonen

Mads forklarer bikkja hvor vi kommer fra