mandag 12. juni 2017

Laigueglia

Leketøy for livets glade gutter og jenter på havna i Spotorno







I dag er det en uke siden vi syklet avgårde fra Malpensa.
Det virker himla lenge siden!
Vi kom oss til slutt frem til reisens mål - Laigueglia - etter et par tøyseetapper langs kysten her;
Fredag: Varazze - Spotorno
Lørdag: Spotorno -Laigueglia


Utsikt fra hotellet i Spotorno
På den ene siden er det veldig kjekt å være fremme. Selv om vi har mange fine dager foran oss er det likevel litt vemodig at selve sykkelturen er over.

Mekkepause
Jeg slår meg selv på kjeften om igjen og om igjen - jeg snakker jo alltid om hvor gjerne jeg skulle hatt et sted her nede. Et sted som var vårt eget og som vi kunne vende tilbake til, et sted der man kjente omgivelsene, folka, butikkene osv.




Men når det kommer til stykket er det jo sykkelturene som virkelig har gitt de største inntrykkene - det å være underveis og se steder og landskaper forandre seg. Man opplever og sanser alt rundt seg, lukter, lyder, vær. Man kan stoppe opp akkurat hvor det passer samridig som man har skikkelig rekkevidde.
Uten bil er man veldig fri - vet ikke hvor mange ganger vi har sagt underveis: "Å, jeg er SÅ glad vi ikke har bil her!" Italienske byer  er sjarmerende, men ofte fryktelige å ta seg frem i. Husker en italiener vi traff utenfor Firenze en gang som sa at det var bare GALE mennesker som begir seg inn i Firenze med bil! De gamle bydelene ble ikke akkurat dimensjonert for 4-felts veier....
På sykkel kommer man seg frem, litt sånn mot kjøreretningen, gjennom noen fotgjengerfelt, over en havnepromenade osv.

Laigueglia
Vi kom frem til Laigueglia tidlig lørdag. Litt seinere kom våre gode venner Mette og Trygve med tog fra Nice.
Vi skal kampere sammen her i byen nesten en uke i et helt topp leilighetshotell vi fant på booking.com, Hotel Recidence Laigueglia Det kan trygt anbefales om noen har tenkt seg hit!
Tipp topp liten leilighet med alt man trenger.
Laigueglia er en veldig trivelig småby som har alt, akkurat passe stor for en liten ferie.


På kollen over Laigueglia ligger Colla Micheri der Thor Heyerdahl tilbrakte store deler av sitt liv og hvor urnen hans også er begravet. Han bidro i sterk grad til å restaurere denne lille middelalderlandsbyen til å bli den lille perlen som den er i dag.

Glimt frra Colla Micheri



























4 kommentarer:

  1. Det er fantastisk å være på sykkeltur! Verdens beste ferie. Vi liker også det forutsigbare, man har en cirkarute og så stopper man et sted når det er på tide å gi seg for dagen. Vi har sykla mange ganger i Frankrike, ulike steder, og syntes det var topp. Men så arva vi litt penger og plutselig eide vi et sted. Vi setter nå pris på det kjente, at vi kjenner bakere, spisesteder, småbyene osv. Og ikke minst at vi treffer "kjente" på byen: naboer, håndtverkeren, andre skandinaver, at vi blir gjenkjent på baren og i butikken. Det er litt stas. Men det er hele tida noe nytt å oppdage, noe nytt å lære.
    Kos dere med slaraffenlivet, det blir vel plass til noen småturer innimellom ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ser jo saken fra den siden og. I dag har vi hatt småturen fra helvete, følg med, følg med :-)

      Slett
  2. Sykkelen er et fantastisk framkomstmiddel. Ingen annen maskin kan forflytte deg så langt med så lite energi-input. Ble det Cyclocross-sykler på dere? Ole Christian

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, flesket til med Cannondale cyclocross. Fine sykler! Men de har jo sine utfordringer som alle andre sykler. Blir nok en dreven sykkelmekaniker etterhvert!

      Slett

Takk for kommentar!
Husk at du ikke MÅ være pålogget noe som helst for å kunne kommentere, velg eventuelt bare "Kommenter som Navn/Nettadresse" og skriv inn navnet ditt.
Alle bilder kan klikkes på for STOR størrelse!