Bienvenidos a Colombia!

20-23.desember 2017
Sitter på terrassen på leiligheten vår her i Cartagena. Klokken er litt over 6 om morgenen og det er lille julaften. Bare de gamle er våkne, ungdommen sover.
På denne tiden er det behagelig svalt å sitte her. Suset fra bølgene nede på stranda forsterkes mellom bygningene i store komplekset. Bassengfolka snakker lavt seg i mellom mens de jobber med å klargjøre de store bassengområdene før dagens innrykk.
Det er merkelig å tenke på at det er lille julaften, det er liksom ikke basseng, strand og varme som er assosiasjonene.
De superglorete juletrærne og reinsdyrene (!) som står rundt omkring gjør liksom ikke susen de heller.

Flyet til Frankfurt var en halvtime forsinket ut fra Gardermoen og det spiste opp for mye av transfertiden vår.
Det endte med at vi; Mette, Mads, Oskar (kjæresten til Marianne) og undertegnede - samt en skokk andre nordmenn løp som hodeløse høns gjennom de uendelige gangene på Frankfurt terminal 1 for å komme oss til gaten for Bogotaflighten. VI nådde flyet, men det gjorde selvfølgelig ikke bagasjen.
Turen over til Bogota gikk i en litt skuffende liten Airbus A340. Jeg stod og siklet på alle de svære jumboene og 2-etasjes Airbusene som var linet opp ute på flyplassen, men ikke denne gangen heller...
Men turen var bra den, Lufthansa stelte godt med oss og med min sedvanlige fly-insomnia fikk jeg med meg ca 4 1/2 film.
Fikk i alle fall glede av mine nyinnkjøpte støydempende høretelefoner, kjøpt inn for reisen.
Et sted underveis stilte vi klokka 6 timer tilbake, likevel var det bekmørkt når vi svingte inn over Bogota.
Det ble mye surr på flyplassen pga den manglende bagasjen og ventetiden ble lang for Marianne som stod i ankomsthallen og trippet. Hun har vært her som brigadist for Latinamerikagruppa siden august og skal være vår tolk og guide på dette ukjente kontinentet og -landet.
Men endelig kom vi oss igjennom og Marianne og Oskar fikk more publikum storlig med en heftig gjenforeningsscene - som tatt rett ut av "Love actually".

Vi fikk oss en kort natt i en Airbnb leilighet i Bogota. Marianne hadde sjekket inn på forhånd, handlet inn og laget quesedillas - vår første smak av det colombianske (egentlig mexicansk, visstnok) kjøkken, digg!

Quesedillasparty

Grytidlig neste morgen bar det videre med innenriksflight til Cartagena ute ved kysten.

Etter å ha innlosjert oss i en ny Airbnb leilighet i La Boquilla - en tynn landtunge ut mot havet - var det ut for å shoppe klær, toalettsaker osv. Men slitne som vi var etter reise og lite søvn var liksom ikke "kjøpegleden" på plass. Her som man skulle utnytte til fulle den erstatningen man har krav på i henhold til reiseforsikringen ender man opp med en skarve shorts, flip-flopper, en skjorte og tannbørste. Dårlig uttelling! :-)

I steikvarmen henger ikke hjernen med, det hjelper ikke å være forkjølet heller - alt går tregt som sirup. Man kan formelig kjenne hvordan tankene bare sleper seg omkring oppunder topplokket.
Og i den omtåkete tilstanden disse stadige angstsjokkene; hvor er passet, hvor er mobilen, hvor er lommeboka, hvor er passet, hvor er sekken, hvor er lommeboka, hvor er sekken, hvor er....

Vi (i alle fall Mette og jeg) fikk oss en høyt påkrevet rolig hjemmekveld og en ordentlig natts søvn og var fit for fight neste morgen for en båttur til en øy utenfor Cartagena.

Så venter vi da....

Ting er vel ikke så gjennomorganisert her som hjemme og vi fikk en første forsmak på colombian time - "ahorita"=nå, straks, veldig snart....
Selv om avreise er kl 09:30 er det helt greit å la folk sitte i båten en times tid mens man jakter på den som kan fylle den siste ledige plassen. Det måtte noen hissige argentinere til for å piske turen i gang.

Strandliv er vel ikke akkurat prio en for meg, men det var en artig opplevelse å komme ut dit. Et yrende folkeliv, flott strand med blå, varm sjø. En masse mas fra alskens kremmere hører med; is, kokosnøtter, krabber, smykker, massasje, leketøy, andre skalldyr, drikke, leie vannscooter, bli slept rundt på tube osv osv. Etterhvert blir man ganske immun og lar humla suse.
Ganske deilig å bare sløve i skyggen under et bambustak og nyte sitt livs første pina colada servert i en hel ananas.

Sløving....

Badefryd

Hjemturen ble en fuktig opplevelse i kraftige bølger. Jeg kjente på at det var helt greit å ha litt erfaring med slike våte båtturer fra hytta, og her er i alle fall sjøen som slår inn i båten varm. 2x200 hester på hekken driver båten raskt fram, men det er ikke helt tillitsvekkende at vi støtt må stoppe for å dra (!) i gang en av motorene.

Det går unna!!

Båtgutta sparer ikke på kruttet og gir full gass, de columbianske jentene som sitter foran hyler, først av fryd - senere i skjær skrekk og kaster fortvilte blikk bakover med bønn i blikket.
Mette, som ellers blir sjøsyk av å SE havet, frydet seg merkelig nok.
Stirred AND shaken og søkkvåte kommer vi oss tilbake til Cartagena havn der velstanden florerer - i ganske skarp kontrast til resten av byen.

Bagasjen var på flyplassen som avtalt. Godt å se den igjen - fint når ting funker.

Vi bor et stykke utenfor sentrum og benytter oss flittig av de små gule drosjene som det tilsynelatende finnes uendelige mengder av. Taxi er billig, sikkerhetsbelter er fraværende og 5 passasjerer i verdens minste Kia er helt på sin plass.
Trafikken er slik at jeg er UENDELIG glad for at vi aldri bestilte den leiebilen og ikke har jeg tenkt å gjøre det seinere heller!