Kontraster: Palasser og "the killing fields"

Fra minnemonumentet i Choeung Ek

Nok en dag full av kontraster her i Kambodsja og Phnom Pehn.
Vi startet med en tur til det kongelige palass. Som alle palasser er det stint av gull, sølv og edelstener, vakre bygninger og flotte parkanlegg - og kanskje ikke så veldig interessant i lengden.
Det mest interessante er egentlig hvordan dette (i alle fall det meste) kunne bestå gjennom borgerkriger og Røde Khmers herjinger på 70-tallet.

Apekatt i jernpaleet - frekk type, tok tak i objektivet med
begge hender og stirret fascinert inn i det 

Franskmennene har satt mange spor etter seg - også i palasset. Kambodsja var jo fransk koloni fra 1863 etter at de ba Frankrike om hjelp for ikke å bli oppslukt av nabolandene. Det gir sånne små vittigheter som at midt inne på området står en heller malplassert jernbygning. Denne hadde Napoleon III fått laget til seg selv, men det sies at hans frue ikke likte den.
Hva gjør man med en bygning der alt er merket med "N"?
Jo man gir den den til kong Norodom som pent måtte innlemme den blant palassets andre bygninger. Der har den stått siden og er i dag mest brukt av apekatter.

Napoleon med Norodomhode

En annen morsomhet er den flotte rytterstatuen.
Den forestilte i utgangspunktet Napoleon og franskmennene hadde egentlig tenkt å ta den med tilbake til Frankrike.
Det viste seg vanskelig fordi den var laget av så skrøpelig materiale, betong(?)
Løsningen ble å hugge hodet av den og erstatte det med kong Norodoms vakre ansiktstrekk - så der sitter den kambodsjanske kongen den dag i dag og svinger så kjekt sin napoleonshatt :-)








OK, da ETT bilde fra palasset: Det kongelige seremonirom. En storslått hall som kun brukes ved STORE begivenheter, som for eksempel at den vietnamesiske statsministeren er på besøk - slik han var i dag

Det kongelige seremonirom

Litt Kambodsja trivia plukket opp fra vår guide, Mr. Rana - han var ikke mye optimist, særlig med hensyn til den eventyrlig utbredte korrupsjonen...:

- Det koster 95$ å ta lappen på en kjøreskole, 160$ å få den i posten
- Skal dine barn få en ok skolegang må de gå på privatskole. Går de i offentlig skole avhenger resultatene av hvor mye læreren får betalt på siden
- Phnom Pehn MYLDRER av luksus-suv'er; Toyota Landcruiser, Lexus, Ford Explorer, Range Rover, Audi. Når du ser en slik vet du at det dreier seg om en offentlig ansatt
- Kina finansierer mye veibygging (en slags krigserstatning etter Røde Khmer "blunderen") , halvparten av pengene går i lomma på de statsansatte og finansierer bl.a. bilene nevnt over pluss luksusboliger etc... Resultatet er det guiden kaller "tofu roads", veier som holder i 2 år og deretter er like dårlige
- Gjennomsnittlig levealder er 60 for menn, 65 for kvinner. En flaske cambodian whisky koster en drøy dollar...
- Helsevesen er dyrt, men man kan kjøpe alle medisiner på apotek - om man har råd. Tenk deg at du bare har råd til en to-dagers antibiotikabehandling ved en alvorlig infeksjon...
- 50% av alle bryllup er arrangerte og mannen betaler medgift til sin kone og flytter inn i hennes familie.
- Det finnes ingen offentlig transport i Phnom Pehn, bruk tuk-tuk og taxi!
- Guidens svigermor jobber som smugler, hun smugler kaffe fra Vietnam.
- Tekstilarbeidere, den viktigste eksportindustrien, tjener 100$ i måneden




ADVARSEL! Under følger en liten historieleksjon med noe ubehagelig informasjon. Orker du ikke slikt får du stoppe her....


THE KILLING FIELDS

Så var tiden inne for en vandring i en MEGET spesiell epoke i nyere Kambodsjansk historie...
En historie som overgår det meste jeg har hørt om i sin fantastiske råskap, brutalitet og direkte ondskap - Røde Khmers herjinger fra 1975 til 1979.
Det vil bære for langt å forsøke å forklare hvordan Røde Khmer kom til makten. Ikke forstår jeg alt og kambodsjansk historie er nokså forvirrende.
Utgangspunktet var i alle fall en miks av Khmer-folkets nasjonalisme og rasisme, blandet med hat mot franskmenn og kolonivelde, hat mot amerikanerne som bombet Kambodsja for å ramme viet cong i Mekongdeltaet (men som selvfølgelig rammet sivilbefolkningen like mye), hat mot Thailand og særlig Vietnam som gjennom tidene hadde utbyttet og okkupert landet, en blodig borgerkrig mellom kommunistene og det høyreorienterte Lon Nol regimet osv osv.
Resultatet var i alle fall at Røde Khmer overtok makten 17. april 1975, da marsjerte de inn i Phnom Pehn til jubel fra folket.
Dagen etter brøt helvete løs: Phnom Pehn og alle andre store byer ble tømt for folk under påskudd av at amerikanerne kom for å bombe dem. Alle ble jaget ut, ikke engang sengeliggende pasienter på sykehusene ble spart. I virkeligheten ble befolkningen drevet ut på landet for å drive jordbruk, alt skulle starte på nytt - det var "År Null" i "Broder 1", Pol Pots hode.

