En grenseovergang som ikke finnes - og en by som knapt burde....

Kveldsstemning i Donji Milanovac. Jeg ville ikke spist noe de fanger i denne elven, men....

Pussig å våkne opp i lille Donji Milanovac og plutselig befinne seg blant hundrevis av blåhårede gamle - og enda eldre - amerikanere.
I morgentimene har en diger cruisebåt lastet med turister lagt til ved brygga.
De stavrer seg i land og inn i det lille håndarbeidsmarkedet som så behendig har dukket opp i løpet av natta.

I følge verten der vi bor er det eneste de kjøper sprit, sigaretter og batterier på det lokale supermarkedet før de drar videre. I sesongen kan 3-4 slike båter ligge utenpå hverandre ved brygga, så folka her er nokså avslappet når det gjelder turister.
Jeg hilser på en av dem for å høre hvor de kom fra.
Han løper vekk så fort han kan, han trodde nok jeg skulle selge ham en heklet duk fra bestemor... Men Jack fra South Carolina forteller at de er på vei fra Budapest til Transilvania.

Vi får en uventet og veldig hyggelig frokost av vertskapet. Fikk til og med sportstilskudd fra apoteket.
Kanskje som kompensasjon fordi døra gikk i vranglås kvelden før og stakkaren måtte bore seg gjennom døra for å få oss inn. Tror de syntes det var passe pinlig :-)

Hjerteknuser i Donji Milanovac

Vi lar amerikanerne seile videre på sitt flytende hotell og vi sykler videre mot Romania på veldig gode veier, det beste strekket så langt.
At man kan bli så glad i god asfalt!!?

Mad cat lady

Decebalus skuer utover elva på Romaniasiden. 

Det eneste problemet på dette strekket er at vi støter på en del tunneler som er minst like mørke som dem i hin hårde dage på vestlandet.

Ikke så høye i hatten når det suser biler forbi bakfra her

Marianne sykler foran med en mobil med lommelyktfunksjon stukket ned i BH'en og jeg bak med det baklyset jeg var så heldig å huske å ta med hjemmefra, alt går....

Opplyst og lettkledd ungdom

Etterhvert kommer vi til Jernporten 1 - et imponerende damanlegg som kombinerer sluse og kraftverk - digert.
Denne er også grenseovergangen mellom Serbia og Romania, og etter litt dikkedarier er vi over i et nytt land.

Vi støter på en skremmende trafikkert Europavei med lite plass for syklister, men kommer oss helskinnet inn til Drobeta Turnu Severin som viser seg å være en veldig trivelig liten by full av parker og lave bygg.

Vi har en følelse av å ha kommet til et mer konservativt land da Marianne må finne seg i å bli adskillig mye mer beglodd enn tidligere når hun sykler lettkledd inn i byen.
Av en eller annen grunn er de ikke like opptatt av foreldrene.
Språket er forbausende likt italiensk og når jeg påpeker det til damen i butikken sier hun "Neida ikke i det hele tatt" - på italiensk, nesten..

Mange vakre partier langs elva. Smalt i denne delen

Hvis du ler av Equinor og Vy,
se hva bensinstasjonene HER
heter :-)

Vi kunne godt tilbrakt mere tid i Drobeta, men veien kaller!
Heten slår i mot oss når vi entrer syklene igjen neste dag.

Vi har et problem med å finne bosteder langs ruta, rett og slett. Det gjør at veivalget til en stor grad blir bestemt av hvor vi kan finne neste hotell eller airbnb.
Så nå setter vi kursen tilbake mot Serbia i retning Negotin.

Det blir en varm dag med mye hverdagsdramatikk!
Jeg sitter som vanlig og fikler med Garmin - som har enda en av sine dårlige dager -  og når en bil kjører forbi i motsatt retning er han skarve 10 cm fra å fjerne gamle Bjelland fra denne tilværelsen, scary!

Deretter hopper plutselig to katter i vill kamp over et høyt gjerde og forfølger hverandre over veien rett foran oss med noen heftige unnamanøvre som følge.

Høydepunktet var da 3 schæferaktige beist forfulgte oss brølende og glefsende lange veier fra der de holdt til - det var IKKE gøy! Hadde vært fint med noe pepperspray, en stokk eller bare en god gammeldags hagle...

Lunsj i det grønne

Omsider når vi Jernporten 2 - Portile de Fier - en ny grenseovergang mellom Romania og Serbia.
Det er nok et slikt imponerende damanlegg med en kombinasjon av kraftstasjon og sluseanlegg - på begge sider.
Det interessante er at Garmin er totalt uvitende om denne overgangen, den vises overhodet ikke på (det nylig oppdaterte) kartet. Jeg begynner å lure på om det kan være noe sånt gammelt rask fra Sovjettiden da kartene ikke skulle innholde strategiske ting?
Garmin har i alle fall brukt hele formiddagen til å trygle meg om å snu....
Men Google vet heldigvis alt!

Sluser på Serbiasiden

Midt mellom Romania og Serbia får vi anledning til å se en slusepassering. Det er imponerende å se disse skipene som er lange som et godstog manøvrere seg gjennom de smale passasjene.

Grenseovergang

Denne grenseovergangen må forøvrig være den minst trafikkerte i denne delen av verden og det blir nesten litt komisk med 4 stopp, pass, toll, pass og toll igjen.
"Do you have anything to declare..."
Den siste på serbisk side hilste oss med "tusen takk" på norsk og vinket oss videre med et smil :-)

10 km inne på serbisk side venter Negotin - og det var bra, for varmen har slått oss helt ut!
Rommet ligger på en busstasjon og byen - tja..... kanskje vi bare blir på rommet i natt :-)
Her er i alle fall deilig aircondition og gode senger.