An den schønen grauen Donau

Vi hadde den smuuudeste avreisen ever.

Masse tid på flyplassen, nervene fullstendig under kontroll.

Fryktelig trist at ikke Mads kan være med på turen, men sannelig deilig at han kjørte oss opp til Gardermoen, da!

Vi begynner å bli skikkelig drevne; styrer skal snus, pedaler vendes inn, luften slippes ut av dekkene, alle viktige ting pakkes i bobleplast, en veske sjekkes inn- den andre går som håndbagasje. Mindre bagasje enn noen gang, nesten skummelt at man kan reise med så lite og klare seg helt fint. Mat og tablets med filmer i sekken, klare for en fin tur til Beograd.

Fit for fight!

Syklene kom fram hele og like fine og vi tråkket de 13 km inn til sentrum. Krysset for første gang Donau, den er SVÆR! Og møkkete!! Begynner å forstå hvorfor det var vanskelig med redningsarbeidet etter båtkræsjen i Budapest...

Ikke mye "An den schønen blauen Donau", der altså.

Vi fant vår airbnb midt i smørøyet i Beograd i det lille området som kalles gamlebyen. Et livlig område på kveldstid!

Et lite problem oppstod etter at vi hadde båret sykler og bagasje opp 4 etasje - det stemte rett og slett ikke med beskrivelsen. Det viste seg selvfølgelig at vi var i feil oppgang, men pytt, det var jo bare å bære alt ned og begynne på'an igjen....

Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere :-)

Kjempestort grønnsaksmarked rett ved der vi bodde, 150++ stands

Vi klarte å forlate byen uten å ha sett så mye annet enn borgen som gir byen navn, Beograd - den hvite borgen. En ganske så forglemmelig by, men vi ga den jo egentlig aldri noen sjanse.....

Tvers over Donau igjen støtte vi på Eurovelo 6-skilting på en vei jeg ikke helt trodde kunne være riktig - en sti utover på dikene langs elven

Starten på Eurovelo 6 i åkeren

Ut i åkeren

Det MÅTTE jo gå galt, Mette tryna i et gjørmehull, var uheldig, tok seg for med hånda og dermed røk håndleddet. Ikke brudd, men kjempevond og ubrukelig.
Krise, turen som nesten var over før den var startet....

(Etterskrift: Å joda, det store beinet i armen VAR brukket, stakkars Mette....)

Vi måtte finne tilbake til hovedveien, over åker og eng, opp en skråning og lempe syklene over autovernet. Der ble vi umiddelbart nesten ihjelkjørt av en bussjævel som tviholdt på retten til å være alene i bussfeltet, millimeterklaring!! Marianne var sikker på at hun skulle bli foreldreløs der og da.

Heldigvis kom vi oss raskt inn på mindre veier.

Mette bet tenna sammen og syklet videre med en hånd. Heldigvis er Marianne sin sykkel bedre egnet for dette, mer oppreist sittestilling og uten bukkestyre.

Ellers skal det sies at serberne er ganske hensynsfulle i trafikken, men veiene er smale og tildels dårlige....

Sånn kom vi oss frem til Smederevo, etter et par punkteringer og veldig varmt vær.

Airbnb'en lå rett over veien for det lokale sykehuset, men vi vendte oss heller til Google og lærte oss hvordan man taper et håndledd. Mette sykler videre med en hånd, hun er beintøff!

Smederovo er også en nokså forglemmelig by med 2 - TO - severdigheter tegnet inn på bykartet. Vi vil nok huske den best for det vanvittige himmelske fyrverkeriet som satte inn om kvelden og natta og det vanvittige flyshowet Serbias flyvåpen satte inn om morgenen. Det er ganske skremmende med 2 jagere som flyr i sirkler rett over hodet på deg...!

Venstrehåndssykling

Dagen etterpå prøvde vi oss igjen på Eurovelo 6, men endte fort i idylliske stier i åkeren igjen og måtte snu. Slikt blir for skummelt for en enarmet syklist. Ble en veldig lang, varm og slitsom dag! 90 km i 30++ grader.

Slitne sykkeldamer

Veiene er variable for å si det mildt, alt fra den herligste, glatteste asfalt der det triller som bare juling til veidekke laget av pukk med bittelitt asfalt som bindemiddel. Enorm forskjell på rullemotstand, noen ganger er det som å få lim under hjulene!
Og så glemmer vi alt vi har lært, glemmer å spise, glemmer å ta pauser.... 

En tung dag.

Noen kule snarveier....

Så utrolig deilig å komme fram til Golubac, en vakker liten by ved en utposning av Donau, med en fin strandpromenade der unger og hunder leker seg og det finnes koselige serveringssteder langsmed.
Lykken med en kald pivo etter en slik tur er nesten ubeskrivelig!

Vertsskapet på Apartement Nana visste ikke hva godt de skulle gjøre for oss og brukte masse tid på å forsøke å frembringe norsk tv :-)

Koselige Apartment Nana i Golubac

Etter flere skikkelige KJØTTmåltider var det deilig å finne en italian style restaurant med pastaretter, yummie! Stedet var eid av de samme som eide leiligheten vi leide.
Veldig hyggelig gest å få sendt en flaske vin til bordet med hilsen verten, sånne småting er trivelige! Ikke fordi vi ikke kunne ha råd til det selv, prisene her er latterlig lave. Vi har enda ikke klart å spise for mer enn 400 kroner tilsammen, med drikke og dessert, kaffe og rakija.

Lykken over å ha overlevd en tung dag :-)

Borgen rett utenfor Golubac hvorfra tidligere herskere kunne rule over elva på et smalt parti

I dag har vi hatt en snill dag, bare 56 km langs Donau på en ganske fredelig vei til Donji Milanovac som også er en nydelig liten "badeby" langs Donau.
Ingen her ved sine fulle fem bader i den elva, men helt greit å sitte å blogge ved bredden :-)

Yours truly. Har fått litt hjelp til alle de flaskene...

Hadde glemt hvor dyrt det er utenfor EU, men i morgen er vi i Romania som er medlem (heia EU!)