Bjelland oppsøker nye land i sør-øst-Asia

Blomstene i dammen utenfor hotellet

Jotun is everywhere - også i Angkor Wat

Dagen i går var ganske lik den foregående, skal ikke kjede dere så mye med den.

Varmen steg og det samme gjorde tempoet.

Det har dannet seg en gruppe forrest som liker å tråkke på noe skikkelig. Blant dem en nordmann dere kjenner som ikke ER så glad, men som føler på presset…

Man føler seg som litt av en celebritet når vi feier igjennom de små landsbyene langs veien.
Thaier sykler for det første ikke, i alle fall ikke folk under 80 (tilsynelatende) Og vi skiller oss jo ut for å si det mildt, vi storvokste, bleke «faranger» i sykkelutstyret vårt.

Risdigg i bananblad

Farang er uttrykket for utlending – i følge Rit er det en slags forkortelse; F for France, A for America, R for Russia osv…

Når lokalbefolkningen ser oss, slipper de det de har i hendene og små og store vinker og roper «Hello» , evt «bye-bye» og smiler så bredt at bare ørene holder igjen munnvikene.

Foreldre løper inn i huset og henter de små og stiller dem opp slik at de kan se og vinke til raringene som passerer J Jeg er sikker på at de undres på hvor i all verden vi skal hen midt i den verste ettermiddagsheten – og hvorfor det haster så voldsomt?

Team Thailand. Til venstre Rit, deretter han jeg aldri husker navnet på
(sjåfør og snopfikser) mr. Black himself sjåfør, fotograf),
mr Tao (sikkerhetsmann og hare) og
mr. Nodd (sweeper - sørget for at alle kom med)
Mr Nodd viste seg å være sønnen til mr Black uten at det var noen
sjenerende familielikhet) Til sist en linselus og slyngel.

Jeg liker Exodus sin tankegang om å handle lokalt. Det støtter lokalbefolkningen litt og det gir oss sjansen til å smake på lokale frukter og snacks. I går hadde f.eks gutta handlet to nye typer godteri som begge var grillet i bananblader – den ene var en slags pudding og den andre søt, fet ris med noe søtt i midten. Godt og spennende, men neppe den typen sikringskost min mor ville anbefale!

Vi tok farvel med hele det thailandske teamet (minus Rit) før middag, det var litt vemodig. Dette er herlige folk, så blide og hjelpsomme, dødsproffe og samtidig fulle av latter og moro.  De har virkelig gjort alt for at dette skulle bli en fin tur for oss.

Gordon Gekko, påtruffet på et tre i en restaurant før grensen til Kambodsja

Kvelden ble som vanlig avsluttet med middag – og som vanlig med et utall retter spredt utover bordet. Suppe, stekt ris, stekte nudler, sursøte grønnsaker, kylling og biffkjøtt går igjen i ulike varianter. Vanligvis har vi også fått fisk i currysaus. Når jeg kommer hjem skal jeg lære meg å lage sånne thai-supper. De ser ganske tynne ut, men du verden som de smaker!!

På vei inn i Kambodsja

Midt i hotellrestauranten var det en karaokescene som var mye brukt under og etter måltidet.

Det var en thai som feiret bursdagen sin og alle bursdagsgjestene ga sitt sangbidrag i tur og orden til full jubel fra de andre gjestene – uansett nivå (som for øvrig var SVÆRT variabelt). Thaiene har en voldsom forkjærlighet for smørsangere som synger ballader med stor og skjelvende innlevelse.

Pga inntak av ørlittegrann for mange Singhaer av den store sorten var veien rask til et par Margueritas og Gin Sling og dermed var det bare med et nødskrik at jeg klarte å komme unna å være med på å synge «Mama Mia» på karaokescenen.

Jeg har ellers en usedvanlig vond opplevelse fra en felles avsynging av «La det swinge, la det rock’nroll» i en restaurant i Istanbul for mange år siden.. En fyr kom bort til meg etterpå og sa: «Norwegians are very good singers!» «Takk», svarte jeg. «I did not mean it» sa han og gikk…
Det stikker dypere enn all verdens Margueritas

Men skotske Roona og norske Torund tråkka til de, og høstet stor jubel for det J

Vi passerte grensen til Kambodsja i morges. En ganske omstendelig affære med emigration fra Thailand og immigration til Kambodsja. Utreisedokumenter og innreisedokumenter skal fylles ut og kontrolleres og en MENGDE stempler skal stemples!!!

Helt alminnelig familietransport i Thailand og Kambodsja

Det var en utrolig livlig trafikk over grensa av all slags køyregreier; Alt fra kjerrer i alle slags størrelser og utforminger til digre trailere i en endeløs kø. På begge sider var det svære markeder, ifølge Rit er det her man kan få alle kopivarene til en billig penger; klokker, briller, vesker og klær fra de flotteste «merkehusene»

Veiskilt i Thailand

På Kambodsjansk side ble vi plukket opp av en buss som fraktet oss til Siam Reap, byen ved Angkor Wat. Landskapet er ganske så likt det på thailandsk side, men det var mulig å se at vi var kommet til et fattigere land. Det synes i alle fall som om de aller fattigste er verre stelt her enn i nabolandet, vi så aldri sånne fillete skitne, halvnakne unger der. Men det hører tross alt til unntakene og folk er like blide og imøtekommende her.

Sånn ble bagasjen vår fraktet over grensa. Spør ikke meg om hvordan formalitetene foregikk!?

Det er mange måter å ta med seg ungen på jobb!

Den lokale valutaen heter rial, men i praksis er den nasjonale valutaen US Dollar. Du betaler i dollar og får dollar tilbake pluss noen rial i vekslepenger – underlig …!

Vi har vært ute og syklet litt rundt Angkor Wat området i ettermiddag, i morgen skal vi besøke det på ordentlig. Jeg hadde en ide om at dette ligger inne i en jungel, men det er nok en stund siden - og kanskje litt næret på Lara Croft og "Tomb Raider". Det er en STOR by som har vokst opp rundt tempelseverdigheten – mer om dette i morgen

"Bensinstasjon" Bensinen selges i litervis fra brusflasker. Slike utslag finnes overalt, bensinstasjoner er sjeldne

Traff denne karen på do.
Likte meg ikke så veldig godt før jeg fant ut at
han var steindød.....

Et lite utvalg kambodsjansk øl - sånn til å begynne med!