Vi fortsetter turen sørover med sykkel og følgebil.
 |
| Folket på vei over Helgelandsbrua, en luftig opplevelse |
 |
| Planespotting i Sandnessjøen. Broren i forgrunnen, en av søstrene i bakgrunnen |
Her kan vi glede oss over en natt i hytte og umiddelbar nærhet til flyplassen. For oss søringene er det moro å stå og betrakte Widerøes små maskiner komme og gå på rullebanen rett bortenfor hytta.
Om kvelden tar vi med grillen ned til sjøen og nyter en herlig varm kveld i sola, omtrent som på hytta i Sandefjord, men med en noe mer spektakulær utsikt.
 |
| Fin kveld i sola |
Campingen ligger rett nedenfor fjellene De syv søstre og morgenen etter pakker vi i bilen og drar bort til søstrene, nærmere bestemt ved foten av to av dem - Skjerdingen og Tvillingan.
Ingen dag er jo komplett uten å klatre rundt i en steinur med hamrende puls og hvesende lunger, så vi går og krabber oss opp.
 |
| Frk. Skjerdingen og frk. Tvillingan bak, tullingan foran |
Campinplassbestyreren anslo at dette er en tur som ville ta oss omtrent like lang tid som rekorden på ALLE toppene; 3 timer og 43 minutter (!!!!)
Det finnes en del galne folk der ute som er skrudd sammen av noen ganske andre materialer enn undertegnede,,,,
 |
| Bratt! |
NOEN av oss føler at de MÅ helt til toppen på Skjerdingen, mens andre synes det er tilstrekkelig å nå det punktet der man må velge mellom søstrene - man skal jo ikke forskjellsbehandle!
Oppe på toppen treffer Mette og Marianne selvfølgelig Guri, en kjenning fra Ås - hvor ville vel være mer naturlig?
 |
| Utsikt fra toppen (nesten) |
Etterpå "gjør" vi Sandnessjøen mer eller mindre ufrivillig. Vi må jo blant annet rette opp igjen etter tragedien i Kilboghavn...
Men den lille byen viser seg å ha flere enveiskjøringer og et mer intrikat kjøremønster enn Oslo-helvetet, så selv om vi vet omtrent hvor polet er ender vi med temmelig mange æresrunder.
Vi får i alle fall sett byen - noen ganger.
 |
| Helgelandskysten var en viktig del av tyskernes "Festung Norwegen" under 2. verdenskrig Her er utsikten fra et av kanonfortene de bygde, Grønsvik Kystfort |
Marianne er ivrig på at vi skal "fricampe". Dette forslaget kommer opp igjen og igjen og støttes av hennes mor og bror, men faller ikke i spesielt god jord hos hennes mer tilårskomne og komfortsøkende far. Ingen do og kjøkken, ingen butikk, dårlig bunn for telt, ingen strøm, ikke vann...
Vel vel, jeg må gi meg for overmakta og vi tar fergen ut til Dønna og finner Breivika, visstnok et populært sted for den slags trasige aktiviteter.
 |
| Camp Breivika |
 |
| Bjelland inntar hvilestilling |
Men det viser seg jo å være SÅÅ flott! En nydelig strand med en perfekt mark for camping på oversiden, rett under fjellet Dønnamannen.
Mette og Marianne prøver seg på en liten topptur men stoppes av tåke. Mads og jeg drar og handler og går ellers tur langs sjøen.
Det er faktisk så bra på Breivika at vi tar 2 netter der. Det er dessverre ganske kaldt, det blåser og vi blir etterhvert ganske kraftig forkjøla (tror vi, i alle fall i disse Coronatider...?)
Første kvelden nøyer vi oss med å sitte rundt grillen, men neste fyrer vi videre med noe ved noen hadde etterlatt seg. Så tar det ene det andre, Mads stikker ut i krattskogen bak stranda med saga og kommer halende ut med noen stokker av nedfallsved (sier han i alle fall), så det blir etterhvert et riktig så trivelig leirbål som varmer godt.
Rundt oss sitter folk og fryser og jeg har et snev av dårlig samvittighet for at vi ikke inviterer dem inn i varmen, men det går fort over.
Marianne tar fricampingen sin enda et hakk videre og legger seg i sovepose nede på stranda.
Siden det er så lyst legger hun noe over fjeset for å få sove og merker derfor ikke regnværet som
kommer trommende før hun plutselig er nesten gjennomvåt og må berge seg inn i teltet. Det ble en litt tvilsom natt for stakkaren.
Men kanskje greit at det gikk slik, ingen tenkte på at sjøen kunne ha dratt avgårde med luftmadrassen med henne oppå :-)
Apropos vind - På Reipå camping før Kilboghavn legger jeg merke til at de har tjoret en sånn
grillhytte fast til bakken med stålvaiere! Jeg spør om dette virkelig er nødvendig?
