1. klasses bestikkelser

Beskjeden parlamentsbygning på skarve 330.000 kvadratmeter.

Vi hadde hørt en del negativt om Buchuresti før vi kom dit, men jeg synes byen var bedre enn sitt rykte.
Kvelden tilbrakte vi i en veldig hyggelig, hipp og cool gamleby der de har alt hjertet, eller kanskje rettere sagt - magen - kan begjære. Et voldsomt folkeliv og masse trøkk!! Etterhvert kom vi på at det faktisk var lørdagskveld, så det var kanskje ikke så rart.

Sjekk fyren på nabotaket.
Vi hadde en del teorier om hva
han holdt på med. Mads mente han tok
albumbilder til Emo-bandet sitt

Byen har en mengde flotte monumentale bygg, ikke bare Ceausescu sitt lille krypinn for nasjonalforsamlingen bygget på byens høyeste punkt.
Problemet er bare at når man ser nærmere etter er alle byggene bare forblendet med tynne steinplater. Bak er det støp og byggestein og mye er i større eller mindre grad i forfall. Rusten pipler fra nakent armeringsjern og murverket smuldrer. Det er et trist syn, men vedlikehold er dyrt!

Vi lurte litt på om det kunne være fluktbilen til Nicolae og Elena
som var "utstilt" utenfor palasset men husker nå at de
fløy avgårde i helikopter den famøse desemberdagen ;-)

Vi brukte omtrent en hel formiddag på å gå rundt palasset til Ceauscescu. Det er omkranset av en høy mur med få åpninger. Området er så digert - det skjære vanviddet i et lite, fattig land!
Vi var inne i den lille fløyen som inneholder et museum, hver etasje er svimlende 20 meter høy. Forfallet er tydelig overalt, både inne og ute...

Og for å toppe det hele driver de nå og bygger verdens største ortodokse kirke i bakgården til presidentpalasset. Om jeg forstod det riktig lå det mye private donasjoner bak dette. Godt å se at det fremdeles finnes rike mennesker som prioriterer korrekt i et fattig land...

Leilighet i 7 etasje, det samme opplegget 
med syklene; En og en i en knøttliten heis

Overalt er det rent og ordentlig, det er søplekasser overalt og bikkjemøkk plukkes opp. Sånn var det i Serbia og Bulgaria også, her er det mange som hadde hatt noe å lære. Bilistene er hensynsfulle, stopper for fotgjengere og slipper syklister pent fram.

Romania er åpenbart et fattig land, og det er mye som ikke er slik vi er vant til. For eksempel er det å få kjøpt en togbillett ikke rett frem, selv på byens hovedjernbanestasjon. Språkkunnskapene er minimale og serviceinnstillingen enda mindre, så når man da plager dem med spørsmål om SYKLER er det ikke mye hjelp å få!
Da er det veldig behagelig at det dukker opp en underlig skrue med dårlige tenner og brei londonaksent som hjelper til og forklarer det hele. Vi skjønner selvfølgelig litt for seint at han er en sånn bondefanger som lever av å hjelpe turister, enten de vil det eller ikke.
Men akkurat i dette tilfellet var det ganske bra, for hvordan skulle vi vite at den eneste måten å få med syklene på er å bestikke en togkonduktør til å akseptere at de står der folk går av og på. Dette og mer forklarte vår nye venn oss. Han var ellers veldig godt kjent på veiene rundt om i Europa, hadde kjørt mye rundt der. Jeg lurte på om han kanskje kjørte trailer eller noe, men forklaringen var at hadde venner som ofte hadde behov for å få fraktet en bil fra f.eks Sverige til Romania så da reiste han og hentet den...

Vi fikk omsider billettene våre på 1. klasse med påkrevet plassreservasjon og alt.
Vår venn snakket med konduktøren og hjalp oss ombord etter å ha satt opp verdens tristeste ansikt over betalingen som han synes var helt under pari.
Toget så ut som noe de hadde funnet på diverse sidespor i historien, men det kom nå avgårde som det skulle. Vognene var av den vanlige typen med et lite inngangsparti med toalett og dør inn til stor, åpen kupe. Ute i inngangspartiet stod det, i tillegg til syklene, en haug med mennesker som tydeligvis ikke hadde plassreservasjon, men som antakelig kom avgårde på samme måte som vi fikk med syklene - ved å "snakke med" konduktøren.

Det skal være en kjempestor musikkfestival i Constanta
mens vi er her. Blir egentlig litt smigret over at de tror
at vi gamle er her pga DEN :-)

En kar installerte seg like godt inne på do med sine flasker og sigaretter og gikk bare høflig ut hver gang noen trengte å bruke den.
De få kronene ekstra det kostet på 1. klasse var vel anvendte penger, her var det i alle fall antydning til aircondition og det var bra i heten. Jeg syntes synd på dem som stod sammen med syklene, trangt og varmt. Vi er fanden så privilegerte!

Vi kom oss frem til Constanta og trillet avgårde til en BnB vi fant på booking.com. Ble tatt superhyggelig imot av paret som driver stedet og budt på øl og snacks og hjemmelagde, stekte aubergineskiver med ost. Hun er polsk, men snakker mest italiensk etter å ha bodd lenge i Italia. Så da får vi brushet opp italiensken litt også.

Når det gjelder det med å bli tatt vennlig i mot er det en merkelig greie i disse landene; Man ser sjelden et smil og viljen til å hjelpe deg er stort sett liten.
(Selv om vi har opplevd det motsatte også, se forrige innlegg)
At du opplever lite vennlighet eller hjelp på f.eks jernbanestasjoner og butikker har jeg begynt å vende meg til. Men at det samme gjelder på restaurantene og andre steder der de direkte lever av turistene er underlig.  Leppa henger ned så det er en gru. Det er så gjennomført at det må være en kultur for dette.

Er norsk. Blir liksom ikke helt fortrolig med kassesalg
av Tuborg på bensinstasjonen 

Her i Constanta bygges det ENORMT langs strendene; hoteller, ferieleiligheter, barer, restauranter. I dag syklet vi langs 15 km sammenhengende bebyggelse av denne typen, MASSE nytt er under oppføring, det må kunne romme flere hundre tusen i høysesong.
I mitt stille sinn tenker jeg at skal de tiltrekke seg turister fra andre deler av Europa må de gjøre noe med serviceinnstillingen sin. Jeg tenker ikke på sånn overflatisk liksomhyggelighet, men det skal da vel ikke være slik at du føler deg uvelkommen...?

Men nok negativt snakk - vi har det fint her i Constanta. Nå skal vi snart bort i gamlebyen og spise middag, velkomne eller ei.

Stranda "vår", fikk litt sånne IS-assosiasjoner :-)