Folk ble satt til å jobbe steinhardt i kollektiver under umenneskelige forhold, 17 timer i døgnet. Familier ble splittet, menn og kvinner bodde separat og barna ble tatt fra dem for å fostres opp av partiet. Angkar, "organisasjonen", styrte ALT fra forplantning til død.
Røde Khmer drømte om et samfunn med EN klasse - bondeklassen, alle andre klasser skulle avskaffes. Derfor satte de i gang klappjakt på alle med utdannelse, akademikere, lærere, leger, helsepersonell, prester og munker, offiserer. Ikke bare de mistenkte selv, men hele deres familie skulle utryddes. "Skal man fjerne gress må man fjerne røttene også, ellers gror det tilbake" var tesen - ingen skulle kunne komme tilbake og hevne seg.
I tillegg ble en rekke minoriteter hardt utsatt, muslimer, vietnamesere og kinesere. Andre utlendinger ble heller ikke spart for de kunne reise til sine hjemland og fortelle hva som skjedde.

Forhørsrom i Tuol Sleng, gulv og vegger er fremdeles
flekkete etter alt blodsølet...

De mistenkte i Phnom Pehn ble først ført til Tuol Sleng (S21), en tidligere barneskole som ble gjort om til tortursenter og konsentrasjonsleir. Det var åpenbart viktig å få torturert frem tilståelser av fangene - for ordens skyld. Med den behandlingen de fikk tilstod de selvfølgelig all verdens;  de hadde jobbet for CIA, KGB, stjålet mat, motarbeidet revolusjonen, utført diverse kriminelle handlinger osv.

Piggtråd foran alle åpninger så fanger ikke skulle
hoppe ut og begå selvmord.

Alt ble nøye dokumentert, alle fanger hadde en egen mappe med bilde, "cv" og tilståelse. En tilståelse jeg leste gikk på at en gruppe hadde stjålet kokosnøtter om natten. Det var ikke fordi de var sultne, selvfølgelig, ingen led nød i dette agrarkommunistiske "paradiset". Nei, det var fordi de var kontrarevolusjonære og ville gjøre folk trøtte slik at de jobbet dårligere på dagen og dermed motarbeidet Angkar sin visjon!!


Etter tilståelse ble de holdt fanget under umenneskelige forhold, lenket sammen 10 og 10 på gulvet i et klasserom inntil de på nattestid ble fraktet på lastebiler ut til Choeung Ek og henrettet på primitivt og grusomt vis.
Opprinnelig hadde Choeung Ek vært en kinesisk gravplass. Den lå litt avsides til, få mennesker bodde i nærheten, så den egnet seg ypperlig til formålet.

Noen utgravde massegraver

Ammunisjon var kostbart og skulle ikke kastes bort på revolusjonens fiender så avrettingene skjedde med bambusstokker, økser og kniver. Fangene måtte knele bakbundet og med bind for øynene foran en grop og ble der slått i hjel før de ramlet ut i gropen. Kjemikalier ble helt over likene, dels for å dempe lukt, dels for å ta livet av dem som ikke allerede var døde.

Guiden demonstrerer bruk av palmegrein...

Små barn og deres mødre havnet hulter til bulter i gravene - vi fikk høre så mange grusomme og hjerteskjærende detaljer om hvordan dette foregikk, det egner seg ikke på trykk...

I en grav fant de likene av vietnamesiske krigsfanger, alle manglet hode. Disse var blitt halshogget ved hjelp av palmegreiner som har en veldig skarp, sagtakket kant, det sies at det tok 6-7 minutter pr fange...

Dette var EN av de beryktede "killing fields". Bare her fant de 129 massegraver. Noen få av dem, med tilsammen 8945 lik, ble gravet ut og hodeskallene deres er samlet i et slags minnesmerke. Resten av ofrene ligger fortsatt begravet. Guiden fortalte at de hadde funnet 343 killing fields rundt om i landet med tilsammen nesten 20.000 massegraver.

Rester av et plagg kommer opp av bakken

Beinrester og tenner...

Grunnforhold og regntid gjør at likrester stadig kommer frem fra jorden; bein, tenner og rester av klær synes mange steder. Vi gikk og vandret blant slike uhyggelige levninger, det føltes ganske rart og litt respektløst å tråkke rundt over dem...






Vietnameserne gikk til slutt inn i 1979 og jaget Røde Khmer ut.
Da hadde allerede ca 1,7 millioner mennesker blitt henrettet på killing fields - 1/5 av befolkningen! Ytterligere 1,3 millioner døde som følge av sult, mishandling og sykdom. Dette er tall som FN kommer med - og som er fullstendig ufattbare!!!
Og enda mer ufattelig er det at i det kompliserte politiske landskapet i Kambodsja finnes fremdeles de røde kadrene i ledende stillinger i samfunnet. Bare noen ytterst få av lederne i Røde Khmer er blitt stilt for retten, og kun en, "Duch" - sjefen for Tuol Sleng, er blitt dømt. Han sitter i husarrest under luksuriøse forhold.

Dette er røttene som måtte graves opp slik at det ikke grodde til igjen - også barna måtte tas av dage
Bildene i Tuol Sleng gjorde sterkt inntrykk.....