Hun ser litt skeptisk på meg (søringen) og forklarer at etter at garasjen forsvant vinteren for noen år siden hadde de tjoret både grillhytte og alle utleiehyttene :-)
Litt heftigere forhold enn vi er vant til her hjemme...
Folk hjemmefra varsler, avisene og NRK melder om det; Kaos i fergetrafikken på Helgelandskysten!
Og ikke nok med det, det fortelles tåredryppende historier om folk som har overnattet i bilene sine i enorme fergekøer, spesielt på akkurat den distansen vi skal for å komme oss innover fra Dønna; Tjøtta - Forvik.
Vi blir en smule urolige, men vi ser gudskjelov aldri noe til disse enorme køene. Likevel er det åpenbart mye mer trafikk nordover enn sørover, så det var nok et heldig trekk at vi bestemte oss for å reise mot strømmen; fra Bodø og nedover!
Neste etappe er full av tunneler og ikke mindre enn tre fergestrekninger og blir tatt i bilen av samtlige. Det er fantastisk mye vakker natur å se. Fjellene er fremdeles ville, men litt mindre alpine enn lenger nord.
Men jeg som sitter i bilen dagen lang griper meg igjen i å være litt skuffet over at det er så lite ANNET å se! Vi så en robåt med en 4-hester på da vi var på Breivika, men det er er i grunnen det eneste vi har sett av aktivitet på havet bortsett fra fergene.
Jeg hadde trodd det ville være flere fiskevær, mer folk, mer hjeller med tørrfisk etc?
Mette og Marianne prøver seg på en liten topptur men stoppes av tåke. Mads og jeg drar og handler og går ellers tur langs sjøen.
Det er faktisk så bra på Breivika at vi tar 2 netter der. Det er dessverre ganske kaldt, det blåser og vi blir etterhvert ganske kraftig forkjøla (tror vi, i alle fall i disse Coronatider...?)
Første kvelden nøyer vi oss med å sitte rundt grillen, men neste fyrer vi videre med noe ved noen hadde etterlatt seg. Så tar det ene det andre, Mads stikker ut i krattskogen bak stranda med saga og kommer halende ut med noen stokker av nedfallsved (sier han i alle fall), så det blir etterhvert et riktig så trivelig leirbål som varmer godt.
 |
| Leirbål på Breivika |
 |
| Marianne fricamper - før regnet kom.... |
Marianne tar fricampingen sin enda et hakk videre og legger seg i sovepose nede på stranda.
Siden det er så lyst legger hun noe over fjeset for å få sove og merker derfor ikke regnværet som
kommer trommende før hun plutselig er nesten gjennomvåt og må berge seg inn i teltet. Det ble en litt tvilsom natt for stakkaren.
Men kanskje greit at det gikk slik, ingen tenkte på at sjøen kunne ha dratt avgårde med luftmadrassen med henne oppå :-)
 |
| Den glade husmor på Breivika |
grillhytte fast til bakken med stålvaiere! Jeg spør om dette virkelig er nødvendig?
Hun ser litt skeptisk på meg (søringen) og forklarer at etter at garasjen forsvant vinteren for noen år siden hadde de tjoret både grillhytte og alle utleiehyttene :-)
Litt heftigere forhold enn vi er vant til her hjemme...
Folk hjemmefra varsler, avisene og NRK melder om det; Kaos i fergetrafikken på Helgelandskysten!
Og ikke nok med det, det fortelles tåredryppende historier om folk som har overnattet i bilene sine i enorme fergekøer, spesielt på akkurat den distansen vi skal for å komme oss innover fra Dønna; Tjøtta - Forvik.
Vi blir en smule urolige, men vi ser gudskjelov aldri noe til disse enorme køene. Likevel er det åpenbart mye mer trafikk nordover enn sørover, så det var nok et heldig trekk at vi bestemte oss for å reise mot strømmen; fra Bodø og nedover!
 |
| Torghatten camping sett oppe fra hatten. |
Neste etappe er full av tunneler og ikke mindre enn tre fergestrekninger og blir tatt i bilen av samtlige. Det er fantastisk mye vakker natur å se. Fjellene er fremdeles ville, men litt mindre alpine enn lenger nord.
Men jeg som sitter i bilen dagen lang griper meg igjen i å være litt skuffet over at det er så lite ANNET å se! Vi så en robåt med en 4-hester på da vi var på Breivika, men det er er i grunnen det eneste vi har sett av aktivitet på havet bortsett fra fergene.
Jeg hadde trodd det ville være flere fiskevær, mer folk, mer hjeller med tørrfisk etc?
 |
| Mads prøver å grine seg til en Gråtass på Torget. Han fikk det ikke denne gangen heller. |
Vi ender opp på øya Torget sør for Brønnøysund, på en flott campingplass ved foten av Torghatten. Vi hadde googlet plassen før vi dro fra Breivika og hadde sett at mange omtalte maten på den tilhørende restauranten i blomstrende ordelag. "Fantastisk, men dyr" var omkvedet.
