Hot steamin', swingin' New Orleans

Street car i New Orleans

Vi kjører vestover og krysser fra Florida, gjennom Alabama, Mississippi - helt til New Orleans, Louisiana.
New Orleans var VIRKELIG noe for seg selv! Selv om han gamle mannen på trikken påstod at det var blitt så stille etter "Katharina" var det endelig nok liv fremdeles!
Vi tok inn på et skikkelig rustikt hotell litt i utkanten, "The Historic Street Car Inn" - et gammelt, smalt, langt og høyt, sikkert pillråttent hus - men med masse sjarm!
Her bodde vi to netter mens vi trålet opp og ned gatene i byen, enten til fots eller pr street car.
Trikkene var attraksjoner i seg selv - de gikk så tregt at man sannsynligvis alltid ville vunnet på å gå til fots, men de var noen skikkelig kule gamle skranglekasser!

Typisk hus i the french quarter

Vi trakk selvfølgelig dit alle andre går i New Orleans - til "The French Quarter", en fantastisk bydel med en kvadratur av samle gater kranset av gamle hus med støpejernsverandaer og blomsterkasser.
Det myldrer av gallerier, antikvitets-sjapper, serveringssteder av alle slags typer - og fremfor alt; Musikk!!
Av alle slag! Jazz, blues, funk, rock - ute på gatene og inne på barene. For et liv!

Liv på VASO bar

Som i Savannah er det her også tillatt med "Drinks to go", noe som er kjempepopulært. Folk sirkulerer rundt i gatene med en drink i hånda, en øl - eller hvorfor ikke en gallon med daiquiri!!? (Helt seriøst - 3,8 liter!)
Vi endte opp på en bar i Frenchmen Street og fikk en saftig dose funk/soul der. Bandet var ikke like samspilte hele tiden, men som resten av byen var det hett, skakt og kult! En helt topp kveld!

Elvedamper

Skovler

Dagen derpå roet vi ned med et elvecruise på en replika av en elvedamper fra DEN tiden - Steamboat Natchez.
Den var dampdrevet, kullet riktignok erstattet med olje, men forøvrig var den som de gamle skutene. Drivverket var hentet fra en taubåt fra 1870, ganske fascinerende å kikke inn i maskinrommet og se de enorme stemplene som driver skovlene bak - og den gjorde bra fart!
Dessverre var ikke dette den mest interessante delen av Mississippi, kranset av sukkerfabrikker og oljeraffinerier. Det beste med turen var kanskje lunsjen som var både god og STOR!

Måtte roe kropp - og ikke minst mage - og tok en pause på hotellet. Benyttet også anledningen til å få vasket litt klær på et naboetablissement; "Lucky's lounge, grill, laundromat and gameroom"
Ganske sært å komme inn på et sånt sted, fullt av litt slitne, men hyggelige typer - få seg en øl i baren og begi seg inn på bakrommet der de har snooker table og - vaskemaskiner og tørketromler! :-) Til alt overmål drev en fyr en slags liten frisørvirksomhet der også!

På kvelden var det selvfølgelig tilbake til The french quarter, gjennom litt andre gater. Vi traff visst hovedgata for oss gutta: "We know what you like - titties and beer" :-)

Folk er hyggelige, interesserte og pratsomme.
Marianne i prat med Rita på trikken

Etter å ha fått med oss litt ordentlig moral i form av en dose gospel fra en helt utrolig dame som syklet syngende rundt i gatene på gospelmobilen sin - en kraftig LED-opplyst trehjulssykkel med musikkanlegg, behengt med bibelsitater - endte vi selvfølgelig opp på samme bar i Frenchmen Street.
Det ble ikke samme opplevelsen denne kvelden, det var alt for åpenbart at saxofonisten var fullstendig dopa og utafor. Han fumlet og blåste, traff ikke tonene og til slutt kutta de mikrofonen hans - de andre bandmedlemmene var åpenbart forbanna! Trist å se han vakle ut...



Men New Orleans var uansett en stor opplevelse, kommer gjerne tilbake hit - men kanskje en gang det ikke er så varmt og fuktig at brillene dugger hver gang man går ut!

PS
Jeg tar tilbake alt jeg har sagt om slanke amerikanere. Her er de så feite at hadde man fettsugd bare noen få av dem kunne man fyrt opp under kjelene på "Natchez" i årevis..... :-)