Vi enkle fricampere får jo litt hakeslepp da vi hørte prisen for 8-retteren, men tenker at vi ikke kan la denne sjansen til et festmåltid med lokale råvarer gå fra oss.
Og for et festmåltid det blir!!!
Vi tar vinpakke til og bare de kombo'ene med mat og vin er verdt prisen!!
Det aller meste er sjømat hentet fra området; laks, kveite og torsk, dessuten suppe på egendyrket asparges og erter, røsti (av egne poteter, selvfølgelig) med løyrom og rømme, ripssorbet med bringebærsaus, sjokoladetrøfler, rømmegrøt...
Kontrasten fra fricamping i telt med bål, øl og pølse til hvite duker, denne matopplevelsen og engangs frottèhåndklær på do blir STOR :-)
Etter noe slikt er det greit å røre litt på flesket, så dagen etter er det tid for Torghatten.
Vi starter med å gå opp fra campingplassiden. Fjellet er ikke så høyt, men ganske bratt i partier. Belønningen er en fantastisk utsikt på toppen over de lave øyene i havet rundt. Etterpå går vi ned igjen og rundt på baksiden og opp igjen gjennom hullet. Det er så mye større enn jeg hadde forestilt meg! Et digert hull vasket ut av sjøen fra begge sider en gang da landet lå mye lavere enn i dag. En meget spesiell opplevelse!
En liten video oppe fra toppen.
Marianne misforstod litt det der med en 360 graders....
360 på toppen av Torghatten
Vi enkle fricampere får jo litt hakeslepp da vi hørte prisen for 8-retteren, men tenker at vi ikke kan la denne sjansen til et festmåltid med lokale råvarer gå fra oss.
Og for et festmåltid det blir!!!
Vi tar vinpakke til og bare de kombo'ene med mat og vin er verdt prisen!!
 |
| Røket laks med honningristet knekkebrød..... |
Kontrasten fra fricamping i telt med bål, øl og pølse til hvite duker, denne matopplevelsen og engangs frottèhåndklær på do blir STOR :-)
 |
| Ripssorbet med bringebærsaus og -strø, ristet hvit sjokolade |
Etter noe slikt er det greit å røre litt på flesket, så dagen etter er det tid for Torghatten.
Vi starter med å gå opp fra campingplassiden. Fjellet er ikke så høyt, men ganske bratt i partier. Belønningen er en fantastisk utsikt på toppen over de lave øyene i havet rundt. Etterpå går vi ned igjen og rundt på baksiden og opp igjen gjennom hullet. Det er så mye større enn jeg hadde forestilt meg! Et digert hull vasket ut av sjøen fra begge sider en gang da landet lå mye lavere enn i dag. En meget spesiell opplevelse!
En liten video oppe fra toppen.
Marianne misforstod litt det der med en 360 graders....
360 på toppen av Torghatten
 |
| Jeg har stjålet dette bildet fra ut.no for å se hullet fra avstand. Det er tatt fra baksiden der vi gikk inn. |
 |
| Mette på vei inn i Torghatten-hullet |
Folket sykler inn til Brønnøysund der vi har fått tak i et trivelig lite airbnb-hus. Trusselen om regn og skitvær ligger over oss hele tiden så vi vil gjerne under tak. Både Mads, Marianne og jeg er ganske sylta nå, så den planlagte dagsturen ut til Vega dagen etter går i vasken - til Mettes store fortvilelse. "Åååå, så kom jeg meg aldri til Vega", jamres det..
Vi bestemmer oss for at nok er nok og tar fatt på hjemturen.
Brønnøysund-Ås via Dovre og Oslo er en seig tur! 90 mil og 15 timer seinere, ca 3 på natta er vi hjemme - ganske segne. Marianne har øvelseskjørt mesteparten av veien både opp og ned og må da snart være klar for å få lappen :-)
Pusene er lykkelige for å se oss selv om de har fått godt stell av snille nabo Rolf Otto.
Miller har hatt kvalitetstid med onkel Otto i snart 14 dager.
Det skal bli fint å se ham igjen også når samtlige snart reiser til hytta resten av ferien!
 |
| Hurtigruta på vei ut fra Brønnøysund |
Vi bestemmer oss for at nok er nok og tar fatt på hjemturen.
Brønnøysund-Ås via Dovre og Oslo er en seig tur! 90 mil og 15 timer seinere, ca 3 på natta er vi hjemme - ganske segne. Marianne har øvelseskjørt mesteparten av veien både opp og ned og må da snart være klar for å få lappen :-)
Pusene er lykkelige for å se oss selv om de har fått godt stell av snille nabo Rolf Otto.
Miller har hatt kvalitetstid med onkel Otto i snart 14 dager.
Det skal bli fint å se ham igjen også når samtlige snart reiser til hytta resten av ferien!
Dere levendegjør turene deres helt fantastisk.
SvarSlett